Hovedinnhold

- Bruk GPS til å spore demente

MOTTAKER: Stortingets Helse- og omsorgskomité, representert ved Jan Bøhler (Ap), Inge Lønning (H), Laila Dåvøy (KrF) og Harald T. Nesvik (Frp), fikk overlevert rapporten "Fremtidens alderdom og ny teknologi" onsdag. (Foto: Nard Schreurs)
MOTTAKER: Stortingets Helse- og omsorgskomité, representert ved Jan Bøhler (Ap), Inge Lønning (H), Laila Dåvøy (KrF) og Harald T. Nesvik (Frp), fikk overlevert rapporten "Fremtidens alderdom og ny teknologi" onsdag. (Foto: Nard Schreurs)
Norge trenger en it-milliard til ny omsorgsteknologi for å tilby en verdig eldreomsorg, konkluderer Teknologirådet.

Denne saken handler om:

Norge må tenke nytt for å kunne tilby en trygg og verdig eldreomsorg i fremtiden. Mens land som Danmark, England og Skottland satser offensivt på bruk av omsorgsteknologi, finnes knapt nasjonal politikk på dette i Norge.

Dette er hovedbudskapet i Teknologirådets anbefalinger fra prosjektet Fremtidens alderdom til Stortingets Helse- og omsorgskomité.

Direktør Tore Tennøe i Teknologirådet overleverte rapporten til komiteens leder, Harald T. Nesvik (Frp) i Stortingets lokaler onsdag. Også Laila Dåvøy (KrF), Inge Lønning (H) og Jan Bøhler (Ap) var til stede for å diskutere Norges helsefremtid.

Les også:Frykter kjendissnoking i sykejournaler

- Dette er gode og interessante anbefalinger, dette er en bra rapport. Men området jeg mener Teknologirådet er for gammeldags på, er anbefalingene av et nytt kompetansesenter og en ny nasjonal strategi. Det kan bli en sovepute. Vi må sette i gang nå, mener Bøhler.

Pårørende

Norge har, i likhet med de fleste land i den vestlige verden, en gedigen utfordring med eldrebølgen. Det vil være en stor økning av folk over 65 fra 2010, og i innen 2035 blir det dobbelt så mange eldre over 80 år. Det skaper behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft vil være knapp.

Ny teknologi kan ifølge Teknologirådet forbedre kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene. Det koster penger, men de vil spares fort inn igjen.

Les også:IBM forsker på "synsk" helsevesen

- Vi har ennå mulighet til å ruste opp omsorgssektoren før den virkelige behovsveksten setter inn. For å lykkes trengs det friske statlige bevilgninger på minst 1,1 mrd kroner i perioden frem mot 2015, mener Tennøe.

Tryggere

Prosjektleder Åsa Kari Haugeto viser til Skottland, hvor store investeringer i omsorgsteknologi har økt tilfredsheten med helsetjenester. Ifølge Haugeto viser skotske undersøkelser at innføring av teknologi har gjort at 93 prosent føler seg tryggere hjemme, 82 prosent er mindre redde, og 60 prosent opplever de har høyere livskvalitet. I tillegg svarer 70 prosent av pårørende at de har en mindre stresset hverdag.

- Det er et viktig element. Pårørende er meget viktig i omsorgen, og de er ofte hardt presset. Hvis teknologi kan styrke dem, er det en viktig del av å møte eldreølgen, sier Haugeto.

Blant teknologiene som rapporten fremmer er GPS-sporing av demente, smarthusteknologi i omsorgsboliger og kroppssensorer for kronikere. Staten må øke pengeoverføringene for å skaffe teknologien og sørge for at teknologi tas i bruk i kommunene.

Les også:- Personvern kan koste liv

Sporingsteknologi kan gi demente pasienter sikkerhet og frihet til å bevege seg utenfor hjemmet. Dessuten kan internett styrke eldres muligheter til å delta i samfunnet, kommunisere med helsevesenet og bruke nye sosiale fora.

Teknologier som smarthus eller sporingsløsninger kan også avlaste og støtte pårørende i deres omsorgsarbeid. Ikke minst kan administrativ teknologi hjelpe helsepersonell til å utføre en bedre og mer effektiv jobb, der mer tid kan brukes til pasientkontakt og helsefaglige oppgaver.

Overvåking

Det er imidlertid en fare for at teknologibruk kan gi økt ensomhet dersom det medfører at menneskelig kontakt reduseres. Dersom man ikke mestrer eller forstår løsningene kan man føle seg fremmedgjort i eget liv, eller i egen bolig. På den andre siden kan enkle tiltak gjøre mye for folk.

- Vi må håndtere et proporsjonalitetsprinsipp. Hva man ønsker å oppnås, må ses i forhold til for eksempel overdreven overvåking. Men det finnes tilfeller hvor man slipper å stenge noen inne, fordi de ved hjelp av gps-sporing ikke må fotfølges lenger. Eller man kan slippe å ligge flere timer med brukket lårhals, fordi fallsensorer setter i gang alarmen med en gang, mener Haugeto.

Les også:Se Anniken Huitfeldt kjøre pannestyrt rullestol

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Teknologi

Se neste 5 fra Teknologi