Therese Johug herjer i både langrenn og løping. Foto: Ola Vatn / VG

Kommentar

Juryens håpløse Johaug-skvis

Kan en dopingdømt utøver motta den mest prestisjefylte æresprisen i norsk idrett? Den problemstillingen blir mildt sagt krevende for komiteen som deler ut «Egebergs ærespris».

Egentlig har jo hele ordskiftet rundt Johaug-saken omsider roet seg.

Men nå sørger hennes egne imponerende prestasjoner for at temaet kan presse seg frem igjen.

I alle fall blir det slik dersom et nærliggende spor forfølges, som en følge av at skidronningen viser seg lynskarp også med løpesko på beina.

les også

Johaug lekte seg til ny NM-tittel - satser på Paris-EM

Normalt ville det være liten tvil om at en utøver med Therese Johaugs merittliste ville vært en åpenbar kandidat til Egebergs ærespris.

Dette er utmerkelsen på aller øverste hylle, som handler om å hedre allsidighet ved å prestere i to eller flere grener.

Med helgens suverene gull i NM i terrengløp, som kommer på toppen av at hun ble norsk mester på 10.000 meter, bør hun være godt innenfor kravene til prestasjoner i «sidegrenen».

Riktignok spenner ikke prestasjonene over flere år, men hun må jo åpenbart sjekke av for å «være på norsk toppnivå, herunder plassering i norgestoppen ved flere anledninger».

I hovedgrenen har hun et tosifret antall VM-gull, hun har vunnet Tour de Ski og har medaljer av alle valører fra OL.

Det første individuelle OL-gullet kommer ikke før i Beijing i 2022, men uansett oppfyller hun det sportslige kravet om «fremragende prestasjoner i en idrettsgren» med krystallklar margin.

les også

Torgeir Bjørn: Alle burde gjort som Johaug og Østberg

Mange vil mene at det da bare er å kjøre på og dele ut, men saken er dessverre en god del mer komplisert enn som så.

Blant kriteriene for æresprisen er det også et ikke-sportslig element, som handler om å å være en god rollemodell for idrettens grunnverdier.

Da dukker spørsmålet om hvorvidt kriteriene er forenlige med en tilbakelagt dopingdom opp.

Det er hevet over tvil at Johaug hadde et anabolt steroid i kroppen, et stoff som ikke under noen omstendigheter skal være der.

les også

Landslagstrener Iversen - glad når Johaug blir slått

Det er også et faktum at hun ikke hadde tilegnet seg elementær kunnskap om prinsipper i antidopingarbeidet, og hun oppfylte ikke den selvstendige undersøkelsesplikten som følger av å være toppidrettsutøver.

Fortsatt er vi der at begrepet «doping» har et innhold som er likt for alle utøvere, uansett nasjonalitet, og forsett er ingen forutsetning for å omfattes av dette.

Vi kan ikke operere med egne regler for nordmenn, og uansett hvordan vi snur og vender på det, har hun vært ute i 18 måneder for doping.

Bør du da være en kandidat til den fremste æresprisen i norsk idrett?

Hvordan er oppfattelsen utaskjærs hvis komiteen velger å svare ja på det spørsmålet?

Skal vi på egen hånd innføre krav om hva som passer inn under dopingbegrepet slik vi liker at det burde være, med det baktepppet at også en rekke utenlandske utøvere har forklaringer det er grunn til å tro på?

Det er en grunn til at forekomst av stoffet er satt som hovedkrav til å omfattes av dopingbegrepet, der det er et krevende bevisbilde rundt utallige forklaringer i ulike saker.

I Johaugs tilfelle er hun blitt trodd av alle instanser. Spørsmålet blir da om mangelen på forsett, som både NIFs domsutvalg og CAS legger til grunn, er tilstrekkelig til at vi kan sette en så stor strek over saken at veien ligger åpen for «Egebergs ærespris».

På mange måter er det veldig kjipt overfor Johaug at dette kommer opp igjen nå.

Ingen kunne true Therese Johaug under NM i terrengløp. Foto: Ola Vatn / VG

Hun har sonet straffen sin, kommet tilbake enda sterkere enn før - og skal ha ros for den voksne erkjennelsen som kom til slutt om hennes eget ansvar.

Dermed kan man mene at hun burde fått feire nye triumfer i fred, men når hun også løper som hun gjør, er en Egeberg-diskusjon uunngåelig.

Her er verden definitivt ikke svart-hvit, og komiteen får en vanskelig jobb med å navigere i et krevende landskap.

Personlig tviler jeg meg frem til at dopingdommen gjør at komiteen bør la være å dele ut akkurat denne prisen i dette tilfellet. Det er ingen automatikk i å skulle motta den, og noen konsekvenser må det til syvende og sist følge av å være dopingdømt, selv om mange vil oppleve dette som surt og sviende.

PS. Også Didrik Tønseth kan være Egeberg-aktuell, etter at han nå har både NM-gull og sølv i terrengløp, i tillegg til fangsten i langrenn. Heller ikke her har juryen noen lett oppgave, da det er vrient å si hvor mye uttelling det bør gi med stafett-triumfer i en gren Norge dominerer. Tønseth er en strålende skiløper, men er vi på Egeberg-nivå?

Tja. 

Det skal bli interessant å se hva komiteen kommer til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder