TIDLIGERE LANDSLAGSLEGE: Antidoping Norge opprettet sak mot Fredrik Bendiksen i oktober. I slutten av mars har saken blitt henlagt. Foto: Terje Bringedal VG

Johaug-leiren reagerer sterkt på at saken mot lege Bendiksen henlegges

Påtalenemnda opplyste i dag om at saken mot Fredrik Bendiksen (62) henlegges. Therese Johaugs advokat Christian B. Hjort forteller at skistjernen reagerer sterkt på avgjørelsen.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Hun reagerer på at hun kan utelukkes i 13 måneder for å ha stolt på en lege som hun ikke hadde noen grunn til å tvile på, men som det i ettertid viser seg har gjort en feil. Likevel er det ikke grunnlag for sanksjoner mot ham, sier Hjort til VG.

I en pressemelding fra Antidoping Norge ble det i dag gjort kjent at Bendiksen-saken henlegges.

– Saken knyttet til Fredrik Bendiksens mulige overtredelse av dopingreglene er henlagt. Årsaken til henleggelsen er at han etter påtalenemndens vurdering ikke har utvist forsett, og at skyldkravet derfor ikke er oppfylt, sier prosessfullmektig Niels R. Kiær.

Tidligere: Johaug utestenges i 13 måneder

Ble satt på vent

Antidoping Norge anket ikke Therese Johaugs dom på 13 måneder lange utestengelse etter å ha testet positivt på det forbudte stoffet clostebol etter å ha brukt kremen Trofodermin. Nå har de bestemt seg for å henlegge saken mot tidligere landslagslege i langrenn, Fredrik Bendiksen.

– Vi reagerer på at regelverket er lite gjennomtenkt, og inkonsekvent, sier Johaug-advokat Hjort.

TROFODERMIN: Pakningen til kremen Trofodermin kjøpt på apotek i Livigno Italia - samme krem som ble kjøpt da landslaget var der i august, og Therese Johaug fikk denne kremen av sin landslagslege Fredrik Bendiksen for såre lepper. Foto: Nora Thorp Bjørnstad VG

– På den ene siden av regelverket er det grunnlag for å utelukke Johaug i 13 måneder, basert på at hun har utvist ubetydelig grad av skyld. Mens for Bendiksen så fører saken til henleggelse, for i hans tilfelle kreves det forsett. Selv om han har erkjent at han har gjort en profesjonell feil, gir ikke regelverket grunnlag for sanksjoner. Det viser hvor lite gjennomtenkt det er.

– Kommer dere til å forfølge dette videre?

– Vi har ingen partsinteresse i påtaleavgjørelsen mot Bendiksen. Vi må konsentrere oss om dopingsaken mot Johaug, men for oss er dette et eksempel på at regelverket er dårlig. Det vil i så måte falle inn i vår argumentasjon, sier advokat Hjort.

Arbeidet ble satt på vent

«I henhold til NIFs lov og World Anti-Doping Code er det å forskrive eller gi et forbudt stoff eller metode et regelbrudd. Hvilket krav som stilles til skyldgrad, fremkommer imidlertid ikke av regelverket.»

Antidoping Norge opprettet sak mot både Johaug og Bendiksen etter at skistjernen testet positivt i fjor. Saken mot Bendiksen ble åpnet 18. oktober, for en mulig overtredelse av dopingbestemmelsene.

I januar tidligere i år fikk VG opplyst at påtalenemnda hadde som mål å ferdigstille saken før jul, men på grunn av en sak i Idrettens voldgiftsrett (CAS), ble arbeidet satt på vent.

Da var det snakk om en sak tilnærmet Johaug-saken, hvor en lege hadde gitt en utøver et medikament til behandling, da i idretten tennis. VG skrev at utfallet av den saken ville kunne påvirke straffeutmålingen i saken mot Bendiksen.

Ikke forsettlig

Prosessfullmektig Nils R. Kiær sier til VG at det var hovedsaklig to grunner til at det tok så lang tid å få en ende på saken mot Bendiksen.

– Vi ønsket først og fremst en avgjørelse i hovedsaken til Therese Johaug før vi tok opp Bendiksens sak, det var greit å få gjennomført den saken og få både forklaringer, konklusjoner og dom før vi tok denne saken videre, sier han, før han fortsetter:

– Den andre grunnen til at det tok tid var en sak før jul, da hos det internasjonale tennisforbundet. Der var det en lignende situasjon, og i den saken ble det stilt spørsmål til CAS om legen hadde et objektivt ansvar. Den saken ble avgjort i første uke av februar, og da kunne vi gå videre.

Fikk du med deg? Slik reagerte pappa-Johaug på dommen

Kiær sier at Antidoping Norge var i kontakt med Verdens Antidoping-byrå, WADA, om reglene, for å få en klargjøring i forbindelse med kravet om forsett.

– Vi fikk svar fra WADA om at det var krav av forsett i saker mot støttepersonell, og kravet om forsett er strengt. Da skal man være klar over hva man gjorde, og ut i fra den dokumentasjonen vi har fått og uttalelsene fra de vi har snakket med, har vi konkludert med at det er ingenting som tilsier at han har gjort dette med vilje, sier han.

Artikkelen fortsetter under videoen!

– Rammer ikke uaktsom overtredelse

Pressemeldingen sier at «etter en grundig gjennomgang av saken og tilbakemeldinger fra WADA har påtalenemnden besluttet at saken mot Bendiksen henlegges»

– Fredrik Bendiksen har gjort en feil, men dopingbestemmelsene og World Anti-Doping Code rammer ikke uaktsom overtredelse av reglene når det gjelder støttepersonell. Dette er presisert av WADA overfor Antidoping Norge, heter det videre i pressemeldingen.

– Jeg som doktor sviktet og gjorde ikke jobben som jeg skulle, fortalte Bendiksen selv på en pressekonferanse i oktober.

Bendiksen gikk frivillig av fra jobben som lege i skiforbundet. Da Bendiksen vitnet under Johaugs dopinghøring i januar, forklarte han at han i utgangspunktet skulle bruke en medisin som het Terra-Cortril for å behandle Johaugs leppesår. Den fantes ikke i legekofferten, og dermed måtte Bendiksen finne et italiensk apotek.

Der endte opp med å kjøpe den famøse kremen Trofodermin, som inneholdt det forbudte stoffet clostebol.

Les også: Antidoping Norge anker ikke Johaug-dommen

– Bendiksen mente å behandle sårskaden som Therese Johaug pådro seg på høydesamling i Italia. Påtalenemnden har ikke funnet det bevist at Bendiksen forskrev clostebol i den hensikt å tilføre Johaug et dopingmiddel, eller at han så det som en mulighet, sier Kiær i pressemeldingen.

– Jeg registrerte at det sto «clostebolacetat», men jeg klarte ikke der og da å koble det opp mot at dette var et forbudt stoff på WADAs liste, har legen sagt tidligere.

I påtalenemndens arbeid med saken har det vært vesentlig å klargjøre hvilken skyldgrad som kreves for å kunne hevde at det er et regelbrudd når det er snakk om å forskrive eller gi et forbudt stoff eller metode.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder