– Mitt navn er Kactus. Jeg er din psykopat for kvelden.

Se opp for bartenderne når Christopher Nielsen åpner sitt eget utested neste helg.

Blir du avvist, ledd ut, plaget, avspist – eller rett og slett spist? Det avhenger av hvem som står bak disken.

Etter lang tids trenering, utsettelser og mishagsytringer på nettet er ventetiden over: Åpningen er satt til 9. juni kl. 16.

Det har trukket i langdrag, men nå er det omsider klart for innrykk på Misfornøyelsesbaren, Christopher Nielsens konseptbar.

Eller «brukskunst», som han selv kaller det.

– Dette skal være en totalopplevelse med fyll som kunstnerisk imperativ, sier multikunstneren Nielsen, som har begått både tegneserier, animert film, teateroppsetninger og musikalen Verdiløse menn, basert på broren Joachim Nielsens tekster og figurer.

Konseptualisten fra Ulsrud har tidligere også laget en misfornøyelsespark, men nå er han altså klar for å ta det ett hakk videre med Misfornøyelsesbaren, der også bartenderne er del av kunstverket.

Sammen med Espen Koksvik Nilsen og Sindre Lothe Murud har han satt i stand det knøttlille lokalet som kan huse 90 personer. Hver krik og krok er utnyttet, og resultatet er blitt noe vi trygt kan si er utenom det vanlige.

Med en slik overflod av detaljer trengs det hjelpemidler til å orientere seg i det klaustrofobiske universet. Derfor har Nielsen også laget en hundre siders katalog med essays, historikk og mer om stedet.

– Kos og moro er ut

Misfornøyelsesbaren består av tre rom, en mellomgang og to toaletter. Så å si hver eneste flate er blitt fylt med tekst og tegninger av mer eller mindre psykosefremkallende art.

– Kos og moro er ut, mener Christopher Nielsen, som har latt seg inspirere av fortidens uhyggeligheter.

– Jeg har prøvd å gjenskape fordums prakt – eller skam. Husmassen her ble påbegynt på 1700-tallet. Den gang var det en herskapsbolig, men senere ble dette et fattigkvarter med galehus. Det historiske innholdet gjør at Misfornøyelsesbaren ikke kunne vært noe annet sted. Jeg har gjort hva jeg kan for at folk skal ha det kjipt, flirer Nielsen.

Ingen diagnose utelatt

Paranoiabaren rett ved inngangen er med øyne på vegger og gulv som stirrer på deg. Bitte små stoler er de eneste sittemøblene. Baren er proppfull av alle mulige detaljer, så du får neppe med deg alt under første besøk.

– Hehe, har du sjekket under disken der du kan henge jakken? sier Nielsen og peker:

– De er forkortelsen for ulike diagnoser, som OCD, PTSD og ADHD, og andre enda mer obskure psykiske lidelser

Schizofrenigangen er malt i grelle, selvlysende farger, mens veggene inne på toalettene er malt med en ekstra mørk sortfarge (spinelsort) som nesten suger til seg det sparsommelige lyset.

– Kjipt for den som har klaustrofobi, men pisse må man når man er på bar, knegger Nielsen.

Angst-rommet er holdt i svart/hvitt med speilgulv som speiler ordet ANGST malt i taket.

Opp trappen, i Daarekisten, blir det enda mer ukoselig: Bilder i gullramme på veggene minner oss om triste skjebner, og i små kott er det plassert figurer som skal minne oss på at dette tidligere var et galehus der folk ble sperret inne.

Utrivelig lydhelvete

– It’s showtime, sier Nielsen og gnir seg i hendene mens han setter på en lydinstallasjon signert Kai Priddi.

Manisk latter, hyl og skrik strømmer fra høyttalere i alle rom mens de mekaniske figurene vrir seg i de små kottene oppe i Daarekisten.

Men det blir bare et lydmalerisk avbrudd i musikken, som ellers byr på lydmessige mareritt og musikk fra sinnets utkanter.

– Jeg har fått laget spillelister med vanskeligstilt musikk, blant annet outsider music og head music, sier Nielsen.

– Hva?

– Outsider music er laget av artister med mental problemer, som Roky Erickson, Syd Barrett, Daniel Johnston med flere. Head music er tung psykedelia, og da snakker vi ikke om Beatles og sånt, sier han.

Håndmalt over to år

Det har kostet ham mye, både økonomisk og tidsmessig. Heldigvis har Kulturrådet støttet prosjektet med 150.000 kroner.

– To år av livet mitt, uten inntekter, bare utgifter, anslår Nielsen, som har malt det aller meste, bortsett fra to gjesteopptredener. Fie Baro og Armin Bårdseth har laget de mekaniske figurene i annen etasje. Det eneste maleriet han ikke har laget selv, er glassmaleriet i vinduet i Angst-rommet. Der har han fått hjelp av Erling Sand.

– Er dette Nielsens livsverk?

– «Livsverk» høres ut som om det er over og ut. Det vil jeg helst ikke, det er fremdeles mye mer å gjøre, fnyser Nielsen.