Hovedinnhold

Bjørgens OL-motivasjon: Det er en drøm å ta Ole Einar

<p>FULL FART: Marit Bjørgen nyter tiden med sønnen Marius. Han og samboer Fred Børre Lundberg var med på halve samlingen i Livigno i Italia nylig. Tirsdag lekte mor og sønn utenfor hotellet i den italienske fjellbyen. Denne dagen fikk de ekstra god tid, for langrennsdronningen hadde litt «rusk» i halsen.</p>

FULL FART: Marit Bjørgen nyter tiden med sønnen Marius. Han og samboer Fred Børre Lundberg var med på halve samlingen i Livigno i Italia nylig. Tirsdag lekte mor og sønn utenfor hotellet i den italienske fjellbyen. Denne dagen fikk de ekstra god tid, for langrennsdronningen hadde litt «rusk» i halsen.

Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
LIVIGNO (VG) Marit Bjørgen (37) har som motivasjon og drøm å bli større vinterolympier enn Ole Einar Bjørndalen (43). Det betyr at hun må vinne tre OL-gull mer enn han.

Denne saken handler om:

Om fem måneder deltar Bjørgen i sitt femte OL, og hun er klar på en ting: OL i Pyeongchang blir hennes siste. Og hun henter motivasjon i muligheten for å bli historisk.

– Jeg har skjønt at jeg bare er tre medaljer unna å ta Ole Einar, og det ligger litt i bakhodet. Og det er absolutt en liten motivasjon. Det er ikke målet, men det er en drøm. Det hadde vært kult å avslutte på den måten, sier Bjørgen.

VG møtte henne under høydesamlingen i Livigno tirsdag denne uken. 37-åringen var glad og avslappet. Hun hadde besøk av sønnen Marius og samboer Fred Børre Lundberg. På toppen av det hele var det sol på 2000 meter over den italienske fjellbyen.

– Det hadde vært veldig artig å avslutte sånn, siden jeg vet det er mitt siste OL. Men han er jo der han og, så han kan jo ta gull han også, sier Bjørgen.

– Du heier ikke på han i Sør-Korea da?

– Nei, jeg heier ikke på ham i OL, svarer Bjørgen og ler høyt og stort før hun legger til:

– Han kan ikke komme med på stafettlaget.

Bjørgen har seks OL-gull. Bjørndalen har åtte før lekene i Pyeongchang starter. Bjørn Dæhlie har også åtte gull, men Bjørndalen har én medalje mer enn Dæhlie.

Irritert over dårlige ski i 2014

Hun startet OL-karrieren med sølv på stafetten i 2002. Så hadde hun muligens trent litt for hardt foran OL i 2006, dermed ble det «bare» et sølv i Torino.

Men så smalt det, hun slo knallhardt tilbake etter flere tunge år med fem medaljer under OL i Vancouver i 2010, tre av dem gull.

– I 2002 var det å få være med på stafetten veldig stort, det var over all forventning. I 2006 så var det sykdom og flere ting som spilte inn der. 2010 vil jeg si var optimalt. I 2014 hadde vi litt skitrøbbel, så jeg vil vel si at jeg mistet noen medaljer der som der og da ikke føltes dumt, for da var man fokusert på å gå videre, sier Bjørgen.

<p>FØRSTE OL-MEDALJE: Her begynte Marit Bjørgens eventyrlige OL-karriere, hun tok sølv sammen med fra venstre: Bente Skari, Hilde Gjermundshaug Pedersen og Anita Moen (t.h.). Her var den «berømte» piercingen i øyenbrynet til Bjørgen på plass, hun hadde tenkt å ha den gjennom hele karrieren, men den forsvant for en del år siden.</p>

FØRSTE OL-MEDALJE: Her begynte Marit Bjørgens eventyrlige OL-karriere, hun tok sølv sammen med fra venstre: Bente Skari, Hilde Gjermundshaug Pedersen og Anita Moen (t.h.). Her var den «berømte» piercingen i øyenbrynet til Bjørgen på plass, hun hadde tenkt å ha den gjennom hele karrieren, men den forsvant for en del år siden.

Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Men i ettertid har dette med åtte OL-gull og norsk historisk vinterolympier kommet inn i tankene hennes. For hun har lekt litt med tanken på om de norske hadde hatt bedre ski i Sotsji, så hadde hun kanskje stått ved siden av Bjørndalen på OL-gull-statistikken allerede.

– Når jeg tenker på det nå, så irriterer det meg. Men det er en del av gamet, sier Bjørgen.

Kvalm og uvel

Selv om hun de siste årene nærmest har vært en ustoppelig seiersmaskin, så blir Bjørgen nervøs før start. Sykt nervøs. Sånn nervøs at det gjør virkelig vondt. Hun blir kvalm og uvel. Hun har vært helt utenfor seg selv nervøs to ganger.

– Det å gå førsteetappen i OL i 2002, det å få den muligheten var veldig stort. Men sprinten i Vancouver, hvor jeg etter hvert skjønte at jeg var god nok til å ta gull, da var jeg pissnervøs. Da måtte jeg bare snakke til meg selv for ikke å ødelegge alt. Jeg sa: Ned og trykk. Ned og trykk. Ned og trykk - for å holde det andre ute, sier Bjørgen.

– Hvilken OL-prestasjon er du mest stolt over?

– Det første individuelle gullet, sprinten i Vancouver, svarer langrennsdronningen som også har tatt intet mindre enn 18 (!) VM-gull.

<p>GULL-JUBEL: Marit Bjørgen tok fem OL-medaljer i Vancouver i 2010, tre av dem gull. OL-gullet på sprinten er hennes største OL-øyeblikk.</p>

GULL-JUBEL: Marit Bjørgen tok fem OL-medaljer i Vancouver i 2010, tre av dem gull. OL-gullet på sprinten er hennes største OL-øyeblikk.

Foto: Helge Mikalsen, VG

– Bortsett fra Bjørndalen, hvor henter du motivasjonen fra?

– Jeg er et konkurransemenneske. Jeg har bare lyst på mer. Følelsen av å bli tilfredstilt og lykkes. Jeg vet hva som kreves. Det ligger mye jobb bak. Og den blir tøffere og tøffere, svarer 37-åringen.

Kan ha møtt Johaug for siste gang

Hun holder døra åpen for VM i Seefeld i 2019. Men den avgjørelsen tar hun først etter denne sesongen.

– Jeg føler jeg ofrer tid i forhold til Marius og familiesituasjonen. Så spørs det om jeg har motivasjon til å legge ned den treningsjobben som kreves, sier Bjørgen.

15. mars 2015 vant Bjørgen foran Therese Johaug på tremila i Holmenkollen. Hvis hun legger opp etter OL, så var det siste gang hun møtte Johaug i et renn.

– Jeg har hatt tanker rundt det. Det hadde helt klart vært veldig artig å avslutte sammen med Therese. Men for å kunne gjøre det, så må jeg gjøre den jobben. Og er jeg motivert nok til å gjøre det? Jeg har en sønn og, sier Bjørgen.

Savner gamle lagvenninner

Hun har vært med i mesterskap siden 2001. Hun hadde et friår fra konkurranse da hun ble mamma. De som sto henne nærmest på laget i mange år har gitt seg. Hun savner dem.

– Jeg er en del år eldre enn de andre. Så jeg må si at jeg savner Kristin (Størmer Steira) og Vibeke (Skofterud) som var med meg i så mange år. Det er spesielt når Therese ikke har vært med heller. Det er dem jeg har vært mest sammen med. Nå er dem jeg er på lag med stort sett ti år yngre enn meg, sier Bjørgen.

Men hun klager ikke av den grunn. Bjørgen klager generelt sjelden. Hun får alltid mange gode ord fra lagvenninnene. Sportssjef sier at Bjørgen er hel ved, og bare det.

Vurderer å flytte til Trondheim

Hun har mange ganger fått spørsmål om hva hun skal gjøre etter karrieren. Men sannheten er at hun ikke har tenkt så mye på hva hun skal gjøre.

– Men det første året skal jeg bruke tid på meg selv. Ja, det blir jo som jeg alltid har gjort da, sier Bjørgen og ler stort igjen.

– Men altså å bruke tid på familien, et mer rolig liv.

Nå bor hun i Holmenkollen. Men det er ikke sikkert at hun blir der etter karrieren. Hør Trøndelag; det er mulig dere får henne hjem.

– Jeg savner å være i nærheten av familie. Det merker man når man har fått unge selv. Vi kan ende opp i Trondheim, sier Bjørgen.

Men først gjenstår hennes aller siste OL-sesong. Lista ligger høyt om hun skal slå Bjørndalen og bli tidenes norske vinterolympier.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Langrenn

Se neste 5 fra Langrenn