Hovedinnhold

Traa viser barhudet kvinnemakt

Samtidig som Gerhard Heiberg inntok en av de viktigste posisjonene i internasjonal idrett, tok Kari Traa av seg trusa. Det ligger mye makt gjemt både i dress og hud.
FRODE NAKKIM kommenterer
Det var et lite skritt for Kari Traa, men et stort skritt for idrettens puritanere. Dem er det fremdeles mange av.

Norsk idrett må tåle å smykke seg med Kari Traa. Hun stiller seg ut. I nakenhet viser hun styrke i omgivelser som står i fare for å bli kvalt av sin egen anstendighet. Som en skisportens Madonna kler hun av seg på egne premisser, med stolthet, kraft og integritet. Slik tar hun makt. I bar hud.

Madonna tok seg i skrittet og viste verden en ny feminisme. Når Kari Traa kler av seg og mer enn skjuler kjønnet med høyrehånden, blir det på mange måter et tilsvarende feministisk opprør innenfor et miljø som er tilslørt av dydighet og uniformering.

Det er ingen grunn til å frata idretten det som måtte gjenstå av dens prektighet. Slik må kyskhetens voktere gjerne fortsette å passe på. Men i tillegg til alle sine gamle funksjoner som allment helsebringende forlystelse for kropp og sjel, er idretten blitt en gigantisk underholdningsindustri der likhetene til gjennomkommersielle bransjer som film og musikk er langt større enn forskjellene.

Når OL-håpet Kari Traa poserer pornografisk, vil noen nødvendigvis la seg provosere. Det skulle bare mangle: Vi er vant til Trude Dybendahl og Bente Skari. Men ville de blitt like provosert hvis Mia Gundersen gjorde det samme?

Da VG fortalte om Gerhard Heibergs nye status i går, kunne vi på strak arm sette ham i klasse med ti andre mektige idrettsledere. Ti andre menn. Vi fant ingen kvinner, og ett døgn senere har vi fremdeles problemer med å finne kvinner med tilsvarende makt innenfor idrettens verden.

Her hjemme kan vi peke på noen få kvinner med posisjon. Fotballforbundet har latt Karen Espelund utvikle seg og vokse innenfor organisasjonen. Som generalsekretær er hun nå den kvinnen med størst makt i norsk idrett. Og det finnes flere: Grethe Fossli er visepresident i Norges Idrettsforbund, Åsne Havnelid er assisterende toppidrettssjef, Marit Myrmæl er blitt styremedlem i EOC og Marit Breivik er landslagssjef i håndball.

Det er likevel mennene som regjerer: Øverst i Norges Idrettsforbund, øverst i Olympiatoppen, øverst i Fotballforbundet, øverst i Skiforbundet - øverst i 49 av 52 særforbund. I dette bildet ser jeg Kari Traas avkledning som et annerledes virkemiddel i fortsettelsen av den autoritetskampen en del kvinnelige utøvere har ført i mennenes lekegrind.

I all sin bluferdighet er Grete Waitz den som i størst grad har gitt kvinnestemmen kraft i idrettssammenheng. Før henne torde Laila Schou-Nilsen å stå ut i hele sin personlighet. Og etterpå har jenter som Ingrid Kristiansen og Trude Dybendahl tatt på seg ansvar utover det å vinne medaljer. Men alltid i skidress og idrettstøy.

Truseløse Kari Traa flytter grensene for selvstendighetens språk i et miljø hvor likhet er blitt en dyd.

Mange ganger før har vi sett idrettskvinner verden over kle seg nakne og nesten nakne i rop etter oppmerksomhet og penger. Kari Traa sier bare fra hvem hun er. Vi har sett mannlige idrettsledere kle av kvinnene gjennom regler som fremmer sex mer enn sport. Kari Traa slår maktmennene på hjemmebane.

Jeg tror ikke hennes dristighet vil føre til massivt truseslipp i OL-troppen. Det ville dessuten vært meningsløst. Hver kvinne må tale med sin stemme, slik Kari Traa har sagt fra med sin kropp.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Langrenn

Se neste 5 fra Langrenn