BLID JENTE: Therese Johaug fotografert etter seieren på 30 km i Holmenkollen. Nå er hun knust etter den positive dopingprøven. Foto: Bjørn S. Delebekk VG

Professor: Johaug må ikke bli offer for at Norge skal vise at vi er best i klassen

Hanstad mener Johaug-saken er en "temmelig sær greie"

Professor Dag Vidar Hanstad advarer mot at Johaug-saken blir en signalsak for Norge som antidoping-nasjon.

Publisert:

NIH-professoren frykter at Therese Johaug vil bli idømt en streng straff – for å vise at Norge er langt framme i antidopingarbeidet.

– Hvis det skulle gå den veien, er vi helt på vidda. Men jeg tror vi unngår en slik situasjon, sier Hanstad til VG.

Han forutsetter i sitt resonnement at Therese Johaug og lege Fredrik Bendiksen har fortalt sannheten om hvorfor hun har testet positivt for et anabolt steroid. Johaug og Bendiksen hadde på en pressekonferansen torsdag likelydende forklaringer om hvordan skiløperen hadde et stygt sår på leppa, og at dette ble behandlet med en krem som legen kjøpte inn på et apotek i Livigno, der skijentene lå i treningsleir i begynnelsen av september.

Les også: Derfor kan Johaug dra på høydesamling i Italia til uken.

– Alle dopingsaker er unike, også denne. Det er mange elementer i Johaugs sak som domsutvalget må ta hensyn til. Hun skal iallfall ikke stå til ansvar for at Norge må vise at vi er best i klassen på antidoping ved å straffe ekstra hardt.

– Hvis Therese Johaug skulle få to eller fire års straff, så har hele antidopingsystemet spilt fallitt. Det hadde jeg ment også om hun ikke var norsk, sier Dag Vidar Hanstad.

Sett denne? – Kan ikke suspendere Johaug nå

– Men mister ikke Norge troverdighet som antidopingnasjon om Johaug slipper med en advarsel eller en annen veldig mild straff?

– Nei. Dette handler først og fremst om rettssikkerhet og rettferdighet. Jeg synes svenske aviskommentatorer og de mest harselerende tvitrerne får for mye plass om dagen, mener Hanstad, som selv er tidligere kommentator i Aftenposten. Han understreker at det kan komme frem nye forhold i saken, og at han kommenterer på bakgrunn de fakta vi nå kjenner.

– For eksempel uttrykte Jelena Välbe i VG at de blir veldig vanskelig å være toppidrettsutøver hvis du ikke engang kan bruke en leppepomade uten å bli tatt i doping.

– Jeg er helt enig: når det blir slik som dette, setter det et umenneskelig press på utøverne.

Les også: Bjørgen vurderte karrierestopp etter Johaug-saken

– Sær greie

I sin doktorgradsavhandling om antidopingpolitikk viste Hanstad at antidopingarbeidet rundt i verden er så som så.

– Tall for seks-syv år siden viste at det bare var åtte-ti nasjoner med virkelig bra antidoping-organisering. Det er liten grunn til å tro det er stort bedre i dag. I internasjonalt dopingarbeid diskuteres nå problematikk knyttet statssponset doping, WADAs rolle og organiseringen av hele antidopingarbeidet. Da blir en leppepomade, med innhold av et anabolt steroid, en temmelig sær greie. Jeg skjønner at den vekker oppsikt i Norge og Sverige, men et visst perspektiv går det an å ha.

Kommentar: Utøveravtalen kan dempe straffen

Den svenske forfatteren Lena Andersson kommer med en del av de samme oppfatningene i en kronikk i Dagens Nyheter:

– Når en toppidrettsutøver bruker en steroidsalve mot et infisert sår og blir tatt for doping, så viser det vår samtids meningsløse motvilje mot å se sammenhenger og gjøre fornuftsbedømmelser, skriver Andersson, som mener at denne saken viser «hvilke absurde premisser eliteutøvere lever under».

– Rettsløse og uten muligheter til å utøve yrket sitt på en fornuftig måte, rike og berømte, men med kontinuerlig meldeplikt til dopingjegere, som om de var tildelt en betinget dom for en forbrytelse de ennå ikke har begått, skriver Lena Andersson videre – og forklarer Johaug dominans i skisporet blant annet ut fra at hun har en lavere fettprosent enn konkurrentene og at hun har en «perfekt mengde muskelmasse».

Les også: Johaug takker for støtten: – Det betyr mer enn dere aner.

– Idrettens sjel

Også den norske forfatteren Anne Holt skriver om Johaug-saken. Det skjer på Dagsavisens debattsider, der hun konkluderer:

– Kampen mot doping er riktignok en kamp om idrettens sjel og derfor verdt å ta på dypt alvor. Men det er aldri feil, ikke på noe område, å ha et regelverk som sørger for at ikke den dypeste urett kan begås i lovens navn.

Holt viser til prinsippet i antidopingarbeidet, der du kan få straffrihet, men ikke blir frikjent, hvis du først er tatt:

– Blir du tatt, er du skyldig. Uansett.

– At det ikke er mulig å bli frifunnet, bare å bli innrømmet avkorting eller frafall av straff, dersom prøver viser tilstedeværelse av ulovlige substanser, er likevel rettssikkerhetsmessig sterkt betenkelig, skriver Anne Holt i Dagsavisen.

Les også: Dalsbygda slår ring rundt Johaug

– Henter inn informasjon

Sjef for Antidoping Norge, Anders Solheim, understreker overfor VG at alle idrettsutøvere har krav på en rettferdig behandling:

– I denne konkrete saken henter vi nå inn mest mulig informasjon hos oss i Antidoping Norge.

– Hvordan er utøveren sikret videre?

– Ved at påtalenemnda er et frittstående organ, oppnevnt av styret i Antidoping Norge. Videre er det idrettstinget som oppnevner domsutvalget, som avgjør straff hvis en dopingsak går videre fra påtalenemnda. På den måten ligner behandlingen av dopingsaker på det vi opplever i samfunnet for øvrig, mener Solheim.

– Hva med ankemulighet?

– Utøveren kan anke en dom i domsutvalget videre til appellutvalget i NIF eller helt til CAS, som er en slags «høyesterett» for internasjonal idrett.

– De samme muligheter for anke har også dere?

– Ja, det gjelder både Antidoping Norge, WADA og det internasjonale særforbundet, som i denne konkrete saken er FIS.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder