Sjur Røthe vant gullet, mens Martin Johnsrud Sundby tok bronsen på 30 kilometer fellesstart med skibytte.

Sjur Røthe vant gullet, mens Martin Johnsrud Sundby tok bronsen på 30 kilometer fellesstart med skibytte. Foto: BJORN S. DELEBEKK

Kommentar

Oppvasken avblåst: Røthe reddet sjefene

SEEFELD (VG) Dersom Aleksander Bolsjunov hadde vunnet spurten her i Seefeld, hadde alt handlet om et feilslått uttak. I stedet får uttrykket «opp av sofaen» helt nytt innhold.

Det er små marginer i langrenn, og kort tid før målstreken tegnet det seg muligheten for tre svært ulike scenarier.

SKI-VM: Få siste nytt og les alt om VM her

Skulle vi få servert historien om den ultimate urkraftens utløsende triumf, der den Isak Sellanraa-lignende jakten på et individuelt gull omsider skulle lykkes for Martin Johnsrud Sundby?

Eller skulle det bli tid for oppvask over at den vrakede olympiske mesteren på 30 kilometer fellesstart, Simen Hegstad Krüger, hadde hatt mer i dette rennet å gjøre enn det Johannes Høsflot Klæbo viste seg å ha?

Men det ble ingen av disse alternativene.

I stedet skal en sliter, som vet alt om å være tålmodig, omsider få oppmerksomhet på den store scenen.

Det er bare et år siden OL i Pyeongchang. Det så Sjur Røthe fra sofaen, med en kropp som ikke ville spille på lag, og det var et åpent spørsmål hvor lenge karrieren ville vare.

Men denne vinteren har han plutselig blitt verdens beste distanseskøyter, og i VM kunne han endelig vise seg best når det gjelder.

Det viser hvor mye tålmodighet kan betale seg. Fra før har han et VM-gull i stafett fra Val di Fiemme, og en individuell bronse fra samme mesterskap. Men 30 år gammel kan han endelig feire sitt første individuelle, internasjonale mesterskapsgull.

For egen del må jeg flire litt over en kommentaridé som aldri ble noe av. I flere år har jeg mumlet om å skrive om Sjur Røthe, med utgangspunkt i å problematisere hva som driver en utøver som alltid er litt bak teten, altså innmari god, men aldri helt der oppe.

Den ideen kan nå legges helt innerst i skuffen for godt.

For nå er det en svært fortjent hyllest av at tålmodighet betaler seg som er på sin plass, samtidig som det må understrekes hva dette må bety for landslagsledelsen.

Når gullet går inn, stilner selvsagt stemmer som ellers hadde steget i volum om hvorvidt Johannes Høsflot Klæbo er blitt for premiss-settende, og at man kanskje bør innse at trønderen ennå ikke er helt der oppe på distanserenn.

En kritikk av uttaket er kanskje bygget på litt urettferdige forutsetninger, da det ikke er noen selvfølge at Krüger hadde kunnet gå fra slik løpet utviklet seg, som nok var måten han kunne vunnet på, mens Klæbo og Iversen hadde fått en helt annen dag dersom det hadde blitt lureløp i stedet for tur og kjør. Likefullt blir dette et tema.

Selv om man selvsagt synes litt synd på Krüger akkurat i dag, uten å vite om han hadde hengt med i klassisk, er og blir dette Sjur Røthes store dag.

Dermed fortsetter den eventyrlige norske VM-festen her i solfylte Seefeld.

Maiken Caspersen Falla, Johannes Høsflot Klæbo, Jan Schmid, Therese Johaug, Ingvild Flugstad Østberg, Mari Eide, Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby har allerede fått smaken på medaljer.

Og ingenting tyder på at fangsten er i nærheten av å være over. I morgen er det lagsprint, med gullsjanser for begge kjønn.

Da vil Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo vise seg fra en helt annen side enn i dag...

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder