– JEG VAR ALDRI METT

Hun var juniorverdensmester og klar til å erobre verden. Men 22 år gammel la Siri Halle opp.

  • Camilla Vesteng
  • Yasmin Sunde Hoel
  • Anders K. Christiansen
  • Sindre Øgar
  • Espen Rasmussen (foto)
Publisert:

Hun er betenkt, der hun sitter i en gammel stol hjemme i huset i Bærum.

Siri Halle er nå blitt 50 år.

Kontrasten til hverdagen som hardtsatsende langrennsløper på slutten av 80-tallet er enorm.

Særlig når det gjelder mat.

– Jeg la meg sulten. Jeg var alltid litt sulten, sier hun om perioden i livet der alt handlet om å bli best på ski.

I seks sesonger følte hun aldri at hun kunne spise seg mett.

I ettertid er det særlig én opplevelse fra ungdomstiden som har gjort ekstra inntrykk på henne.

STAFETT-GULL: Siri Halle (bak) var ankerkvinne da Norge vant stafetten i junior-VM i Reit im Winkl i 1991. Bente Skari (foran i midten) gikk førsteetappe. Liv Paulsen og Cecilie Mjøen gikk også på laget. Trenere var Erik Røste (t.v.) og Avle Christen Bjørn.

16 år gammel begynte hun på skigymnas i Bærum.

Hun var villig til å gi alt for å nå toppen.

Under én av de mange treningsdagene fikk hun en beskjed fra trenerne som festet seg.

Slik hun husker det, ble hun oppfordret til å slanke bort flere kilo – for å prestere bedre.

VG har vært i kontakt med trenerne Halle trekker frem. Ingen av dem minnes episoden. Den ene sier han ikke kan benekte at det ble sagt, men han understreker i dag at det er forkastelig og uakseptabelt å be en utøver slanke seg på den måten – og at det ikke skal skje.

Der og da tok hun beskjeden først og fremst som en anerkjennelse av talentet. Hun følte seg som den utvalgte. Det var folk som hadde tro på henne, som ville hjelpe henne til å bli best i verden. Det var slik hun opplevde det.

I dag ser hun annerledes på det.

– Frem til da hadde jeg ikke tenkt at det var noe galt med kroppen min. Fra da var det vanskelig. Skaden var skjedd idet de sa det, sier Halle.


Siri Halle ble aldri diagnostisert med spiseforstyrrelser.

– Det var ikke noe sykelig, men veldig slitsomt, sier Halle nå.

Lørdag fortalte VG historien til langrennsløper Christiane Honerud Olsen (27) som ble alvorlig syk etter år med spisevegring, som etter hvert utviklet seg til bulimi. Én av de mest kjente spiseforstyrrelsene.

I fjor mottok Sunn Idrett 215 henvendelser knyttet til spiseforstyrrelser.

Økningen fra året før, før pandemien, er stor: Det kom 67 prosent flere henvendelser via chat, i tillegg til 86 prosent økning i henvendelser på e-post og telefon.

Det er de unge som tar kontakt.

Fagansvarlig rådgiver i Sunn idrett, Kristin Lundanes Jonvik, kjenner igjen historien til Halle, for det er ikke bare en historie om noe som skjedde for 33 år siden. Det skjer også nå.

– Vi får ofte henvendelser fra ungdom som forteller at de får kommentarer på kroppen sin fra trenere, medutøvere og foreldre. Kommentarene er kanskje ment uskyldig, men det setter i gang prosesser i en sårbar fase. Det kan få alvorlige konsekvenser. Man skal ikke kommentere på kropp, sier Jonvik til VG.

Ungdom kontakter Sunn idrett på anonym chat og rådgivningstjenester.

– Idretten skal være en trygg arena hvor man skal vokse og utvikle seg. Ungdom trenger voksne rollemodeller som selv er bevisste og ikke kommenterer på kropp, og lærer ungdommen til å gjøre det samme, sier Jonvik.


Siri Halle vil fortelle sin historie for å vise hvor lite som skal til før det kan sette griller i hodet på unge utøvere.

For fra det øyeblikket hun hørte ordene «slanke seg» var hun alltid litt sulten da det var skisesong.

– Jeg var aldri mett, sier hun.

I nesten seks år følte hun seg sulten.

Hun ville spise åtte brødskiver, men spiste tre.

Hun ble en jo-jo-slanker. Da sesongene var over gikk hun opp 10–12 kilo som hun slanket vekk til sesongstart. Så var det et halvt år uten å være mett. Igjen.

Hun så ulike varianter av slanking hos andre i løpet av karrieren. Noen kastet opp, andre overspiste og noen spiste altfor lite, forteller hun. Selv var hun av den steinharde typen, som klarte å stoppe og spise selv om hun var sulten.

Hun understreker igjen at hun spiste. Men ikke så mye som hun ville.

– Det var et strev hele tiden, sier Halle.

Hun syns det var ekstra ille på samling. De var ofte på fjellet. De kunne sitte i timevis ved matbordet. Matbordet var det sosiale samlingspunktet.

