Therese Johaug parademarsj ble akkurat like lite dramatisk som det var ventet. Foto: Stian Lysberg Solum

Kommentar

Johaug leker med konkurrentene: Drepende for skisporten

LILLEHAMMER (VG) Ikke et øyeblikk er det Therese Johaugs skyld at hun ikke får skikkelig motstand. Men sport trenger spenning for å fremstå interessant over tid.

Det er sikkert gøy for den nærmeste familien og de aller mest ihuga norske langrennstilhengerne å se hvor utilnærmelig Therese Johaug er.

Hver eneste gang.

Fysisk og teknisk er det da også en åpenbaring å se hvordan hun har kommet seg ut av en vond periode, og for andre vinteren på rad er helt i en egen klasse.

Men for alle andre enn dem som sover med det norske flagget malt i ansiktet, forsvinner noe av gleden over en idrettskonkurranse, dersom den ikke innebærer et fnugg av trigging rundt hvem som vinner.

les også

Johaug viste styrke: Helt overlegen etter voldsomt stakerykk

Allerede før verdenscuprennene på Lillehammer kom en liten pekepinn på at folk ikke akkurat sitter ytterst på stolkanten, for å finne ut hva som ville skje på Birkebeineren skistadion.

Det ble rett og slett en småklam seanse på Johaugs pressemøte.

Det gikk tomt for spørsmål til verdens suverent beste skiløper blant kvinnene.

For hva skal man egentlig fylle tiden med?

HENGER PÅ I FEM MINUTTER: Feltet samlet helt i starten av rennet. Så sa Johaug farvel etter fem minutter av rennet. Foto: Stian Lysberg Solum

Alle vet hvem som er best, og alt tyder på at hun kommer til å forbli det på autopilot.

Det er ikke nødvendigvis i seg selv banebrytende at én utøver er betydelig bedre enn resten.

Men det er noe med måten klasseforskjellen arter seg på, som fjerner underholdningsaspektet allerede fra start.

Da Usain Bolt vant og vant på 100 meter, var det normalt litt nerve i den første halvdelen av løpet.

les også

Jacobsen sover fem-seks timer: – Jeg lever så innmari på grensen

I tennis har det vært få personer som har dominert, men de har utfordret hverandre, og hatt ulike styrker på ulike underlag.

Da Johann Olav Koss vant alt på Lillehammer, hadde det ikke vært sånn resten av sesongen.

Og uansett hvor god Marit Bjørgen var på sitt beste, var det jo ikke sånn at hun fremstod helt uten reell konkurranse.

Men slik er det med Therese Johaug på distanserenn for øyeblikket, uavhengig av stilart. Allerede etter passeringen ved 2,4 kilometer var hun over 13 sekunder foran røkla.

 Det eneste interessante spørsmålet i teten, var hvor stor differansen ville bli i mål til slutt.

Fasiten ble målgang ett minutt og åtte sekunder foran Jessica Diggins. Det er et hav.

les også

Intern strid om langrenns fremtid: Forandre – eller bli forandret!

Nå er det flere grunner til at forskjellen er ekstra stor akkurat nå, og det er heldigvis ikke gitt at det vil være slik for evigheten.

På et eller annet punkt vil jo Johaug merke at hun ikke er den yngste mer, selv om vi er milevis derfra nå.

Ingvild Flugstad Østberg kommer forhåpentligvis sterkt tilbake etter startnekten. Charlotte Kalla leter etter seg selv og var sterkere enn sist, Ebba Andersson vil bli skadefri igjen - og russisk graviditet varer jo ikke evig. 

Dessuten er det fortsatt et håp om at sykdomsrammede Frida Karlsson kan bli den utfordreren som VM i Seefeld bar bud om at hun kan bli, mens Helene Marie Fossesholm lover godt i et noe større tidsperspektiv.

Men akkurat nå er det grunn til å ha to tanker i hodet samtidig.

Therese Johaug fortjener all ros i verden for nivået hun er på i langrennssporet. Men langrenn for kvinner er rett og slett blitt ganske kjedelig å se på for øyeblikket.

Og det er drepende for et underholdningsprodukt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder