NEPPE ET FORTRINN: - Man snakker ikke om uvettig eller ukontrollert bruk av veksthormoner, sier Per Wiik Johansen til VG. Han er tidligere medisinsk sjef i Antidoping Norge, og uttaler seg i forbindelse med at Skiforbundet sendte ut en pressemelding om Helene Marie Fossesholms behandling. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Slik forklarer eksperter effekten av veksthormon-behandling

Forskning viser hvordan idrettsutøvere som benytter veksthormoner kan få et klart fysisk fortrinn. Det gjelder neppe for Helene Marie Fossesholm (17), mener norsk lege.

Publisert:

les også

Langrennstalentet Fossesholm (17): – Jeg prøver bare å gjøre det jeg har troen på

Mandag ettermiddag bekreftet Norges skiforbund at det 17 år gamle stortalentet i tre år ble medisinert med et veksthormon som står på Wadas forbudsliste. Skiforbundet opplyser mandag kveld at hun er behandlet med veksthormonet Genotropin.

Tenåringen, som er spådd å bli «den nye Bjørgen», har hatt medisinsk fritak for bruken og har derfor konkurrert lovlig i disse årene.

VG er likevel kjent med at deler av skimiljøet i Norge har vært svært skeptisk til dette.

Ola Rønsen, medisinsk ansvarlig i Skiforbundet, påpeker at de ble gjort kjent med veksthormonbehandlingen da Fossesholm kom inn på juniorandslaget før årets sesong. Behandlingen ble bekreftet av familien overfor dem.

les også

Bakgrunn: Skiforbundet forteller om vekstbehandling av to langrennstalenter

– Har dette skjedd før i norsk langrenn?

– Jeg kjenner ikke til noen annen sak. Det betyr ikke at det ikke har skjedd. Slik behandling startes gjerne i sene barndomsår og tidlig ungdomsalder, og fanges ikke opp av oss før man eventuelt er på juniorlandslag. Da er det ofte gått år siden behandling, sier Rønsen til VG.

På spørsmål om Skiforbundet har diskutert med utøveren hvorvidt det hadde vært klokt å ta en pause fra idretten under behandling, svarer Rønsen at behandlingen såvidt han er kjent med, var over før Fossesholm havnet på forbundslaget.

– Vi er ikke kjent med problemstillingen fra tilsvarende sak og har ikke erfaringsbakgrunn med det, sier Rønsen som påpeker at behandlingen gjennomføres etter kriterier der helse og medisinsk behov vil spille inn.

– Utøveren skal ha den behandlingen som er medisinsk indikert og forsvarlig. Derfor har man medisinske fritak slik at man samtidig kan være utøver selv om preparatet står på Wadas liste. På generelt grunnlag så vil man ikke fraråde medisinsk bruk personer er avhengige av, sier Rønsen, som påpeker at bare store doser vil ha prestasjonsfremmende effekt og ikke behandlingsdoser.

les også

Langrennstalentet Fossesholm (17): – Jeg prøver bare å gjøre det jeg har troen på

Veksthormoner benyttes ikke bare i lovlig medisinsk øyemed, men også som dopingmiddel blant mange som ønsker å jukse.

I 2010 finansierte Verdens antidopingbyrå (Wada) forskning på stoffet. Og effekten var synlig blant de 96 (63 menn, 33 kvinner) fysisk aktive personene som deltok i prosjektet:

Ifølge Tidsskrift for den norske legeforening, økte sprintkapasiteten med 3,9 prosent for menn og kvinner samlet, og med 8,3 prosent for menn som også fikk testosteron. Utholdenhet, styrke og spenst var uendret, ifølge artikkelen med tittel «Doping med veksthormoner virker».

Men dosen som ble brukt i forskningen, var lavere enn hva som er rapportert brukt blant eliteutøvere.

– Til tross for at veksthormon har vært misbrukt som dopingmiddel i flere tiår, er dette den første studien som på en overbevisende måte dokumenterer effekt av slike hormoner på fysisk yteevne, uttalte Per Wiik Johansen, den gangen medisinsk sjef i Antidoping Norge, i 2010.

les også

Er det en menneskerett å drive toppidrett?

I dag understreker han at det må høye doser til for at veksthormoner skal ha effekt som dopingmiddel.

– I de tilfellene vi ser referert i dag, så er det snakk om fysiologisk behandling. Det er en helt annen liga, en annen verden. Man snakker ikke om uvettig eller ukontrollert bruk av veksthormoner, sier Per Wiik Johansen til VG.

Han jobber ikke lenger i Antidoping Norge, men har sitt virke som seksjonsoverlege på avdeling for farmakologi ved Oslo universitetssykehus.

Helene Marie Fossesholm ble mandag tatt ut til junior-VM i langrenn. I helgen knuste hun konkurrentene under norgescup for juniorer.

– Vil ikke en utøver som får dette stoffet kunne trene hardere og restituere bedre?

– Nei, ikke i dette tilfellet. I denne debatten må man veie sine ord og ikke tro at det er snakk om doping. Behandlingen er styrt av eksperter og et resultat av medisinsk behov. Pasienten har i utgangspunktet for lite veksthormoner, og får tilført det man mangler slik at de kommer opp på et nullnivå. Dette styres gjennom hormonelle målinger, og det stilles strenge krav for godkjenning, sier han.

les også

Lionel Messi er blant mange andre idrettsutøvere som også har brukt veksthormon

Steroid-effekt i mange år

Professor ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, publiserte for få år siden forskning som viste at musklene har «hukommelse». Basert på det åpnet Gundersen for at doping med anabole steroider kan ha effekt i opptil 15 år etter at dopingmidlene ble inntatt.

Om dette også vil være gjeldende for veksthormoner, tør han ikke svare på.

– Det kan ikke utelukkes, men vi har ikke undersøkt det, og derfor kan jeg heller ikke svare på spørsmålet, sier han til VG på generell basis.

VG har også vært i kontakt med leder for medisinsk fagkomité i Antidoping Norge, Per Thorsby, mandag ettermiddag. På spørsmål om behandling med veksthormoner kan gi fordeler for en idrettsutøver etter avsluttet behandling, svarer han:

– Ut ifra min erfaring som seksjonsoverlege og medisinsk ansvarlig ved Hormonlaboratoriet, har jeg ikke hold for å si at behandling med veksthormon i barnealder (frem til pubertet) har særlig effekt etter avsluttet behandling. Vi snakker her om en behandling for å oppnå et normalt veksthormonnivå, men ikke mer. Hos voksne pasienter som har fått påvist veksthormonmangel og får slik behandling, vil situasjonen være annerledes. Her vil pågående behandling endre kroppssammensetningen – fordelingen av muskler og fett – og ha effekt på livskvalitet og trening. Behovet for slik behandling er sjelden. Det er god forskning på pasienter som får vekstfremmende behandling.

Også 19 år gamle Kristine Stavås Skistad har tatt medisiner på grunn av vekst. Hun har gått verdenscup denne sesongen, og er høyaktuell for VM i Seefeld. Hun ble i likhet med Fossesholm tatt ut til junior-VM mandag.

Ifølge Norges Skiforbund skal det ikke være snakk om medisiner som står på Wadas forbudsliste.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder