TRIPPELROLLE: Harald Tiedemann Hansen var sykkelpresident, daglig leder av Bergen 2017 og styremedlem i det internasjonale sykkelforbundet samtidig.
TRIPPELROLLE: Harald Tiedemann Hansen var sykkelpresident, daglig leder av Bergen 2017 og styremedlem i det internasjonale sykkelforbundet samtidig. Foto: Hallgeir Vågenes

Bør straffes for skandaleledelsen

SYKKEL

Harald Tiedemann Hansens økonomiske disposisjoner bør snarest bringes inn for domsutvalget i NIF. Flere punkter i straffebestemmelsene kan være aktuelle overfor sykkelpresidenten.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 10.03.18 11:43

Idrettsbevegelsen er ikke akkurat kjent for å la ansvar få konsekvenser.

Men på et eller annet punkt må vel faktisk nok være nok.

Nå er det så mye graverende som er kommet frem rundt økonomiskandalen i sykkelsporten, at det er nødvendig å komme helt til bunns.

De ansvarlige for uføret må stilles skikkelig til ansvar, etter de lover og regler som gjelder.

Det kan ende med at kreditorer prøver en sak mot Harald Tiedemann Hansen i det ordinære rettssystemet.

Men i tillegg har idretten nå en glimrende anledning til å prøve saken opp mot sitt eget regelverk.

Det finnes tross alt et domsutvalg i Norges Idrettsforbund, som har den juridiske kompetansen til å gjennomføre en grundig vurdering av hva som har skjedd, opp mot bestemmelsene i NIFs lov.

Men dette organet har ingen selvstendig initiativrett, så det blir ingen behandling hos dem, med mindre et relevant organ anmelder saken.

Det er det imidlertid en lang rekke aktører som har anledning til å gjøre, og ærlig talt:

Hva er poenget med et domsorgan, dersom det ikke skal tre i kraft for å vurdere en sak som denne?

At det mangler NIF-rettspraksis på terskelen for å straffe en leder for forhold av denne karakter, må jo bare være en ypperlig anledning til å prøve reglene i praksis.

Sykkelpresidenten har blant annet utstedt en kausjon for kredittkort på 300.000 kroner, der han selv både satt på avsender- og mottagersiden, og der signaturreglene ikke ble overholdt.

Det er stilt en rekke spørsmål ved andre disposisjoner fra mannen, som både er sykkelpresident, var leder av Bergen 2017 og styremedlem hos hovedkreditoren UCI på likt.

I hvilken grad er kravene til forankring i egen organisasjon oppfylt?

Hadde han rett til å endre forutsetningene for en garanti, som førte til at en halv million kroner ble værende i Sveits?

Hva visste han om den reelle økonomien for sykkel-VM på hvilke tidspunkter, sett opp mot hva som ble kommunisert overfor hvem, og hvordan videre økonomiske disposisjoner ble foretatt?

Og så videre.

Bare ved en ordentlig flombelysning av dette kan vi få skikkelige svar, og her bør domsutvalget være egnet til å foreta en saksgjennomgang.

Men da må altså noen ta initiativ til dette.

NIF sentralt kan for eksempel gjøre dette, det samme kan sykkeltinget.

Og faktisk kan en hvilken som helst sykkelklubb, dersom man mener at denne saken trenger en idrettsjuridisk gjennomgang, levere inn en anmeldelse for brudd på reglene (§11-4, jf 11-12).

Ser man nærmere på hvilke regler som gjelder i NIF, opp mot alvorlighetsgraden i det som har skjedd, fremstår det åpenbart at det er en etisk tjenesteforsømmelse å bare la ting passere i en form for misforstått snillisme.

For det er mange mennesker her som er skadelidende av hvordan et håpløst organisert prosjekt fikk punktere så til de grader, for eksempel bedrifter som har levert tjenester de ikke får betalt for.

I NIFs lov er det eget kapittel om straffebestemmelser, der punkter som nedenstående kan gi grunnlag for reaksjoner:

  • «Brudd på NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak» (§11-4, 1a)
  • «Gir uriktige eller villedende opplysninger eller forklaringer» (§11-4, 1e)
  • «På annen måte opptrer slik at det klart kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse» (§11-1, 1i)

Det er opplagt at det som har foregått har vært i en idrettslig sammenheng, slik at domsutvalgets berettigelse til å behandle saken bør være klar, dersom dette blir brakt inn for dem.

Bøtelegging er en mulig sanksjon dra domsutvalgets side.

Et annet tema som kan bli aktuelt, er å dømme presidenten til tap av tillitsverv.

Nå skal han riktignok tre ned fra toppen, men valgkomiteen innstiller ham på et videre verv i organisasjonen.

Er det greit etter alt som har skjedd?

På det ekstraordinære tinget sørget en konstellasjon av de fleste regionene utrolig nok for at presidenten ikke ble kastet da. Nå kan en tilsvarende enighet bli maktfaktoren som styrer utfallet på sykkeltinget.

Men uansett hva som skjer her, er det altså en åpning for at saken får det juridiske etterspillet den absolutt bør få.

Regelverket finnes.

Det samme gjør det formelle organet.

Men om det skal settes i sving, må idrettsledere med mot og rettferdighetssans ta et oppgjør med “konsekvensløsheten”.

Det er på høy tid.

Her kan du lese mer om