DRAMA: Martin Johnsrud Sundby forteller omen tøff høst for han og familione hjemme i sitt nye hus i Oslo.
DRAMA: Martin Johnsrud Sundby forteller omen tøff høst for han og familione hjemme i sitt nye hus i Oslo. Foto: Frode Hansen

Sundbys tøffe høst etter farens jaktulykke: - Det var fælt

LANGRENN

HOLMENKOLLÅSEN (VG) Det ble en tøff tid for Martin Johnsrud Sundby (34) etter farens alvorlige jaktulykke i høst. Men etter å ha slitt i lang tid var det likevel i denne vanskelige perioden at det løsnet for skiløperen.

Publisert:

VG møter Sundby i hans nye hus ved foten av Holmenkollåsen i Oslo. Her prater han om hvordan ulykken, som skjedde for sju uker siden, har preget høsten.

– Jeg har vært tettere på egen familie nå i syv uker enn jeg har vært noen gang. Det er alltid noen oppsider med kjipe situasjoner. Man kan gjøre gode ting ut av det i alle fall, sier Sundby til VG ved kjøkkenbordet i huset der han og familien, med kone og to små barn, fortsatt jobber med å komme seg på plass.

De hadde ennå ikke flyttet inn i det nye huset da dramaet utspant seg langt inne på fjellet rundt Rauland, flere timer fra Oslo. Den svært uheldige fallulykken til faren John Erik (64) under rypejakt ble dramatisk. Skadene ble meldt som alvorlige. Jaktlaget var langt fra folk og det elendige været gjorde at redningsarbeidet til slutt måtte skje til fots og tok mange timer.

Sundby forteller at han dagen etter våknet opp til beskjeden om at faren lå på intensivavdelingen ved Ullevål sykehus.

– Det var fælt. Men han fikk masse hjelp fra fantastisk dyktige folk på sykehuset, sier Sundby til VG.

Det føltes dramatisk for ham å lese at det først hadde blitt meldt som en skyteulykke. Men det var snakk om en svært uheldig fallulykke. Han tilbragte mye tid på sykehuset en lang periode og forteller om flere sterke opplevelser.

– Jeg var på Ullevål Sykehus 5-6 timer om dagen og trente før og etterpå. Man har en god kapasitet om man først finner ut at man skal mobilisere for andre enn seg selv. Alle skulle ønske at dette ikke skjedde. Men det er alltid noe i disse krisene som gjør at man lærer noe av det, sier Sundby.

- Du blir også ydmyk når man sitter på venterommet på Ullevaal sykehus og ser hvor mange skjebner som går ut og inn. Du blir sittende og prate med folk. Det er ganske sterkt. Om intervallen gikk bra i dag tidlig blir ikke det samme. Det er riktignok mitt yrke, men mindre prekært, sier Sundby.

Han forteller at det første ordentlige møtet med faren, etter over en uke på intensivavdelingen, ble sterkt for ham. Det foregikk på skiløperens bursdag 26. september.

- Da klarte han å skrive ned «gratulerer med dagen» på en lapp. Det var veldig hyggelig. Jeg fikk tatt vare på den lappen og den ligger godt bevart. Det var rørende, sier Sundby.

-Det har selvfølgelig vært vanskelig å se sin far i en såpass alvorlig situasjon, men jeg har ikke tatt meg så mye tid til å gjøre annet enn å ta vare på de rundt meg og gjøre det som er det beste for ham, forteller Sundby.

Faren har vært en viktig støttespiller for ham gjennom livet og karrierens oppturer og nedturer.

– Det var en suksessfaktor at vi alle fire hadde et godt samarbeid og var «all in» når det gjaldt å støtte Martins utvikling som skiløper, sa pappa Sundby da VG intervjuet ham i 2016.

Den tøffe perioden for Sundby kom etter at at flere i langrennsmiljøet har vært gjennom en sorgprosess i sommer og høst. Den tidligere skiløperen Ida Eide, som var sterkt involvert i landslagsmiljøet, gikk bort som følge av hjertestans under et mosjonsløp i september. Noen uker tidligere var Sundby selv en av mange skiløpere i den tidligere lagvenninnen Vibeke Skofteruds begravelse.

– Det har vært en turbulent sommer for hele langrennsmiljøet. Jeg var ikke blant de som var tettest på jentene som forferdelig nok gitt bort. Men det har preget alle, sier Sundby som snakker om at det nå er positiv utvikling på hjemmebane med faren.

– Rent personlig har dette vært tøffest, men så går dette bra, sier Sundby.

Det var likevel da situasjonen var som tøffest at det snudde for skiløperen, som hadde slitt gjennom en lengre periode.

- Det er veldig merkelig. Man tror man vet hvordan kropp og hode fungerer, men så er det ikke slik likevel. Man får frem mer enn det man trodde man hadde, sier Sundby.

– Trøblet mye

34-åringen ser nå mer positivt på vinteren etter at sommeren og første del av høsten var tung.

– I sommer har jeg trøblet mye. Det har vært ordentlig vanskelig å finne ut hvordan de brikkene skal legges, sier Sundby og peker på tidsklemme med sjonglering av familieliv, husprosjekt og andre arbeidsoppgaver utenfor skisporet.

– Jeg har rett og slett fått juling på trening nesten i hele år. Det er ikke jeg vant til. Jeg har vært vant til å være blant de aller sterkeste på de aller fleste øktene og har veldig sjelden hatt dårlige økter. I år har jeg hatt mye oftere hatt dårlige økter. Jeg har fått helt demotiverende juling på noen økter. Heldigvis så er jeg ikke der nå.Nå er det bedre, sier Sundby.

Her kan du lese mer om