Petter ble «Årets navn»

MOTORSPORT

OSLO/GARDERMOEN (VG) - Kan vi få ta bilde av førerkortet ditt, Petter?

Publisert: Oppdatert: 20.12.03 09:09

Se video med Petter Solberg.

- Førerkortet mitt..? Jeg har ikke førerkort.

Petter Solberg rødmer. Fikler med hendene.

- Det du sier, er at du ikke har førerkort?

Petter Solberg kom hjem i helikopter, 7000 mennesker ventet på ham. Spydeberg skolekorps spilte «We Are The Champions». Han strigråt, klemte på ordføreren, han som mistet lappen for råkjøring, han kastet seg rundt halsen på banksjefen som hadde gitt ham lån på 800000 til bil, den gang Petter tjente 150000 i året som maler, han omfavnet naboene som en gang klaget på villkjøringen hans. Sosialminister Ingjerd Schou, fra Spydeberg, holdt rørende tale. TV-stasjoner var direkte inne. CNN også. Han så millionene i øynene, han signerte avtalen om boken om sitt liv, han hadde attpåtil vunnet en hest i et veddemål. Petter måtte forklare at bilkjøring har med rytme å gjøre.

- Jeg kjører med rumpa, følelsen sitter der, sa Solberg, den tidligere discomester. Verdensmester nå. Det var sykt.

Nå var han på vei til å ta imot VM-trofeet - i Monaco. Han skulle sitte på bord 1, med Prins Albert og Michael Schumacher, og hadde lånt bunad i Moss.

- Vi må møtes på Gardermoen. Vi ligger dårlig an. Men bare heng på, sa han på telefonen.

Henge på Petter Solberg. Han ga gass. Petter dro på, det sto om et fly.

- Har du billetten min, Pernilla? De kan ikke finne meg på dataen. Dette skjer aldri når jeg reiser alene. Og jeg som aldri har mistet et fly i mitt liv. Og nå...

En dame sniker seg innpå. - Jeg lurer på om jeg kan få autografen din til mannen min. Han har kjørt en del rally. Det vil være en utrolig julegave.

Petter skriver. Flyet har allerede gått.

- Det gikk for en time siden, sier damen.

- Nå setter vi oss ned og tar livet med ro. Jeg glemte å stille klokken fra engelsk til norsk tid. Jeg gikk på en smell. Forsov meg med en time.

Petter kjøper kaffe. Han drar VISA-kortet.

- Jaggu er her dekning, også, sier han, mangemillionæren.

Petter Solberg smiler. Som en gutt.

Det var da vi spurte om førerkortet. Førerkortet til verdens beste bilfører.

- Førerkort..? Jeg har ikke. Det eneste, er dette innbyggerbeviset. Fra Monte Carlo...

- Men førerkortet?

- Det er mulig noen i teamet har det, altså.

Petter Solberg er i alle tilfelle årets navn.

- Det er ganske stort, det? Er det ikke? spør Petter.

- Ja, du er kåret til årets menneske i Norge 2003, altså.

- Gromt. Nei, det er en lang story, livet mitt.

Petter Solberg var syv år gammel, sladdet rundt låveveggene på Solberg gård i en gammel boble. Som 13-åring tok han NM-tittelen i radiostyrte biler. Han var storkjeftet 18-åring med piggsveis som fortalte alle hvor god han skulle bli. - Men livet er mye annet enn bil, sier Petter.

- Hva tenker du på da?

Petter Solberg bruker tre sekunder.

- Du... Jeg ender vel opp med at bil er livet mitt likevel. Bil er hele familien min.

- Og vi drar på bilferier. Skandinavia, på kryss og tvers. Av og til sover vi i bilen. Det er koselig. Vi liker bil. Du kan høre på radioen. Snakke i telefon. Jeg jobber veldig kreativt i bil. Det skjer mye. Jeg får mange ideer.

Hos et bettingselskap kan du nå vedde om sønnen Oliver, to år, vil bli verdensmester i rally. Oddsen står i 1 til 100.

- Sjansene er store, sier Petter.

- Mener du det?

- Han er rå. Han har vært bak rattet allerede. Han fikk firehjuling da han var 18 måneder, som han hoppet ned fra terrassen med.

Men faren til Oliver er også på reisefot 270 dager i året.

- I blant gråter han forferdelig. Bare han går ut døren, forteller Pernilla:

- Han begynner å forstå mer. At jeg skal være borte lenge. Jeg er mest mulig ærlig med ham. Jeg smyger meg ikke ut lenger. Det er kjedelig. Men sånn må det være. Noen må jobbe for at en familie skal overleve, sier Petter.

- Pernilla er veldig forståelsesfull. Likevel når vi en grense, der vi savner hverandre veldig. Jeg har noen hundretusen i telefonregning, avslører Petter.

- Vi snakkes flere ganger om dagen. Og jeg ringer broren min. Og kameratene mine. Jeg vil ikke se livet fare forbi.

Å betale telefonen er ikke noe problem. Petter Solberg har allerede tjent seg opp penger for resten av livet. Og han har emigrert. På ubestemt tid. Til Monaco. Stedet med den høyeste Ferrari-tettheten i verden. Og den laveste skatten. Enkelte politikere har reagert.

- Hva synes du om kritikken som kom fra Stortinget?

- De gjør jo bare jobben sin, gjør de ikke det, da?

- Men irriterer det deg?

- Jeg bryr meg ikke om bagateller. Jeg ser ikke problem i noe. Ikke før noen er veldig syke for eksempel. Da kan man snakke om problemer.

- Skattepenger kan brukes på syke også?

- Men har man ikke ganske bra med penger i Norge? Har man ikke gitt veldig mye til utlandet også? Jeg føler at idrettsstjernene i Norge gjør en god jobb for å profilere landet. Jeg tror det kommer flere turister og legger igjen penger her på grunn av oss. Nei, jeg kjører bil, jeg. Skatt har jeg ikke greie på.

- Men du stemmer ved valg?

- Jeg har pleid å stemme. Jeg sier ikke hva jeg stemmer, men jeg liker dem som er rappe i kjeften og brenner for det de mener, uten kanskje å få respekten de fortjener. I motsetning til dem som er enige med alle.

Selv om kemneren ikke får glede av Petters penger, deler Petter raust. Han støtter broren Henning med flere millioner kroner. Og han ønsker å gi mye tilbake til foreldrene Tove (52) og Terje (51).

- Ja, og så har du bestefar på 86 år. Han fikk en bil av meg. Han begynte å grine. Ny bil, nytt menneske. Bestefar var bare interessert i hest før. Han sa at det ikke lå penger i motorsport. Nå sitter han med Petter Solberg-caps og er vill.

- Vet du hva? sier Petter. - Gutta i rally har vært så drittlei av hele meg. Fordi jeg alltid har rast rundt og spurt «Hva er det du gjør for å bli god?». Nei, rally er fantastisk. Om jeg fikk kjøre formel 1, hadde jeg aldri gjort det. Det er ikke interessant.

- Skal vi kjøre en tur til Jessheim mens vi venter på flyet? spør Pernilla plutselig.

- Nei, nå må du gi deg. Jeg har det topp. Flyplasser er suverent. Her er jeg avbalansert.

- Det er fint å se deg litt sur, smiler Pernilla.

- Jeg hører alltid på deg. Og nå gikk det galt, med det flyet.

- Men du er egentlig veldig glad, Petter?

- Jeg er bråhissig. Men utrolig positiv. Jeg takler ikke at folk er sure. Da blir jeg forbannet. Ingen som jobber for meg, kan være sur.

Petter vil fortelle om et sårt minne.

- Jeg oppsøkte en gang en av heltene mine. En jeg har sett opp til. Han overså meg. Ville ikke si hei en gang. Det gikk innpå meg. Det irriterer meg. 20 år etter. Jeg tenkte «blir jeg stjerne en dag, skal jeg vise dem hvordan man skal behandle folk».

Han har Petter Solberg-klistermerker klare i bagen. Deler ut til dem som oppsøker ham på flyplassen.

- Jeg ser ikke annerledes på livet nå. Hva er vitsen? Jeg har det moro. Jeg er frisk. Jeg er verdensmester. Jeg prøver bare å kjøre og herje. Det er jo det jeg kan best, sier han - og går på flyet.

PS! På telefon til Oslo Trafikkstasjon: - Vi lurer på den kjente norske bilføreren Petter Solberg... Har han førerkort?

- Et øyeblikk... Jo, han har førerrett for vanlig bil klasse B. Tok sertifikat i 1992.

Motorvognregisteret: - Petter Solberg, ja. Han er registrert med en bil. En Porsche. Jeg prøver bare å kjøre og herje.Jeg ser ikke problem i noe. Ikke før noen er veldig syke, for eksempel.