Derfor er Hushovd spurter

LE BOULOU (VG) Selv om Thor Hushovd (27) er skrapet for fett, er han 30 kilo tyngre enn de letteste klatrerne når Tour de France starter lørdag. Det er langt fra tilfeldig.

  • Jann Post

Artikkelen er over 14 år gammel

VIL VÆRE STØRST: VG har manipulert kroppen til Thor Hushovd slik han ville sett ut som en typisk sammenlagtrytter og en typisk klatrer. Spurteutgaven av Thor (t.v.) er slik han ser ut nå. Foto: Espen Rasmussen

Allerede da Grimstad-oksen syklet lokale ritt i ung alder viste han seg fram som en sterk spurter. I tillegg har han vært en god temposyklist og bra i korte bakker. Men fokuset har blitt mer ensrettet og ført til en sterkere spurtspesialisering for hvert år.

- Nå har jeg sett at det er spurt jeg vinner flest løp på. Det er der laget vil at jeg skal gjøre det bra, og da trener vi på det. Jeg vil ikke bli litt dårligere til å spurte og litt bedre på tempo. Da vinner jeg ingenting, sier Hushovd, som ble U-23 verdensmester på tempo i 1998.

Poengtrøye

I Tour de France jakter han på «den grønne poengtrøya - superspurternes trofé. Den kampen krever helt andre egenskaper enn å passere fjellpassene i Alpene først. Eller å trille opp Champs-Élysées i gul trøye.

- Det er jo fysikken min som gjør meg til en spurter. Jeg er jo kraftig til å være syklist. Det er mye muskler på kroppen min, og jeg veier over 80 kilo (82 kilo), og da er det mye krefter i bein og armer. Også har jeg raske muskelfibrer, sier Hushovd.

Kraften gjør at Hushovd klarer å tråkke i 60-70 kilometer i timen på flatene inn mot mål og akselerere ytterligere på de siste 250 meterne.

Klatrerne befinner seg et helt annet sted på vektskalaen. Noen av de letteste veier ned mot 50 kilo og tjener grovt på det når syklistene stirrer rett inn i fjellveggene i Alpene og Pyreneene.

Også Hushovd må passe vekten nøye, men han kan heller ikke bli for lett. Hadde han blitt fem kilo lettere, hadde han vært sjanseløs i spurten.

- Jeg er en av de tyngste i Tour de France. Det kjenner du i bakkene. Det er tungt å dra 80 kilo over de store fjellene og flere tusen høydemeter, forklarer Hushovd.

Smerten med å dra seg opp fjellpass er liten sammenlignet med den han opplever hvis han blir slengt i bakken under en spurt. Kampen om posisjonene før spurten er ellevill og foregår i 70 kilometer i timen. Den psykologiske kampen spurterne imellom er svært avgjørende for hvem det blir som passerer mållinjen først.

- Det er egentlig det verste med å være spurter. Du må slåss veldig og ikke være redd, selv om det ofte går galt fordi det er trangt om plassene. Bremser du en gang for mye, havner du for langt bak til å vinne. Du må tore å gi en skulder og en albue, sier Hushovd.

Respekteres

Ukjente ryttere kan risikere å få en neve og beskjed om å komme seg bort. Det slipper Hushovd nå. Han har den nødvendige respekten i feltet.

- Blir du noen gang redd?

- Det hender jeg blir redd. Når jeg ser folk foran meg som slåss, og du ser styrene går i gal retning så blir man jo litt nervøs. Men det må man egentlig ikke bli.

Andre syklister betrakter spurtoppgjørene på god avstand og har problemer med å forstå hvordan spurterne klarer å gå i krigen gang på gang.

- De som ikke er spurtere sier at det er helt vilt. De sier vi er stein gale, og har ikke lyst til å bli spurtere noen gang. Det gjelder spesielt bakkeklatrere og de som ikke er vant til å slåss litt, forteller Hushovd.

Selv om fjelletappene er et blodslit, er det mental avkobling for spurterne.

- Deilig, sier Hushovd.

Hushovd mener sammenlagtkanonene driver «en annen idrett». Kombinasjonen av tempostyrke og klatreegenskaper er sjelden. Klatrespesialister kan også vinne sammenlagt, men må da være totalt overlegne i fjellene. Det har ikke skjedd siden Marco Pantani vant Touren i 1998.

I fjor var Hushovd overlegen når avslutningene gikk i slak oppoverbakke. Da var ingen i nærheten. Nå har han trent for å bli bedre på de lettere spurtene. Selv sier han at han aldri har vært en bedre avslutter enn han er nå.

- Hva skal til for at du klarer å hente hjem den grønne trøya?

- I forhold til i fjor kreves litt mindre uflaks. Jeg veltet en gang mer enn de andre spurterne i fjor, og det var det som var grunnen til at jeg hadde færre poeng enn McEwen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder