Langrennsinntektene mer enn tredoblet seg på sju år. Nå har inntektene begynt å peke nedover de to siste årene. Tallene gjelder for Norges Skiforbund langrenn. Bildet er fra pressekonferansen hvor Therese Johaug forklarte seg om dopingsaken mot henne i 2016. Dette er en fotomontasje laget av VG. Foto: Terje Bringedal /

Langrennsinntektene peker ned etter syv år med vekst - sliter fortsatt med omdømmetap

To år etter at Therese Johaug-saken ble kjent forteller ledelsen i Skiforbundet at de fortsatt har et omdømmetap. Etter syv strake år med stor økonomisk vekst har langrennsinntektene begynt å peke nedover de to siste årene, men langrennssjefen fryktet det kunne blitt ille.

Fra toppåret 2015, da inntektene lå på 86 millioner kroner, var inntektene i fjor 84 millioner kroner for langrenn i Skiforbundet. Det betyr en inntektsnedgang på cirka 2,4 prosent, de to siste årene. Det er den perioden der norsk langrenn har vært sterkt preget av to dopingsaker. Men langrennsledelsen fryktet at inntektsgrunnlaget kunne blitt vasket bort.

– Det var klart at faren var der. Vi var veldig klar over at dette var kritisk. Det er en av de krisene som har vært mest omtalt i norske medier noen gang. Man kan si det bare handler om å gå på ski, men det føltes alvorlig, sier Bjervig til VG.

To år er nå gått siden Therese Johaug-saken ble kjent 13. oktober 2016. Omdømmet og tilliten til Skiforbundet falt da voldsomt. Langrennssjefen forteller at de fortsatt at de har en vei å gå for å for å få det tilbake, selv om han peker på at omdømmet til og etterspørselen etter landslaget har vært stabilt.

– Det er organisasjonen langrenn som har fått et omdømmefall. Det er ser man i idrettsorganisasjoner at det er organisasjonen som tar støyten når noe skjer. Landslaget holder seg stabilt og ligger nå faktisk over nivået da disse sakene skjedde. Skiforbundet viser en positiv trend, men det er et godt stykke arbeid igjen å gjøre fortsatt, sier Bjervig og peker på undersøkelser som blir foretatt for damelaget, herrelaget og Skiforbundet.

PREGET AV TØFFE SAKER: Langrennssjef Espen Bjervig, var markedssjef for langrenn da dopingsakene pågikk. Her før sesongstarten på Beitostølen i november 2016. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Fra 2008 frem til 2015 hadde langrennsdelen av Skiforbundet en sammenhengende vekstperiode der inntektene mer enn tredoblet seg, fra 26 millioner kroner til 86 millioner kroner.

I fjor reforhandlet og signerte Skiforbundet avtaler til en årlig verdi av 30 millioner kroner. Bjervig opplyser at dette i år dreier seg om mellom 20 og 30 millioner kroner.

LITE BERØRT: Landslagsløperne ble i omdømmeundersøkelser Skiforbundet la frem lite berørt av dopingsakene. Her fra OL i Pyeongchang der Marit Bjørgen vant gull på 30 kilometer. Foto: Bjørn S. Delebekk

I perioden etter dopingsakene ble det kun jobbet med å holde på de sponsorene de allerede hadde avtaler med, gjennom krisen. Sponsorene satte klare krav for å bli med videre.

– Markedsinntektene har vi klart å vedlikeholde. Men det blir feil å si at vi ikke har vært skadelidende. Det er lagt ned enormt med jobb og vært mange strukturelle ting å ta tak i, sier Bjervig til VG.

Vegard Arntsen daglig leder i analyseselskapet Sponsor Insight mener denne og andre saker har vist at det skal enda mer alvorlige hendelser til for at sponsorinntekter skal bli veldig skadelidende.

Det var det som skjedde i finsk idrett etter dopingskandalen med det finske laget under Ski-VM på hjemmebanen i 2001. Der har idretten slitt med sponsormarkedet i mange år.

– Det er slik at sponsorer er inne i lange avtaler og det å hoppe av avtaler skal litt til, selv om det er en juridisk mulighet. Det andre aspektet er at det er riktig at landslagene ikke har hatt samme omdømmenedgang på målingene, sier Arntsen, som leder et selskap, som har gjort ulike analyser av sponsormarkedet og markedsrelaterte målinger for Skiforbundet og en rekke aktører innen idretten gjennom flere år.

UTENFOR DOMMERENS DØR: Therese Johaug på vei inn til CAS-høringen i juni 2017. Da var det gått nesten åtte måneder siden dopingsaken ble kjent. Foto: Bjørn S. Delebekk

– Utøverne får ikke samme smellen som de som organiserer dette, sier Arntzen og mener at sponsorene, som ifølge Skiforbundet dekker 95 prosent av inntektene til forbundet, først og fremst er knyttet til synligheten til utøverne.

Hovedsponsor Sparebank 1 har hatt utskiftninger i ledelsen siden dopingsakene ble kjent. Daværende administrerende direktør Jon Oluf Brodersen sa i 2017 til DN at utfallet av granskingen som ble satt i gang etter dopingsakene, var innenfor det selskapet satte som ytterpunkter for å fortsette sitt sponsorat.

Landslagssjef Vidar Løfshus sier at de har hatt et stabilt budsjett for sine landslag siden forrige OL. Han forteller at han selv ikke var veldig bekymret for at inntektene skulle forsvinne på grunn av de to dopingsakene.

– Det var på en måte kanskje en ting man var redd for en dag eller to da det sto på som verst. Slik jeg opplevde det fikk vi fort signaler om at sponsorene støttet oss, sier Løfshus.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder