Stian Grastveit håper og tror han vil bli en bedre langrennsløper av at han har er åpen om at han er homofil.
Stian Grastveit håper og tror han vil bli en bedre langrennsløper av at han har er åpen om at han er homofil. Foto: Foto: Sverre R. Glomnes

Homo-helten idretten trenger!

LANGRENN

For unge idrettsutøvere som lever et eller annet sted i nærheten av skapdøren, kan det ha uendelig stor verdi å lese historien om langrennsløperen Stian Grastveit (22).

kommentar
Publisert: Oppdatert: 01.07.18 22:04

Brosjyrer kan være vel og bra.

Holdningskampanjer skal du ikke kimse av.

Og ledere og trenere kan gjøre en viktig jobb med tilrettelegging.

Men skal det gjøres vei i vellinga, for å vise at det ikke trenger å være så skummelt å være åpen om hvem man er, er ingenting i nærheten av eksempelets makt.

At dette også gjelder toppidrettsutøvere, fikk vi med all tydelighet demonstrert denne uken.

Anledningen var en prisverdig debatt om homofiles plass i idretten, eller mangel på sådan, i regi av Norges Fotballforbund.

I paneldiskusjonen kom det raskt opp en mediekritisk gjenganger-problemstilling:

Hvorfor så mye mas om å få den første mannlige toppspilleren til å stå frem?

Det spørsmålet lar seg best besvare gjennom det som skjedde da det ble åpnet for å gi ordet til folk i salen.

På en av de fremste benkeradene satt nemlig Stian Grastveit.

Han er 22 år gammel.

Han er langrennsutøver fra Heming.

Og han er homofil.

Veien hans ut av skapet viser hvor viktig det er med rollemodeller og forbilder. Hadde flere andre vært ute før ham, hadde det kanskje ikke tatt så lang tid å våge.

Hver eneste som kommer ut bidrar til å brøyte vei for andre, og derfor er det gledelig at en fotballspiller på toppnivå, Collin Martin i MLS, nå har stått frem.

Stian Grastveit var lenge redd for hvordan langrennsmiljøet ville reagere på å få vite at han foretrekker menn. Han brukte mye krefter på å skjule legningen, var frenetisk opptatt av at ingenting skulle røpe ham, og kom til slutt frem til at dette rett og slett begrenset ham som utøver.

Hva skjedde så?

Til slutt tok han steget.

Resultatet: Ingenting ble noe i nærheten av det han hadde fryktet.

Ingen hets.

Ingen hån.

Eller som han selv sier det: «Jeg har ikke fått én kommentar som har vært middels en gang. Det har kun vært overveldende positivt».

Hadde det vært snakket mye mer om homofili i idretten, og hadde mange andre våget tilsvarende tidligere, kunne kanskje Stians vei ut av skapet vært enklere. Selv er han helt tydelig på verdien av åpne rollemodeller.

Og det nydelige med denne historien, er hvordan han selv blir nettopp dette nå.

Han har lagt ut en post i sosiale medier om hvorfor han tok steget ut, og flere medier har de siste dagene fortalt historien hans.

Det aller viktige med den er at ærlighet ikke er farlig, i en tid der de aller fleste av oss for lengst har innsett at vi lever i 2018.

Ja, det finnes noen homofobe krefter igjen der ute.

Men når man hører hvor mye bedre alt er blitt for Stian Grastveit etter at hemmelighetskremmeriet forsvant, må det være til enorm inspirasjon og støtte for nestemann.

Nå er det ikke sånn at alle trenger å stå på hvert gatehjørne og rope ut om legningen sin, og forhåpentligvis er vi en dag der at det ikke er noe å mase om mer, fordi alle har forstått at det ikke spiller noen rolle om du foretrekker det ene eller andre kjønnet.

Men så lenge frykten for reaksjonene er der hos mange, trengs hver eneste personlige beretning av at det er helt normalt å like samme kjønn, og at homofile har en plass i idretten.

Derfor skal Stian Grastveit (22) ha en stor takk for at han, så åpent og naturlig, forteller historien om seg selv.

En vakker dag kommer en mannlig fotballspiller på toppnivå i Norge til å gjøre det samme.

Det blir et stolt øyeblikk.