– Det er ganske brutalt når det er masse deilig mat, men man skal ikke spise seg mett. Etter måltidet var det nedtelling til neste måltid. Det ble en besettelse, sier Halle.

Tidligere har hun gitt ut bok og fortalt om ulike skyggesider ved toppidrett.

– Å gå på skigymnas var en like seriøs toppidrettssatsing som elitelandslaget. Alle var opptatt av å lykkes. Det var seriøst. Mange flyttet fra bygda for å bo på hybel. Man gjorde alt for å bli god. Det er ikke vits å satse mye for å bli nummer 15. Man var villig til å slanke seg da dét kunne være forskjellen på å bli nummer én og 15, sier Halle.

Hun ble dobbelt juniorverdensmester som 19-åring, tidlig på 90-tallet, med nåværende skipresident Erik Røste med på trenersiden.

I samme mesterskap så hun lagkamerat Thomas Alsgaard bli verdensmester tre ganger. Etter det skulle karrierene deres ta ulike retninger.

For Siri Halle som ville bli, hun som skulle bli best i verden, la opp før hun fylte 23 år. Fra den dagen har hun spist det hun vil.


Live Spilker er mastergradsstudent i idrettsvitenskap ved NTNU. Hun har skrevet bacheloroppgaven «Kroppsfokus blant kvinnelige juniorutøvere i langrenn», og har intervjuet trenere ved fire toppidrettsgymnas i Trøndelag.

Hun etterlyser bedre retningslinjer for utfordringer knyttet til kropp.

– Måten en elev møtes på avhenger helt og holdent av personlighetstypen til den enkelte læreren. Hvor engasjert vedkommende er, hvor viktig læreren synes at dette er, hvor reflektert han eller hun er, sier Spilker.

Roar Hjelmeset har jobbet ved Hovden skigymnas i ti år, han har tidligere vært junior- og landslagstrener for damene. Han nikker gjenkjennende når han hører Spilkers uttalelser om oppfølging av elever.

– Det er lærere og trenere som vil bry seg mer enn andre, men det er jo flere lærere som sammen utgjør et apparat. Det er et fellesskap blant lærerne. Det går på psykisk helse også, sier Hjelmeset.

Den erfarne treneren forteller at elever ved Hovden skigymnas som har tett oppfølging av helsepersonell ikke deltar på samlinger eller konkurranser, dersom det ikke er avklart med helsepersonell.

– Når alle kroppene kommer inn på skigymnas, så skal de ikke gjennom et system med screening, slik er det definitivt ikke. Men de som trenger oppfølging skal få det, enten gjennom den lokale helsetjenesten eller regionalt gjennom Olympiatoppen, sier Hjelmeset til VG.


Ammetåken ligger tett for den nybakte tobarnsmoren. Hun ler av det flere ganger.

Hun har gjort ski til business lenge etter at hun la opp. I mange år har hun og mange langrennskolleger lært folk riktig skiteknikk. Og kursene er populære. Hun har tjent millioner på at nordmenn vil bli bedre til å gå på ski.

50-åringen mener spiseforstyrrelser i idretten fortsatt er tabu.

Halle tror mange av utfordringene rundt mat og vekt er de samme nå som da hun konkurrerte.

Hun tror det er flere årsaker til at det er veldig vanskelig for landslagsløpere å stå frem og fortelle om egne spiseforstyrrelser.

– Det vil avsløre en sykdom i landslaget. Du er helt avhengig av tilliten til maktapparatet på landslaget, hvis ikke er det over og ut med deg. Det kan gå ut over landslagsplassen og deltagelse i mesterskap, tror Halle.

Langrennssjef Espen Bjervig er forelagt uttalelsene til Siri Halle. Han ønsker ikke å kommentere dem.

Hun mener også at internt fokus på O2-opptak er ødeleggende. For å regne ut oksygenopptaket deler man på antall kilo.

– De som er veldig slanke får et uforholdsmessig høyt O2-opptak. Det kan skape en målestokk og et ønske om å komme ned i vekt, sier Halle.

Den tidligere juniorverdensmesteren mener det bør være like viktig for landslaget å ha med seg psykolog på tur som en ernæringsekspert.

– Den mentale biten er det aller viktigste, sier Halle.

Har du en mistanke om at du selv eller noen du kjenner sliter med spiseforstyrrelser? Ring 22 94 00 10, informasjons- og krisetelefonen til Spiseforstyrrelsesforeningen.

Publisert:

Mer om

Vintersport

Langrenn

Spiseforstyrrelser

Rik artikkel

Flere artikler

  1. Slo alarm om spiseforstyrrelser i idretten: – Manglende respons

  2. «En evig skyggeside»

  3. Da Pål Golberg så henne igjen, skjønte han at noe var galt

  4. Spisekrisens truende taushet: Ordet og bordet henger sammen

  5. Pluss content

    Forskere: Mener fedme ikke skyldes overspising