Kommentar

Medaljerushet har en bakside

Av Leif Welhaven

TOK GULLET: Marte Olsbu Røiseland og Johannes Thingnes Bø jubler etter triumfen på parstafetten i Anterselva. Foto: Jostein Magnussen

Det var en enorm prestasjon at én og samme utøver kapret syv medaljer mellom 13. og 23. februar. Samtidig er det et problem at dette faktisk er mulig.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

29 år gamle Marte Olsbu Røiseland har lagt bak seg et nær uvirkelig sterkt verdensmesterskap i skiskyting. Hun gikk og skjøt seg rett inn i tetsjiktet for all verdens kåringer av norske idrettsprestasjoner og rangeringer fremover.

Medaljesifrene 5-0-2 på syv starter er det bare å bukke dypt for. Hun fikk også vist frem hvilket enormt neglbitende drama skiskyting kan skape, og vil for alltid sitte igjen med gode minner fra medaljerushet i Anterselva.

les også

Olsbu Røiseland med historisk medaljetriumf: – Det største jeg har opplevd

Men samtidig tydeliggjør fangsten et overordnet tema som bør diskuteres nærmere: I hvilken grad står idrettsgrener i fare for å ødelegge for seg selv, dersom de lar det gå fullstendig inflasjon i antall medaljemuligheter og mesterskapsfrekvens?

Temaet har vært oppe noen ganger rundt håndball, der det nå vil være tre internasjonale mesterskap innenfor et tidsspenn på et drøyt år.

I skiskyting er det altså mesterskap hver eneste vinter, enten VM eller OL.

Dessuten har altså en utøver av hvert kjønn syv medaljemuligheter i et verdensmesterskap. Og er det egentlig hensiktsmessig med tre – TRE – stafettvarianter på rekke og rad?

les også

Store kontraster for Bø-brødrene: VM-gull til lillebror - tårer for storebror

Denne vinteren har det endelig vært antydninger til et ordskifte som er nødvendig, uten at det i det ligger noen manglende respekt for hva som oppnås i hver enkelt konkurranse.

Stafett, miksstafett og parstafett er jo minst én øvelse for mye. Nestoren Ole Einar Bjørndalen var tydelig i talen, og rettet kritikken mot konkurransen med én av hvert kjønn på «laget».

– Det er synd, med sånne VM-medaljer som blir utdelt, med så mange gode løpere som sitter hjemme og ser på. Jeg er ikke akkurat veldig fan av øvelsen, uttalte Bjørndalen til NRK.

les også

Thingnes Bø skuffet over sølv: – Nå får vi tyn av gulljentene

Selvsagt har Bjørndalen helt rett. Med ett lag per nasjon, bestående av én kvinne og én mann, betyr jo det en øvelse der fryktelig mye av verdenseliten ikke får deltatt. I motsatt retning kan det anføres at flere nasjoner kan få mulighet til å hevde seg, men ironiseringen fra blant andre Martin Fourcade er til å forstå.

Her kan man selvsagt like den ene øvelsen bedre enn den andre, og det er strengt tatt ikke hovedpoenget her. Det er derimot at stasen rundt hver enkelt prestasjon nødvendigvis står i fare for å bli redusert dersom vinnermulighetene dukker opp med altfor høy frekvens.

I en alder av 26 år har Johannes Thingnes Bø allerede 19 medaljer i VM og tre i OL, vunnet i perioden 2015-2020. Det har sikkert vært gøy hver eneste gang.

Men kanskje hadde den opplevde kvaliteten vært enda høyere dersom kvantiteten ikke ble kronisk prioritert av ledelsen i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU)?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder