Astrid S ble stemt ut av Idol midtveis i sesongen. Det ga rom for å utforske noe helt nytt: å skrive egne låter. Det avdekket et stortalent. Foto: Monica Strømdahl

Thank you for the music, Sverige. Nå er det vår tur.

I tiår har naboene vært en popmusikalsk stormakt. Nå har vinden snudd.

  • Kjersti Nipen

Artikkelen er over tre år gammel

Stockholm i vårsol. I gatene på Södermalm yrer det av unger og lek. Men her inne, hos musikkforlaget Sony/ATV, høres bare lyden av en radio som surrer lavt.

Svensk P3. Ut strømmer en låt. Artisten er norsk, Alan Walker. Så kommer en perlende latter inn i studio. Norsk den også, nærmere bestemt trøndersk.

– Hon blev kårad till årets nykommare 2015. Hon har 400 millioner streams. Hon vann norska «grammis» i år och turnerade i Europa i fjol. Och hon är en av Norges största exportvaror: Astrid S!

Idolet som ble stjerne isteden

Noe har skjedd med norsk musikk i utlandet. Svenskene, som i tiår har vært en storeksportør av popmusikk, har begynt å spille norsk pop på radio. På stockholmskontoret, der Astrid S-låten «Breathe» akkurat toner ut, henger en plakat av samme artist i glass og ramme.

Lasse Ewald, som tegnet kontrakten med Astrid S for Sony/ATV, bemerker at det i mange år var Stargate, og bare Stargate, som gjorde seg bemerket i internasjonal pop. Men så, for en tre-fire år siden, kom en hel armada unge talenter inn på arenaen.

Lasse Ewald, Head Of European Song Pitching i Sony/ATV, spilte selv i band i ungdommen. Den gang kostet det en liten formue å spille inn egne låter. Man måtte spare opp penger og leie studio. I dag trenger man strengt tatt ikke så mye annet utstyr enn en Mac. Veien ut til publikum er blitt kortere. Foto: Monica Strømdahl

– Nå vil jeg si at Norge nesten har gått foran – med for eksempel Alan Walker, Kygo, Sigrid og Astrid S. Det er dessuten en hel gjeng norske produsenter og låtskrivere som bor og jobber i Los Angeles. Internasjonal musikkbransje er blitt veldig bevisst akkurat dette. Nå leter de like gjerne etter talent i Oslo, som i Stockholm, sier Ewald.

Han er forlegger i den delen av Sony som driver med låtskriving og utvikling av låtskrivere. Derfor er han vel så interessert i låtskriveren Astrid S, som i artisten.

Bråtalentet fra Idol

Han møtte henne første gang i 2013. Da var Astrid Smeplass en 16-åring fra Idol. Jenta fra Rennebu i Trøndelag var storfavoritt.

Så røk hun ut av konkurransen midtveis, til fortvilelse for Idol-dommere, seere og med stor sannsynlighet TV 2, som mistet sitt største stjernemateriale midtveis i sesongen.

Men for Astrid S selv? Plutselig fikk talentet som meldte seg på audition litt på slump, mer tid til å teste ut noe hun aldri hadde drevet med før – å lage egne låter. Sony inviterte henne til Stockholm og satte henne i studio, på «blind date»-vis, med en perlerad av erfarne produsenter og låtskrivere. Nye folk hver dag i en uke.

Og hver kveld kom de samme folkene ut av studio og ringte eller mailet til Lasse Ewald for å si dette: Wow! Herregud! Va grymt!

– Astrid S var et råtalent, oppsummerer Ewald.

  • Her kan du lese et intervju om hvordan Astrid Smeplass opplevde overgangen fra fotballjente til popidol: – I Norge er det lett å havne i den «kjendisgruppa».

Spilt inn på do

Det neste året satt Astrid S hjemme på en trang hybel og testet ut tekster og melodier på musikkredigeringsprogrammet GarageBand.

No guts, no glory. Astrid S har litt av begge deler. Foto: Monica Strømdahl

Musikken ble spilt inn på do. En dag tok tenåringen mot til seg og mailet noe videre. På demoen kan du så vidt høre duren fra vaskemaskinen hun satt oppå. Men Bjørn Rogstad, nå hennes manager (A & R) i Universal, hørte også dette: En fiks ferdig låt.

«Running Out» het den. Til nå er den blitt strømmet rundt 150 millioner ganger.

Bjørn Rogstad oppdaget snart hvordan Astrid S hadde en helt annen innstilling til musikk enn hva han hadde vært vant med fra sine tiår i bransjen. For den generasjonen som slår gjennom nå, samarbeider like gjerne med andre, som å bli sittende alene med tekst og melodi inne på rommet sitt.

– Astrid S er helt åpen og fri, som de fleste unge i dag. Heldigvis, sier Bjørn Rogstad.

Med andre ord: Delekulturen har omsider inntatt norsk musikk.

Seiglivet rockemyte

Sverige har alltid hatt en tradisjon for låtskriving av denne kollektive sorten. Flere jobber sammen om låter laget for hitlistene. De gjør det gjerne i «sessions», der musikkprodusenter og låtskrivere, såkalte «toplinere», finner takt og toner.

I norsk musikkbransje har slikt vært sett på som noe litt mistenkelig. Her skulle man skrive sin egen musikk.

– Musikk-Norge var inntil for få år siden styrt av middelaldrende menn, som kom fra rockekred-skolen. Bob Dylan, Frank Zappa. Det var slik det skulle gjøres. Hvis man ikke skrev alt selv – hver eneste linje – da var man liksom ikke noen ekte artist. Og da fikk man ikke innpass hos «portvokterne», disse mennene som styrte norsk musikk gjennom plateselskaper, medier og radiostasjoner, mener Rogstad.

Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Export Norway, beskriver oss som et klassisk singer/songwriter-land, der musikken skal komme fra hjertet.

– Å lage låter på denne måten, med låtskrivere, har ikke vært helt stuerent. Før nå, sier hun.

For i løpet av noen hektiske år har digitaliseringen endevendt hele musikkbransjen. Med det mistet de tradisjonelle portvokterne sin definisjonsmakt over hva som var bra og dårlig musikk. Nå er det lytterne som lynraskt avgjør om en låt lykkes hos strømmetjenestene, eller ei.

Dessuten har det vokst frem en generasjon unge låtskrivere og artister som slett ikke sitter hjemme og venter på anmeldelser i avisene, platekontrakt eller innpass hos radiostasjonene. De kan like gjerne legge låtene sine ut på nettet selv.

Så finner lytterne frem til dem.

Skandinaviske land er verdensledende på strømming av musikk. Derfor er det lett for skandinaviske låtskrivere og artister å synes og høres i det digitale musikklandskapet. Låtene som strømmes mye her, blir synlig på listene. Det bidrar til å gi svensker – og nordmenn – et fortrinn internasjonalt.

Lager ny låtskriverutdanning

Inntektene fra norsk musikk i utlandet økte med 44 prosent på to år. I 2015 var summen 43 millioner kroner, viser Tonos årsrapport. I 2016 var norske låtskrivere involvert i tolv av hitlåtene på Billboard Hot 100 – verdens viktigste hitliste. I skrivende stund er seks norske navn inne på samme liste.

Ikke rart mange har byttet ut popstjernedrømmen med drømmen om å bli profesjonell låtskriver. Til høsten oppretter Westerdals Oslo ACT Norges første bachelorutdanning i låtskriving og musikkproduksjon, nettopp for å møte behovet for en profesjonalisering av denne delen av norsk bransje. De har møtt sterk interesse. Lenge før søknadsfristen går ut, har det meldt seg flere søkere enn det er plasser på linjen.

Og da Bylarm inviterte publikum til workshop for å lære triks av internasjonale låtskrivere i mars, var salen så full av interesserte at halvparten måtte sitte på gulvet.

I lokalet like bortenfor satt noen fra den gamle skolen og snakket om det samme: Låtskriving. Øystein Greni startet med å bekjenne at han syntes mye av musikken han hadde skrevet for BigBang bare var «ok». Endel var slurv. Før solodebuten har han begynt å samarbeide med andre låtskrivere. Det skulle han ønske han hadde gjort for lenge siden.

– Jeg oppdaget en helt ny verden. Musikken blir bedre når man er flere.

Look to Norway

Music Export Norways ansatte hører hele tiden at «Norge er det nye Sverige» fra sine kontakter i utlandet. De ser interessen gjenspeile seg i medieomtale – som når trendblekken I-D skriver titler som «10 things you need to know about Sigrid» (Sigrid Raabe fra Ålesund, journ.anm.)

– Norge er blitt kjent for å ha en fresh sound. Nå merker vi stor pågang fra internasjonal bransje, som vil komme hit og delta i det som skjer, sier Kathrine Synnes Finnskog.

Det er derfor et knippe låtskrivere, som til daglig jobber med noen av verdens aller største stjerner, strømmer til Norge i ukene før Bylarm for å delta på låtskrivercampen «Bysongs».

Du hører dem før du ser dem. Det dunker i veggene i ungdomskulturhuset i Sandvika. Denne uken har noen titalls låtskrivere og produsenter klemt seg sammen i kjellerstudioene til noen dagers kreativ kraftanstrengelse.

Artikkelen fortsetter under bildene.

Ketil Jansen fra elektronikaduoen Lemaitre, blant mange norske musikkprodusenter basert i Los Angeles, bruker en dag i studio under Bysongs med den londonbaserte artisten Tiggs Da Author. Foto: Monica Strømdahl

«All-my-life-I mess’-it-up-allways-trying-to-be-too-damned-co-o-o-ol». Tiggs Da Author spiller inn en ny tekstlinje sammen med Kjetil Lamaitre. Foto: Monica Strømdahl

Martin Sjølie (bak) har jobbet med blant andre Maria Mena og Bertine Zetlitz, og har nylig produsert låten som akkurat nå tar verden med storm, Sigrids «Don’t Kill My Vibe». Her er han i studio i Sandvika ed produsent J.N.S. Foto: Monica Strømdahl

Kan aldri spå at en låt blir en hit

Målet er å skape popmagi. I praksis er det ikke så hokus pokus. Tre-fire personer setter seg sammen i et studio. Med utgangspunkt i noen strofer, en melodilinje, en litt vag følelse eller en helt konkret idé, begynner de å jobbe på en låt.

– Hva rimer på «meant to be»? «Recipe»? «You are my Christmas Tree»? «Like an embassy»? Hva med «lepracy»?

De flirer godt. Artist og låtskriver Betty Who leker seg med melodilinjer og enkle enderim. En av produsentene i rommet skrur litt på noen rytmer. En annen klimprer litt på en gitar. Underveis tar skissen til en melodi form.

– Men jeg sier aldri at «dette er en hit». Da må det utrolige skje, at den riktige låten havner hos den riktige artisten til riktig tid. Det vet man aldri på forhånd, sier Evan Bogart, Grammy-vinner og mannen bak blant annet Beyoncés «Halo».

Evan Bogart og Betty Who forsøker å finne tekstlinjer som rimer. De fleste forslagene er humoristiske. Men så kommer det noe som fungerer. Foto: Monica Strømdahl

Una Sand (t.v.) fikk kontrakt som låtskriver med publisingselskapet SONY/ATV i Nederland allerede som 18-åring. Coucheron (Sebastian Teigen, t.h.) har hatt vært tilknyttet Atlantic Records med base i L.A. Begge er både artister og profesjonelle låtskrivere, her i studio med Paul Phamous (i midten). – Vi lager noen vokalskisser, helt enkle foreløpig. Foto: Monica Strømdahl

I gangen utenfor står Paul Phamous og lytter anerkjennende til kollegene som er i ferd med å runde av en økt.

– Vi får helt utrolig bra «vibber» her i Norge, sier Phamous.

Det er lunsjtid. Kylling på papptallerken. I kafeen går småpraten om hvilke «sessions» magien skjer i denne dagen. Alle her har fått med seg hva som skjer i norsk musikk for tiden.

– Norge er det nye Sverige. Det tror jeg så absolutt. Det er det alle snakker om nå, sier Phamous.

Bergensbaserte Simen Hope (t.v.) vant en låtskriverkonkurranse og fikk plass i den norske delen av Bysongs først. Det gikk så bra at de ville ha ham med i den internasjonale låtskrivercampen etterpå. Her i studio med Alexander Rykkinnfella Austheim, Alexander Pavelich/LoveSpeak og Jake Miller (t.h.). Foto: Monica Strømdahl

Martin Schilde arrangerer låtskrivercampen Bysongs, som finner sted i studioer i Asker og Sandvika før Bylarm, blant annet for å hjelpe norske talenter å knytte internasjonale kontakter. Han bemerker at det står en lang kø av studenter som drømmer om jobb i musikkbransjen. – Da må vi være med å skape arbeidsplasser, og det må skje nå, sier Schilde. Foto: Monica Strømdahl

Martin Schilde, plateselskapsgründer og manager i Toothfairy, er ansvarlig for campen. Han påpeker at det knapt er noe nytt å skrive låter sammen, slik gjestene hans gjør.

– Se bare på Motown! Eller Elvis! Hvor mange av låtene hans var egentlig skrevet av ham? Det eneste som egentlig er nytt, er at unge folk når ut i hele verden med et tastetrykk og dermed kan gjøre som de vil.

Schilde er opptatt av å utnytte ringvirkningene av det som nå skjer. Ikke bare sende talenter ut i verden, men skape et miljø som gjør at folk får nettverk her hjemme.

– Verden ser mot Norge og har gjort det en stund nå. Mange av de norske låtskriverne vi har nå, er i verdensklasse, sier Schilde.

Svenskene har et visst forsprang

Musikkeksporten øker i norsk musikk, i takt med at omsetningen i hele bransjen går opp. Men la oss være ærlige: Fortsatt er svenskene de som har drevet med dette lengst – og som definitivt har drevet det lengst.

Gudfaren i svensk musikk er Max Martin, mannen som kun er slått av Paul McCartney og John Lennon i antall nummer 1-hits på Billboard-listen. Under ham er det gjennom to tiår vokst frem en hel generasjon produsenter og låtskrivere med ekstrem treffsikkerhet. Det har gjort Sverige til verdens tredje største eksportør av popmusikk, bak USA og England.

I 2015 var den svenske musikkeksporten på i overkant av 1,7 milliarder svenske kroner. I Norge teller vi fortsatt millioner, med en eksport på ca. 241 millioner samme år.

Det var svenskene som fant opp musikktjenestene Pirate Bay, Spotify og Soundcloud. De leder an i hele digitaliseringen av musikkbransjen. Derfor er det fortsatt til Stockholm mange reiser for å lage ny musikk.

I musikkjelleren i Stockholm

For Astrid S ble turene til Stockholm som 16-åring starten på et lengre samarbeid med to av de nye navnene i bransjen, produsentduoen Carl & Blisse.

Nå er hun på vei dit igjen. I en taxi gjennom Stockholm sitter Astrid S og taster på mobilen. Hun legger ut et bilde av seg selv på Instagram. Fansen svarer umiddelbart. OMG! Hjerter!

Astrid S forsøker å gratulere storebroren med bursdagen. Det viser seg at hun er et par uker for tidlig ute, oppdager hun lattermildt en times tid senere. Foto: Monica Strømdahl

Fire år inn i artistlivet elsker 20-åringen fortsatt alt som følger med – låtskriving, konserter, selv promoteringsbiten som så mange musikere trøtner på. – Det er nesten skummelt hvor tilfeldig det var at jeg begynte med dette, sier Astrid S. Foto: Monica Strømdahl

– Det er litt skummelt å tenke på hvor tilfeldig hele denne musikkgreia var. Hadde det ikke vært for Idol, tror jeg at jeg hadde vært i Forsvaret nå. Jeg har jo holdt på med musikk hele livet, men jeg var så egen. Da alle sa at jeg «måtte begynne på musikklinjen» da jeg var fjorten, sa jeg «nei!», minnes Astrid.

Hun valgte idrettslinjen isteden. Men så valgte musikken henne. Nå er ikke Astrid S det minste i tvil om hva som er hennes arena. Fremme ved det som fra utsiden ser ut som en helt alminnelig boligblokk, går hun vant ned to bratte trapper som svinger seg mellom tykke betongvegger. Her ligger studioene på rekke og rad.

Ett av dem er fullt av fargerike lysballer og Tom & Jerry-kjeks. Første gang Astrid S kom inn hit, var hun trøtt av å møte nye musikkprodusenter i nye studioer hver eneste dag. De tok en pause, kjøpte godteri, pratet og hørte på musikk i sofaen isteden. Derfra oppsto en kjemi som fortsatt er grunnmuren i samarbeidet.

  • Vil du lese mer om svensk musikk? Rapperen Jason Diakité, Timbuktu, er en av Sveriges store musikalske eksportvarer. Nå har han endelig funnet ut hvem han er og hvor han hører hjemme. A-magasinet møtte ham i New York.

– Jeg blir helt i hundre

Produsentene Carl Silvergren og Felix F. Floderer beskriver hvordan de kan starte nesten hvor som helst, med en akkord eller en bit av en melodi. Det kan gå sakte. Men så skjer noe. «Hva var det?»

Det er litt som å skru på en bryter. Energien i rommet stiger, og Astrid S begynner å trave frem og tilbake på den ene kvadratmeteren gulvplass.

– Jeg blir helt i hundre, ler hun.

Artikkelen fortsetter under bildene.

I studio med Carl (Silvergren, stående) og Blisse (Felix F. Floderer, t.h.). Her har de laget flere av låtene Astrid S er blitt kjent for, som Hyde og Atic. Foto: Monica Strømdahl

Snart skal låten Bloodstream ut. Alle tre er spente på mottagelsen. Foto: Monica Strømdahl

Når Astrid S får tenning på en låtidé, skrur temperaturen i hele rommet seg opp et par hakk. Foto: Monica Strømdahl

Astrid S var den første artisten Carl & Blisse jobbet med. Fire år senere er de alle tre godt etablerte i musikkbransjen. Foto: Monica Strømdahl

Floderer beskriver hvordan Astrid S bruker bare noen sekunder på å få en slags visjon av hele låten. Det som særpreger henne som låtskriver, er et friskt uttrykk. Låtene følger ingen klassiske oppskrifter.

– Ofte synes jeg det er mest interessant å høre låter som ikke følger reglene, sier Astrid S.

Egentlig synes hun det var enklere å frigjøre seg fra slike «regler» for musikk som 16-åring, den gangen hun ikke kunne så mye om musikk.

– Nå lytter jeg til musikk på en annen måte. Jeg hører med en gang hvordan en låt er bygget opp.

Silvergran sier det kjedeligste han vet, er låter som er «mellanmjölk» – sånn passe bra. Med Astrid S får han det motsatte: En som sier klart ifra hva hun liker og ikke.

– Noen ganger er hun brutalt ærlig, men i lengden er det best.

Neste stopp: L.A.

Trioen hører gjennom sitt siste fellesprosjekt, singelen «Bloodstream». De erklærer ubeskjedent at målet er å bli verdens største låtskrivere og produsenter. Astrid ser for seg en verdensturné i «den feteste bandbussen». De tre kan lage musikk på fridagene og ha Tom & Jerry-kjeks som hovedsponsor.

– Men uansett om vi får 40.000 hits, ville det ikke forandret noen ting. Det som skjer i dette rommet er akkurat det samme, sier Astrid S, før hun må smyge ut av studio for å ta nok et telefonintervju.

Hun er på vei videre til USA, for å jobbe med nye låtskrivere og nye promoteringsrunder.

Da hun ankommer Los Angeles uken etter, forteller Teen Vogue allerede den begeistrede historien: Om Astrid S, musikalsk innovasjon og norsk invasjon. For det er jo ikke bare henne. Det er Kygo. Alan Walker. Matoma. Aurora. Highasakite.

Som de skriver: Norge er «on a roll».

Kilder: Wikipedia. Export Music Sweden. Export Music Norge. «Musikbranschen i siffror 2015»/MusikSverige. «Musikk, litteratur og kunst i tall 2015»/Norsk kulturråd. TONO Årsrapport 2015. Dagens Næringsliv «Svensk alt sammen» og «Katta snakker»

Her kan du lese flere kulturintervjuer fra A-magasinet

Flere artikler

  1. Astrid S-manager Halvor Marstrander slår tilbake mot hit-kritikk

  2. Plateåret 2020: Astrid S dyrest – regner med å tjene mest

  3. Går sammen om streaming-prosjekt: – Low Key og teit

  4. For fire år siden jobbet han i matbutikk - nå dominerer Bad Bunny hitlistene

  5. 5 grunner til at vi elsker «Normal People»

Fra andre aviser

  1. Norge er det nye Sverige. I musikksammenheng er det svært gode nyheter.

    Aftenposten
  2. Lager globale hits fra studioet på Odderøya

    Fædrelandsvennen
  3. Du har hørt om Kygo og Alan Walker, men neppe denne karen ...

    Aftenposten
  4. «De norske pophåpene kaller seg nå Dagny, Astrid S og Sigrid»

    Bergens Tidende
  5. Norske musikktalenter i nedstengt LA forteller: – Ingen permitteringer. Her er det ut på dagen.

    Aftenposten
  6. ABBAs «lydnisse»: Derfor klistrer musikken seg fast i ørene

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder