Kommersielt innhold fra VG Strømguiden

Slik fungerer egentlig strømmarkedet

Om du er usikker på hvorfor strømmen er dyr - her får du en enkelt forklart oversikt over det du trenger å vite.

Mange av oss har fått en mye høyere strømregning denne vinteren. Selv om oppgangen i pris var varslet og forklart i forkant kan strømprisene fortsatt føles uoversiktlig og komplisert å forstå. Aller først kan det være greit å vite forskjellen på de to leverandørene som gir deg strøm - nettselskap og strømleverandører. For å forstå strømregningen må man bli kjent med de ulike tjenestene de gir og hvordan prisene bestemmes.

Nettleie hos nettselskap

Strøm er ferskvare og er vanskelig å lagre. For å kunne frakte den etterspurte mengden av strøm rundt til alle i Norge trenger vi et stort og sammenhengende strømnett. Dette er de fysiske kraftledningene vi ser rundt forbi. Selskapene som bygger ut, drifter, vedlikeholder og fornyer strømnettet kalles nettselskap. Ansvaret for strømnettet er fordelt på ulike områdekonsesjoner. Det er kun en konsesjon per område. Det vil si at et nettselskap har monopol på sitt område. Du som forbruker kan ikke velge mellom flere. Nettselskap er derfor strengt regulert av staten. Alle strømforbrukere betaler nettleie hos nettselskapene via strømregningen. Denne nettleien skal dekke drift, vedlikehold, beredskap og modernisering av strømnettet. I tillegg går omlag halvparten av nettleien til skatt og avgifter til staten.

Strømleverandører kjøper og selger strøm

Strømmen vi bruker lages av kraftprodusenter. Kraftprodusentene leverer strømmen via strømnettet til oss rent fysisk. Du velger på et åpent marked hvilken strømleverandør du vil kjøpe strømmen av. I Norge kan du velge mellom omlag 130 aktører. Strømleverandørene kjøper strøm av kraftprodusentene på strømbørsen Nord Pool. Denne strømbørsen deles av de nordiske og baltiske landene, og har de siste årene blitt knyttet til Tyskland, Nederland, Polen og Russland. Siden strøm er ferskvare er målet å utnytte all energi som produseres. Nord Pool fungerer slik at kraftprodusentene oppgir dagen før hvor mye strøm de planlegger å produsere. Samtidig melder strømleverandørene inn hvor mye strøm de skal levere til kundene sine. Prisen for hver time det neste døgnet fastsettes etter tilbud og etterspørsel. Denne prisen kalles spotpris og er markedsprisen på strøm.

Strømavtaler

I Norge produseres det mye strøm sett i forhold til innbyggertall og forbruk. Nordmenn har derfor historisk sett hatt relativt lave strømutgifter i forhold til Europa. Men når strømmen selges på strømbørsen Nord Pool og videre ut i Europa påvirker det de norske strømprisene. Svært høye gasspriser og tilhørende høye strømpriser på kontinentet er den viktigste årsaken til de høye strømprisene vi opplever i Sør-Norge. I tillegg har det sørlige Norge hatt en svakere ressurssituasjon enn tidligere. Strømleverandørene i Norge kjøper strøm til spotprisene i Nord Pool og selger videre til husholdninger, offentlige virksomheter, næringsbygg og industri. De tilbyr ulike strømavtaler til sine kunder. De to viktigste prisavtalene å kjenne til er fastpris og spotpris. Siden det finnes så mange, ulike strømleverandører kan det være en fordel å benytte seg av en strømguide. På VG Strømguiden finner du enkelt den strømavtalen som passer best for deg.

Fastpris og spotpris

Trenger du forutsigbarhet kan det være en fordel å ha en fastprisavtale. Det gir en viss bindingstid, ofte kan du velge mellom ulike tidsrom. Les avtalen nøye, og vær klar over at du antagelig må betale et straffegebyr hvis du sier opp avtalen før tiden. På sikt vil det for de fleste lønne seg å ha en spotprisavtale, i følge Forbrukerrådet. Ved en spotprisavtale bør du følge med på prisene i løpet av døgnet, og få en oversikt over strømforbruket ditt. I noen timer av døgnet fyker prisene opp, og da bør du styre unna de mest strømkrevende oppgavene i hjemmet. Uansett hva du velger bør du lese avtalen nøye i ro og mak før du bytter strømleverandør. Mange aktører har lokketilbud, men så viser avtalen seg å være ugunstig over tid. Det kan være tilleggstjenester, som er gratis i starten, men så begynner å koste penger.