Petter Northug takker «alle supportere og kritikere»

I et langt og følelsesladd innlegg publisert på Facebook, mimrer Petter Northug tilbake til begynnelsen - og takker både kritikere og supportere for å være «vinden i ryggen».

«Jeg husker fortsatt hvordan det føltes da jeg for første gang tok på meg den røde landslagsdrakta. Og ikke minst første gang jeg skulle gå ankeretappen for Norge. Det er elleve år siden. Jeg var så nervøs at jeg skalv i vekslingsområdet. Og alt jeg tenkte var at jeg ikke måtte gjøre noen feil.

Det var det stolteste øyeblikket i mitt liv.»

Slik åpner Petter Northug det lange innlegget publisert på Facebook mandag kveld, om hvordan hans elleville karriere i og utenfor landslaget hadde sin spede begynnelse. En karriere som endte med 13 VM-gull, derav syv individuelle, fire OL-medaljer, derav to gull.

les også

Northugs ni nye liv

Pluss content

Så TV med «Beste»

Han la opp som langrennsutøver onsdag forrige uke, i det som var en lang og tårevåt seanse. I innlegget skriver han om hvordan han så langrennsstafettene sammen med «Beste» på TV, om hvordan det var de eneste gangene de stod og så på TV sammen - som han kaller «blant de fineste øyeblikkene vi fikk sammen».

«Noen år senere, da Beste var død, og jeg kom inn først på oppløpet i mitt første senior-NM i Kongsberg, så jeg en skygge i øyekroken. Noen fra publikum hadde hoppet over sperringene og kommet seg ut i sporet, og stod krokbøyd og skreik mens han veivde meg fram mot mål. Akkurat som Beste.

Det var fattern.»

Faren John Northug var også den første som fikk beskjed om at Petters karriere var ved veis ende. Han har selv beskrevet det hele som «en stor lettelse», selv om han innrømmer at han har vært «tøff» med sønnen sin gjennom hele livet.

les også

Tristere for oss enn for Northug …

Femmila

Så går Northug over til å mimre om noe av det han huskes best for, da han rykket fra Maxim Vylegsjanin og vant femmilla i Holmenkollen i 2011 - med hjelp fra det norske folk. Han hadde ikke mer å gi, skriver han, og fikk det takket være de hundre tusen tilskuerne som heiet han fram.

Opp bakken, der Vylegzhanin begynte å rykke. Over kulen, der det flata ut. Inn på oppløpet. Ut på siden, og forbi ham.

Jeg kommer aldri til å glemme det.»

Det er også mange som aldri kommer til å glemme dette:

– Vinden i ryggen

Northug har hatt et lidenskapelig forhold til media, tilhengere, kritikere og skiforbund - nå takker han alle som en for støtten, og motstanden, han har fått. Han skriver at han har fått mange brev og hilsener, med takk for øyeblikkene han har skjenket det norske folk.

Og at det er han som skal takke, ikke omvendt.

Alle supportere, alle kritikere. Alle som har reist seg i setene hjemme foran tv-skjermen, når jeg nærma meg oppløpet. Alle som har stått på tribunene og veivet og skreket meg fram. Alle som har gått ut og kritisert meg, og stilt opp i debatter og tordnet i media. Jeg føler ingenting annet enn takknemlighet.»

les også

Pappa Northug mener noe skjedde etter sønnens avgjørelse: – Jeg er lettet

Avslutningsvis skriver han at han alltid har vært like stolt over å dra på seg landslagsdrakta, som han var den første gangen, at han fortsatte å skjelve i vekslingsområdet før han ble sendt ut på sisteetappen. Langrenn er ikke viktig, men for meg har det betydd alt, skriver han, før han avslutter:

«Så tusen takk for alt dere har gitt meg. Det hadde aldri gått uten.

Dere var vinden i ryggen.»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder