Hovedinnhold

Her startet Klæbo-eventyret

<p>BEST - IGJEN: Johannes Høsflot Klæbo kan smile etter nok en drømmehelg i verdenscupen - denne gangen på Lillehammer. Ski-karrieren startet en mars-dag i 1999 (høyre).</p>

BEST - IGJEN: Johannes Høsflot Klæbo kan smile etter nok en drømmehelg i verdenscupen - denne gangen på Lillehammer. Ski-karrieren startet en mars-dag i 1999 (høyre).

Foto: Geir Olsen, NTB Scanpix/Privat
LILLEHAMMER (VG) En to år gammel Johannes Høsflot Klæbo gjør seg klar til å hoppe. Det er hans første vinter på ski. I bakgrunnen står morfar Kåre.

Denne saken handler om:

19 år senere leder Johannes verdenscupen i langrenn med fem seirer av fem mulige. Han utvikler også langrennssporten, sier de som kjenner den best. Hvordan er det blitt slik?

– Det er vel ikke en enkelt historie som skiller seg ut her. Da han var liten var det aller viktigste å leke seg på ski. Det å lære seg å mestre skia. Han elsket å hoppe. Derfor måtte han finne måter å komme seg fortest mulig opp bakken for å få hoppet mest mulig, sier Kåre Høsflot (74) til VG – på spørsmål om han husker episoder fra oppveksten som fortalte morfaren at «Johannes blir god».

Les også: Hetland vraker Krogh – Klæbo ny ankermann

<p>STØTTESPILLERNE: Pappa Haakon Klæbo (to fra venstre), morfar Kåre Høsflot (to fra høyre) og Johannes Klæbo selv utenfor smøretraileren etter verdenscupen på Lillehammer i helgen.</p>

STØTTESPILLERNE: Pappa Haakon Klæbo (to fra venstre), morfar Kåre Høsflot (to fra høyre) og Johannes Klæbo selv utenfor smøretraileren etter verdenscupen på Lillehammer i helgen.

Foto: Goran Bohlin, VG

Manglet fysikk

Bildet av Johannes Høsflot Klæbo som toåring forteller derfor litt om hvordan skikarrieren startet.

Alt har riktignok ikke vært rosenrødt hele veien. Morfaren sier barnebarnet var liten av vekst og hele veien har måttet være tålmodig.

 – I og med at han ikke hadde fysikken med seg ble det ekstra viktig for han å gå riktig teknisk på skia. Han måtte fokusere mindre på resultatene i denne perioden. Da han etter hvert fikk fysikken med seg hadde han lagt et solid grunnlag for å prestere bra.

Les også: Klæbo innrømmer at han mistet hodet i finalen

Ikke sett lignende

<p>DEN MÅ TIDLIG KRØKES: Som god krok skal bli. Johannes Høsflot Klæbo og morfar i mars 1999.</p>

DEN MÅ TIDLIG KRØKES: Som god krok skal bli. Johannes Høsflot Klæbo og morfar i mars 1999.

Foto: Privat

«Prestere bra» er kanskje en underdrivelse. Tre av tre mulige seire i verdenscupåpningen i Finland. På Lillehammer fulgte han opp med en knusende sprintseier lørdag.

I går sjokkerte han samtlige ved å vinne tremila etter en avslutning det luktet svidd av. Han gikk helt i kjelleren. Det svartnet, meldte 21-åringen selv. Det holdt uansett til seier.

«Vi har ikke sett lignende før», sa Hans Christer Holund, som ble nummer tre på 30 kilometeren. Landslagssjef Vidar Løfshus istemte. Martin Johnsrud Sundby tapte spurten for Klæbo. Han mener trønderen legger lista for alle andre nå. Sundby melder også at tremila på Lillehammer er den ultimate test, og at seieren søndag gjør at Klæbo nå kan gå alt i OL.

– Jeg merker ikke så mye til det. Jeg setter meg i bilen, sover og så kommer jeg hjem. Og så er ting akkurat som det skal være, sier Klæbo – sedvanlig ydmykt og rolig på VGs spørsmål om han ikke merker på omgivelsene at sesongen så langt har vært kruttsterk.

Aldri vært glad i å tape

<p>FØRSTE KLÆBO-RYKK: Johannes Høsflot Klæbo, cirka 12 år gammel, under Sørtrøndercupen i barndommen.</p>

FØRSTE KLÆBO-RYKK: Johannes Høsflot Klæbo, cirka 12 år gammel, under Sørtrøndercupen i barndommen.

Foto: Privat.

Debutsesongen med eliten i fjor gikk også over all forventning. VM-bronse og sprintkula. Nå har han sin første sesong på landslaget. Det går over all forventning.

Han har et helt spesielt forhold til morfaren som ble med ham til hoppbakken da han var liten. Kåre Høsflot er fortsatt tett på og trekkes frem som Klæbos mentor i alt treningsarbeid.

 – Johannes har alltid vært nysgjerrig og svært interessert i å lære teknikk. Dette helt fra han var liten. Han har hatt fokus på de små detaljene som stadig kan få ham raskest mulig frem ved bruk av minst mulig krefter. I tillegg har han alltid hatt et konkurransehode. Han har aldri vært glad i å tape og det mentale er viktig for at han er der han er i dag, vurderer Kåre Høsflot.

Ikke bli for grådig

Det er en lang vei fra «hoppbakken» i Trondheim i 1999, Sør-Trønder cupen i 2005, til verdenscup-pallen på Lillehammer og senere til OL i Sør-Korea i februar.

– Han kan blinke seg ut de øvelsene han har lyst til å gå, sier landslagstrener Tor-Arne Hetland til VG.

At Klæbo får velge, betyr ikke at han går alt. OL teller seks øvelser totalt. Nå handler alt om å bygge en ny formtopp til mesterskapet.

– Han må ikke bli for «grådig» og gå for mange konkurranser nå. Men jeg skjønner at han vil gå alt i sånn form. Men i den posisjonen han er i, så må han ikke bli for grådig og vinne for mange skirenn. Han må heller vinne de viktige, sier Hetland, trekker på smilebåndet og som så mange andre forstår at med rette prioriteringer kan Klæbo bli den store OL-kongen denne sesongen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sport

Se neste 5 fra Sport