Statoil har brukt 20 av 500 milliarder kroner på fornybarprosjekter

3,6 prosent av Statoils totale investeringer har i perioden 2012–2016 gått til fornybarprosjekter. Forsvinnende lite i forhold til investeringer i høyrisikoprosjekter i olje og gass, mener miljøvernorganisasjoner.

Siden oppstarten av vindparken Sheringham Shoal i 2012, har Statoil investert totalt rundt 20 milliarder kroner i selskapets fornybarprosjekter (se fakta), ifølge tall fra selskapet.

Det utgjør 3,6 prosent av selskapets totale investeringer på 549,7 milliarder kroner i denne perioden. Alle disse investeringene er i vindkraft.

Statoils mål er å gradvis øke investeringene i det de kaller lønnsom fornybar energi, og i andre lavkarbonløsninger.

LES OGSÅ:

Økte investeringer

På selskapets kapitalmarkedsdag i februar lanserte ledelsen i selskapet derfor en et mål om at innen 2030 vil 15–20 prosent av de totale investeringene gå til fornybarprosjekter.

Mye av dette må komme innen havvind, og avhenger av om Statoil når fram i konkurransen om de mest attraktive prosjektene.

LES OGSÅ:

– Vår ambisjon er å bruke inntil 25 prosent av forskningsmidler til nye energiløsninger og energieffektivitet innen 2020. Forskningsbudsjettet i 2017 er på 2,6 milliarder kroner, sier presseansvarlig i Statoil Elin Isaksen.

Statoil har i tillegg et mål om å kutte utslipp av CO2 med 50 prosent til 1,2 millioner tonn innen 2020. Fra 2020 til 2030 vil selskapet redusere utslippene med ytterligere 2 millioner tonn, ifølge selskapets siste bærekraftsrapport.

Ikke imponerte

Men selskapets fornybarsatsing og klimamål imponerer ikke miljøvernorganisasjonene.

– Det de investerer i fornybarprosjekter er forsvinnende lite i forhold til investeringene i høyrisikoprosjekter i olje og gass, særlig i Arktis. Der er Statoil et av selskapene som er mest ivrige på å starte boringen i de mest sårbare områdene på norsk sokkel, sier leder i Naturvernforbundet Silje Lundberg.

Hun legger til at tallene for selskapets fornybarinvesteringer viser at Statoil ikke et energiselskap for framtiden.

– Det er ikke tvil om at Statoil når det tjener dem prøver å framstå som et grønt selskap. Men det de driver med er en grønnvasking av den virksomheten de har. De er ikke et fornybart selskap, fordi investeringene er så utrolig små, sier Lundberg.

Hun mener også at målet om å øke investere til mellom 15 og 20 prosent i fornybare prosjekter i 2030 er «for svakt».

– Det er ikke et ambisiøst mål. Det viser at Statoil også framover legger til grunn at de primært skal være et oljeselskap.

– Jeg mener at det er vanvittig av Statoil, når til og med framvoksende økonomier som India og Kina er med på å presse fram fornybare løsninger. Det vi har sett er at alle de tidligere anslagene fra for eksempel IEA (Det internasjonale energibyrået red. anm.) for sol og vind er gjort til skamme. I tillegg har det blitt mye billigere å investere i dette, sier Lundberg.

– Henger ikke på greip

Leder i Greenpeace i Norge, Truls Gulowsen, sier han ikke forstår hvordan Statoil får klimamålene og offensiven i Arktis til å henge sammen.

– Her henger det ikke på greip. De er gode til å snakke om klima og vindkraft. Men i absolutte kroner er disse investeringene i fornybar energi veldig små i forhold til investeringene i olje og gass, sier han.

– Det som er helt uforståelig er hvordan Statoil får sin egen retning til å henge sammen. Skal de ta klimamålene på alvor, må de fase ut investeringene i olje og gass. I 2030 må Statoil være et fornybart selskap. Jeg synes ikke at de bør slutte å drifte de feltene som allerede er i drift. Men å investere ytterligere, også etter 2030, gjør at det blir helt umulig å oppnå klimamålene fra Parisavtalen.

– Statoil sier at siden vi i Norge utvinner olje på en renere måte enn de fleste andre steder, må vi være de siste til å slutte med produksjonen. Hva mener du om det?

– Det blir ikke plass til mer olje hvis vi skal nå klimamålene, bare fordi vi utvinner den bittelitt renere enn andre, sier Gulowsen.

– Markedet vil heller ikke betale mer for den oljen med lavest utslipp. Det er den billigste oljen de kjøper, og den finnes ikke i Barentshavet.