Hovedinnhold

- Ingen avgjørelse om datalagringsdirektivet før valget

OVERVÅKER: Det kan bli mer overvåkning i Norge dersom datalagringsdirektivet går gjennom. Men det får du ikke vite før valget er over. Foto: Scanpix
OVERVÅKER: Det kan bli mer overvåkning i Norge dersom datalagringsdirektivet går gjennom. Men det får du ikke vite før valget er over. Foto: Scanpix
(VG Nett) Det har blusset opp i debatten rundt det kontroversielle datalagrinsdirektivet. Men Regjeringen kommer ikke til å gjøre noe før valget.

Denne saken handler om:

Dette lagres

  • Abonnentnummer og registert bruker for telefoni
  • Navn, adresse, telefonnummer på brukere av IP-telefoni, e-post og internett-tilgang
  • Navn, adresse, telefonnummer samt informasjon om IP-adresse for brukere av internett
  • Lokasjonsdata om mobiltelefoner.
  • Data om oppringer og mottager av telefoni, mobiltelefoni og IP-telefoni
  • Metadata om kommunikasjonsformen, data om utstyret brukt i kommunikasjonen.
  • Dato og klokkeslett for kommunikasjonen. Start- og sluttid for samtaler. Dato og klokkeslett for bruk av internett, e-post og IP-telefoni.

Kilde: Wikipedia

Dersom du venter på klare konklusjoner fra regjeringen i saken om det kontroversielle datalagringsdirektivet må du vente til etter valget. Før det skjer fint lite i saken.

- Regjeringen kommer til å ta den tiden vi trenger. Jeg kan ikke si at den saken blir avgjort før valget, sier statssekretær Guri Strørvold i Samferdselsdepartementet til VG Nett.

En bloggaksjon som startet opp i går får nå oppmerksomhet også på regjeringsnivå. Via Twitter og en bloggstaffett spres budskapet om hva datalagringsdirektivet skal gjøre, og klare signaler fra politikerne etterlyses.

- Det er et veldig viktig og prinsipielt direktiv vi trenger å få kartlagt. Vi ser at direktivet kan ha alvorlige konsekvenser for personvern og telekombransjen, sier Størvold til VG Nett.

- Derfor er vi glade for bloggdiskusjoner.

Hos Datatilsynet er tonen noe skarpere. Også der kommer ønsket om klarere signaler fra de ulike politikerne frem.

- Det er en vanskelig sak og en som kan vise forskjeller mellom partiene, sier seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet til VG Nett.

Leserne diskuterer:- Internett er under angrep!

Hun mener det er tegn på at den kontroversielle saken drøyes til valget er over.

- Vi har fått litt inntrykk av at den ligger og venter på at valget skal bli ferdig, sier hun.

Les også:Persondata skal slettes etter tre uker
Les også:- Må lagre all datatrafikk

Hos Datatilsynet er det klar tale om hvilke konsekvenser dette direktivet kan få, dersom det innføres i Norge.

- Datatilsynet har gått veldig tydelig ut og sagt at dette er et dramatisk personvernbrudd.

Mye av forskjellen ligger i det prinsipielle rundt innsamlingen av datagrunnlaget.

- Man samler på noe i tilfelle det skulle bli etterforsket, sier Helmers. Slik dataene lagres i dag, er formålet et helt annet.

- Det man lagrer nå har en hensikt, som fakturerer eller betaling for en tjeneste man har solgt eller man trenger det for å administrere systemet.

Hos samferdselsdepartementet ser de også at det ikke er bare enkelt å iverksette et slik direktiv.

- Sett fra vårt ståsted ser vi klart flere ulemper enn fordeler, da vi er opptatt av telekombiten, personvernet og ytringsfriheten. Men vi hører jo argumentene fra politi og justissiden at det kan oppklare alvorlig kriminalitet, sier Størvold til VG Nett.

Les også:Personvernkommisjonen mot datalagring
Les også:- Norge kan slippe datalagringsdirektivet

Datatilsynet på sin side mener datalagringsdirektivet ikke gir nok fordeler til å kunne rettferdiggjøres.

- Vi vil ikke et politiet ikke skal ha mulighet til å etterforske, men datalagringsdirektivet er å snu ting på hodet fordi man tar ting man vanligvis ikke hadde lagret i tilfelle vedkommende har gjort noe galt, sier Helmers.

- Dette er ting vi har spurt om, ting vi mener må ha sin politiske avklaring.

Pågående debatt

Direktivet har hatt et langt liv i EU, og vært ventet i flere år. Likevel er det ikke tid til å gi et klart svar fra regjeringsnivå før etter valget.

- Direktivet ble vedtatt i EU i 1996, så debatten har vart en stund. Vi har avventet endelig behandling av direktivet inntil EF-domstolen avsa dom i sak som Irland klaget inn om rettsgrunnlaget for direktivet, forklarer Størvold til VG Nett.

- Dommen kom i februar i år. Regjeringen vil nå ta stilling til om direktivet er EØS-relevant, og dernest om vi vil aksepterer å ta det inn.

Les også:- Vi vil ikke ha overvåkningssamfunn
Les også:Ber Navarsete stoppe forslag om datalagring

I løpet av tiden direktivet har levd i byråkratiet, har manges oppfating av den endret seg. Med årene har det gått opp for stadig flere at datalagringsdirektivet er mer omfattende enn man trodde i utgangspunktet.

- Jeg tror det er vanskelig for mange, vanskelig å overskue. Den første debatten var litt på nivået at dette er omtrent det samme som man hadde, forklarer Helmers.

- Etter hvert skjønner man at det er en endring, at man lagrer mer enn før.

Et eksempel er lagring av adressater som sender e-post til hverandre. Slik informasjon lagres ikke sentralt i dag, kun hos de enkelte personene og e-post-tjenestene.

- At for eksempel journalisten i VG har sendt e-post til den og den personen. Innholdet er ikke kjent, men informasjonen om kommunikasjonen sier jo noe, sier Helmers.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Teknologi

Se neste 5 fra Teknologi