SYKKELVETERAN: Atle Kvålsvoll fotografert i forbindelse med Tour of Norway 2014 i Sarpsborg.
SYKKELVETERAN: Atle Kvålsvoll fotografert i forbindelse med Tour of Norway 2014 i Sarpsborg. Foto: Anders K. Christiansen VG

Kvålsvoll mener kvinnesykling burde «rappe» talenter fra langrenn

SYKKEL

Få kjenner norsk kvinnesykling bedre enn Atle Kvålsvoll (55). Han mener sporten fint kunne «stjålet» flere langrennstalenter fra skisporet til sykkelsetet.

Publisert:

– Det er ikke noe tvil om at det har vært tynn deltakelse i forhold til guttene. Det er klart at det er for få kvinner i forhold til hvor stort sykkel er på damesiden, sier Kvålsvoll på telefon til VG.

Få kjenner norsk sykkelsport så godt som trønderen. Han var sportsdirektør i Sykkelforbundet (NCF) fra 1995 til 2000, og var den første som virkelig satset på kvinnesykling her til lands. Det bar frukter.

Så du? Smykker i premie til jentene – guttene fikk sykkelutstyr

Fra 1994 til 2004 havnet norske jenter på topp ti i VM hele fem ganger. På laget var blant annet Monica Valen, som ble verdensmester i 1994.

Det har kun én annen norsk syklist klart. Thor Hushovd, som Kvålsvoll også har vært trener for, da han vant VM i 2010 - 16 år etter Valen.

Kvålsvoll er på plass under NM på landevei i Levanger denne helgen.

– Hva kan gjøres for å øke bredden blant kvinnelige syklister?

– Det med miljø er veldig viktig. Skape gode treningsmiljøer der man får til et fellesskap, med gode trenere ikke minst. Det er en forutsetning for å lykkes. Det hjelper ikke at det er foreldrebasert når man kommer opp i junior- og seniorklassene, sier han.

Burde rekruttere fra langrenn

Selv om antallet lisenser har tidoblet seg fra suksessårene på 90-tallet, innrømmer fortsatt Sykkelforbundet at de har problemer med å rekruttere nok kvinner. Derfor har de har gjort en rekke tiltak for å øke rekrutteringen blant kvinner (se egen faktaboks lengre ned).

Per dags dato er det likevel kun rundt 1700 lisensbetalende kvinner i Norge. Det står i kontrast til 90-tallet da under 200 jenter hadde lisens til å kjøre sykkelritt.

Men det mest hårete målet fra NCF er å doble antall medlemmer i sykkelklubber lokalt fra 10 000 til 20 000 innen 2020.

Lest denne? Gunn Rita Dahle Flesjå: – Det beste er lik premiering

For å nå det målet mener Kvålsvoll en idé kan være å rekruttere fra andre utholdenhetsidretter med en mye jevnere kjønnsbalanse.

– Sykling, som er en utholdenhetsidrett, har mange eksempler der utøvere har startet i relativt voksen alder. Jeg tenker at sykkelsporten kunne vært mer offensiv i forhold til for eksempel langrenn og utøvere der som gir seg i juniorklassen, sier han.

– Man kunne rekruttert derfra og lokke med en idrett som kanskje er enda mer spennende. Man får kjøre i felt og hvor den taktiske biten veier tyngre.

Savner flere eks-proffer i mjøet

Kvålsvoll syklet selv Tour de France seks ganger fra 1988 til 1994. Etter det gikk han over i aldre roller i norsk sykkelsport. Han skryter veldig av Gunn Rita Dahle Flesjå, som har involvert seg i idretten på aldersbestemte nivåer. Det mener Kvålsvoll er viktig for å få opp interessen.

Samtidig etterlyser han eks-proffer som kunne gjort det samme.

– I terrengsykling så ser vi at Gunn Rita involverer seg mye. Hun bidrar både på herre- og damesiden. Jeg tenker at det er få av de profesjonelle utøverne, som ender karrièren sin, som engasjerer seg. Det er for få av de som har fått en rolle i sykkelsporten etter endt aktiv karrière.

Han mener likevel at Sykkelforbundet er på vei i riktig retning med satsingen de har gjort sentralt (se egen faktaboks)

– De har ansatt en egen landslagstrener og arrangert såkalte miljøsamlinger. Det er litt vanskelig å si om de kan gjøre så mye mer. Mye avhenger av treningsmiljøet og det som foregår rundt i regionene, avslutter Kvålsvoll.