OPPVASK ETTER FESTEN: VM i Bergen ble en stor sportslig suksess, men styringen endte i økonomisk havari.
OPPVASK ETTER FESTEN: VM i Bergen ble en stor sportslig suksess, men styringen endte i økonomisk havari. Foto: Hallgeir Vågenes

Verstingen har to hjul

kommentar
Publisert: Oppdatert: 14.03.18 22:09
SYKKEL

Norsk sykkel-ledelse har dessverre vist seg som skrekkeksempelet på lukkethet, maktkonsentrasjon og kameraderi. Får åpenheten bedre kår under den nye presidenten?

Hvor befant egentlig sykkelsportens topper seg mens åpenhetsdebatten preget ordskiftet i idrettsbevegelsen?

Tydeligvis alle andre steder enn i åpent landskap.

Dessverre ser kulturproblemet ikke ut til å være avgrenset til at en og samme mann fikk være sykkelpresident, daglig leder av Bergen 2017 og styremedlem hos kreditoren UCI på likt, med svekket kontroll, manglende innsyn og et økonomisk havari som utfall.

Flertallet på sykkeltinget misbrukte nemlig muligheten til å ta et skikkelig oppgjør med hva som har skjedd, og hvordan det kunne inntreffe, og viste en bekymringsfull mangel på vilje til å kreve svar og rydde opp.

Dessuten har man valgt seg inn i videre vanskeligheter.

Hvordan er det for eksempel mulig å ikke få et helt nytt styre på plass?

I stedet lot man to av styremedlemmene fortsette videre, og ikke nok med det.

En av dem har også sittet i styret i Bergen 2017, Norges Cykleforbunds datterselskap, som nå er slått konkurs.

Hun må vel nå i det minste melde seg inhabil i alle forbundsstyresaker som gjelder den videre oppvasken etter VM?

Steg for steg har mangelen på skikkelig styring blitt kjent.

Kort tid før tinget kom det ut hvordan presidenten hadde utstedt en kredittkort-garanti i strid med signatur-reglene, der han selv både sto på mottager- og avsendersiden.

Stygge regnskapstall, interessekonflikter, mangelfulle avtaler og maktforskyvning var blant forholdene kontrollkomiteen la frem.

Da skulle man vel tro at det kokte blant tingrepresentantene, og at det minste man kunne forvente var en real grilling av dem med hovedansvaret for å ha satt økonomien over styr?

Men, nei.

Her virket det som de fleste var mer opptatt av å glatte over enn å kreve svar.

De modige sjelene som har søkt sannhet her, er nærmest blitt stemplet som kranglefanter.

For når sykkeltinget ikke virker mer interessert i å virkelig komme til bunns i skandalen, hvem skal være det da?

Og oppfyller egentlig tinget den demokratiske funksjonen det er ment å ha?

Det ble tema da Stig Fjærli nærmest vekket delegatene med en tordentale, og trakk eget kandidatur.

Årsaken til at han gjorde dette, er kanskje det aller mest urovekkende.

Fra talerstolen uttalte han: “Jeg sitter på en e-post hvor regionlederne kommuniserer seg imellom. De skal ha enstemmighet for én kandidat ved valget. Det er ikke bra! Er det demokrati?”

Svaret på det siste spørsmålet, er åpenbart “nei”.

Hvis flertallet av regionene nærmest hadde rigget valget ved å avtale enstemmighet på forhånd, er det en forakt mot hvordan en organisasjon som denne bør fungere.

Og det føyer seg i tilfelle inn i rekken av at det søkes bakromsløsninger, for å kuppe et utfall, i stedet for å ha en fair debatt i åpent lende.


Akkurat som vi opplevde et mislykket forsøk på foran NIFs ledermøte i Bodø i fjor, da det ble prøvd å stoppe muligheten for full åpenhet gjennom å forhåndsavtale at det skulle stemmes for en begrenset løsning.

Slik kan vi bare ikke ha det.
Nå er håpet at den nye presidenten, Jan-Oddvar Sørnes, innser hvor kort sykkelsporten har kommet på åpenhetsfeltet, og at endringer her må være en prioritert oppgave under hans ledelse.

Det tjener ikke sykkelsporten å krangle for kranglingens skyld. Men å kreve svar på hva som har skjedd, er ikke å skape unødig støy, men å yte medlemmene på grasrota den respekten de fortjener.

Norsk sykkelsport skal definitivt rulle videre, også etter VM-oppvasken. Men det må gjøres noe på holdningssiden dersom det skal bli skikkelig fart i sakene.

Akkurat nå er dekkene flate. Klarer den nye presidenten å blåse luft i dem?

Her kan du lese mer om