Hovedinnhold

Tallene som viser hvor skitten langrennssporten var

* Johan Kaggestad forsvarer de norske løperne på 90-tallet

NORSK POENGFANGST: Norge utøvere vant 25 prosent av alle medaljer i VM og OL mellom 1994 og 2002. Ingen av dem er dopingtatt. Det er derimot mange av konkurrentene, som denne grafikken viser. Tallet 45 prosent er regnet ut fra de resterende medaljene - uten Norges fangst. Foto: Grafikk: Tom Byermoen, VG Nett
NORSK POENGFANGST: Norge utøvere vant 25 prosent av alle medaljer i VM og OL mellom 1994 og 2002. Ingen av dem er dopingtatt. Det er derimot mange av konkurrentene, som denne grafikken viser. Tallet 45 prosent er regnet ut fra de resterende medaljene - uten Norges fangst. Foto: Grafikk: Tom Byermoen, VG Nett
(VG) Norske langrennsløpere vant hver fjerde mesterskapsmedalje over en periode på åtte år. Ved siden av dem på pallen kan flertallet av konkurrenter ha vært dopet.

Denne saken handler om:

Halvannet år før han døde sa den respekterte dopingjegeren Bengt Saltin (78) at «I dag skal man ikke automatisk regne med at den som vinner VM-gull er dopet. Men sånn var det nok om vi går 15 år tilbake i tid».

Det fikk Bjørn Dæhlie til å reagere. Hverken han eller noen andre norske langrennsløpere er noen gang tatt for doping. Men nasjonalhelten følte seg mistenkeliggjort.

- Langrenn var ikke annerledes enn andre utholdenhetskulturer. Kulturen i friidrett og sykkel overførtes lett til langrenn. Sånn var tiden. Det var en del av forberedelsene. I det første møtet jeg ledet i FIS' medisinske komité, så sa et av landenes delegater: «Dere må forstå at en trener kan like mye om doping som om trening». Den kulturen tar det tid å renske opp i, fortalte Saltin til VG.

Denne saken ble publisert 22. februar 2013. Halvannet år senere, i september 2014, døde Bengt Saltin.

78-åringen var med på å etablere Verdens antidopingbyrå, og sa at han var skeptisk til norsk langrenn på 90-tallet - og at nordmenn er naive om man ikke tror det ble tatt snarveier også her.

Sportsbloggen: Derfor må vi lytte

- Det fantes ingen kontrollmetode. Det var i prinsippet fritt fram, sier Saltin - som er én av ekspertkildene i en dokumentarfilm på SVT.

Der vil kanalen presentere det man hevder er mistenkelige blodverdier fra svenske, finske og norske langrennsløpere.

Høye tall

VG har gått gjennom samtlige medaljevinnere i perioden 1994 til 2002. Tallene vitner om en skitten sport der svært mange i en årrekke bedrev omfattende juks.

Ingen nordmenn tatt for doping i langrenn, selv om landslaget håvet inn hver fjerde medalje gjennom syv mesterskap på rad.

I perioden ble det delt ut 207 medaljer i VM og OL, om man ser bort fra sprint. 70 av dem ble delt ut til utenlandske utøvere som i ettertid er dopingtatt. Ytterliggere 30 gikk til langrennsløpere som har vært anklaget for doping, eller som har samarbeidet med personer tilknyttet en ukultur.

Tar man vekk 51 norske mesterskapsmedaljer i perioden, så sitter man igjen med følgende faktum: To av tre konkurrenter på pallen var dopet, eller knyttet til doping i ulik grad.

Og i tillegg: Mørketallene antas å være store. Det reelle tallet er derfor trolig høyere.

- Det ble manipulert med blodet i stor utstrekning. Jeg ble hentet inn for å få litt orden på en del saker, sier Bengt Saltin.

- Dette er et universelt problem som går igjen i flere idretter. Det er like jævlig i friidrett, bemerker utholdenhetsekspert Johan Kaggestad til VG.

Tror på de norske

ANERKJENT: Tidligere formann i FIS' medisinske komité, Bengt Saltin. Foto: Scanpix, Morten Holm
ANERKJENT: Tidligere formann i FIS' medisinske komité, Bengt Saltin. Foto: Scanpix, Morten Holm

Som ung var han en av Norges beste juniorløpere i langrenn. Som voksen trente han friidrettsstjerner som Ingrid Kristiansen og Grete Waitz. Og blant folk flest er han mest kjent som sykkelkommentator.

- Jeg har vært opprørt over hvordan sykkel har blitt hengt ut som en versting. Tallene du presenterer fra langrennssporten er nok som i friidrett, tror Kaggestad.

Selv om en lang rekke konkurrenter bedrev omfattende juks, tror ikke Kaggestad at de norske langrennsløperne tok snarveier.

- Jeg nekter å tro på det. Det var mye doping på den tiden, og det virker kanskje snålt å si at de norske ikke jukset, men jeg mener vi hadde en fordel gjennom «gliprosjektet». Norge hadde vesentlig bedre glid enn konkurrentene sine. Det tok noen år før forspranget ble utliknet, sier Kaggestad.

- Men forskning på god glid utelukker vel ikke doping?

- Det kan du jo sikkert si, men jeg vil fortsette å hylle Alsgaard, Dæhlie, Ulvang, Skari og Langli. Jeg er overbevist om at de norske løperne var rene.

TROR PÅ DE NORSKE LØPERNE: Johan Kaggestad. Foto: Robert S. Eik, VG
TROR PÅ DE NORSKE LØPERNE: Johan Kaggestad. Foto: Robert S. Eik, VG

- Hvorfor?

- Norge hadde et system med særforbund og Olympiatoppen, som definerte landslag med høy moral. De hadde en «pool» med idrettsleger som ikke hadde personlig gevinst av resultatene. De opptrådte etisk aktverdig og ville reagert om de så noe unormalt. Miljøet var gjennomsiktig. Samtidig gikk de norske løperne alltid fort: Enten det var på Beitostølen før sesongen eller i Holmenkollen på tampen av sesongen.

Saltin er respektert

Kaggestad forstår Bjørn Dæhlie som reagerte på Saltins utsagn om at flertallet av de som tok gull for 10-15 år siden var dopet.

Kaggestad omtaler uttalelsen som «ille».

- Mener du at Saltin bør tie stille om han ikke er mer konkret?

- Det har jeg ingen formening om. Men jeg håper at mange av dem som vet mye, nå står frem. Bengt Saltin er en respektert mann i antidopingkretser. Han har vært sentral i arbeidet mot bloddoping og effekten av dette.

- Blir norske langrennsløpere noen gang kvitt mistankene i utlandet?

- Det er vanskelig å si, men vi opplevde det samme med Ingrid og Grete. Det er det tragiske med dopinghysteriet: Når noen presterer på et høyt nivå, så blir de nesten automatisk mistenkeliggjort.

Blodverdier

Det forbudte stoffet EPO ble introdusert i idretten på slutten av 80-tallet, og ble mer og mer vanlig i utholdenhetsidretter på 90-tallet.

Først i 2000 kom det en test mot stoffet. Dermed ble det benyttet helt risikofritt av juksemakere i en årrekke.

Den svenske dokumentaren fokuserer etter det VG Nett forstår på hemoglobin-nivåer, eller blodverdier. Et unormalt høyt hemoglobinnivå kan være en indikasjon på bruk av EPO eller at kroppen har blitt tilført ekstra blod, som er tappet noen uker tidligere.

Et høyt hemoglobinnivå er synonymt med mange røde blodceller. Det vil øke kroppens evne til å transportere oksygen, og gi bedre utholdenhet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Langrenn

Se neste 5 fra Langrenn