VEKKER OPPSIKT: Ferske uttalelser fra Gian Franco Kasper, her fra 2017, har fått mange til å riste på hodet. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Kommentar

Hvorfor har FIS-pampen fått sitte?

Eldre, maktkåte herrer er vant til å få skalte og valte som de vil i idretten. Hvor blir det av kreftene som vil utfordre et utdatert system fra innsiden?

75 år gamle Gian Franco Kasper har vært president i Det internasjonale skiforbundet (FIS) helt siden 1998. Før det var han generalsekretær i samme forbund i 14 år.

Så sent som i fjor ble han - uten at det fantes en eneste motkandidat - sikret periode nummer seks som øverste valgte leder, da toppene var samlet i skimetropolen Hellas.

les også

Røste reagerer: Skipampenes kongress lagt til omstridte Pattaya

Her er det grunn til å reise et par helt grunnleggende problemstillinger:

Hvorfor får maktmennesker som Kasper så mye innflytelse, uten særlig tydelige motstemmer fra idretten?

Hvorfor velger ikke mektige skinasjoner, for eksempel en i fargene rødt, hvitt og blått, å ta til orde for at en sunn organisasjonskultur fordrer at sjefen ikke sitter evig?

LES OGSÅ: Hvorfor skal FIS-gubbene få presanger?

Eller enda mer konkret: Hvorfor har ikke Norges Skiforbund eller deres paralleller i andre land tatt tydelige grep for å utfordre Kasper opp gjennom årene?

Svaret er trolig at det ligger pragmatiske egeninteresser bak den talende tausheten, for eksempel at sjansen for å få arrangere mesterskap reduseres dersom man legger seg ut med den øverste makthaveren.

les også

FIS-direktør bekymret etter glisne skistadioner i Tour de Ski

De eldre herrer i ulike forbund har ofte styrket egen posisjon ved å innynde seg hos nasjoner som egentlig ikke er så opptatt av den aktuelle grenen.

På den måten beholdes kontroll. Ikke alle har rendyrket «ett land-én stemme»-system til punkt og prikke, men metoden går igjen i forbund etter forbund.

Vi er akkurat ferdig med et mesterskap i håndball - en idrett der den egyptiske presidenten Hassan Moustafa (74) har fått sitte på toppen i snart 20 år - med full kontroll over nær sagt alt som skjer i IHF. Når hørte du sist noen prøve å virkelig utfordre utøvelsen av håndballmakten?

Men nå er det ski det handler om - og det interessante er hvordan FIS-herskeren helt på egen hånd har rotet seg opp i en situasjon som faktisk kan bli problematisk for ham.

les også

Lasse Ottesens overformynderi: «Nei, nei, gutt!»

Et ferskt intervju med en sveitsisk publikasjon er nemlig oppsiktsvekkende - selv til Gian Franco Kasper å være. Kan det kanskje sette i gang et eller annet?

I ettertid har han hevdet seg misforstått, men uansett har dette ført til noe så sjeldent som at IOC offentlig tok avstand fra uttalelser fra et æresmedlem av organisasjonen.

I intervjuet tar Kasper blant annet til orde for hvor mye lettere det er med diktaturstater som mesterskapsarrangør, for da slipper man jo alt det brysomme maset om hva folket mener.

Han fremsto også som en fornekter av klimaproblemene.

Samtidig har organisasjonen han leder nå altså valgt seg Pattaya - av alle steder - som arrangørby for den neste skikongressen.

I serien av spørsmål det er grunn til å stille rundt dette, er det miljøfiendtlige i at brorparten av medlemmene må krysse kloden for å snakke om ski, i en by kjent for helt andre ting enn telemarknedslag.

Nå tar den avtroppende norske landslagssjefen i langrenn, Vidar Løfshus, til orde for at Kasper bør fjernes. I krystallklare ordelag sier han til Nettavisen at det er «en skandale at han er skipresident».

Det har vært tilfeller der Løfshus ikke har vært så treffsikker med de verbale svingslagene mot FIS, og i Johaug-saken hadde faktisk den internasjonale organisasjonen all rett til å anke.

Men når det gjelder kritikken av de overordnede forholdene, om kultur og lederstil, har trønderen så til de grader rett.

Og selv om man kan være uenig med ham i en del spørsmål, vil Vidar Løfshus’ frittalende form bli savnet når han gir seg etter sesongen.

Det er jo faktisk flaut, både for Norge og andre skistormakter, at det ikke er gjort mer for å utfordre den lukkede lederklubben.

Nå er spørsmålet hva vi kan vente oss fremover. I flere saker den siste tiden har det tross alt vært positivt å se hvordan skipresident Erik Røste, som nylig også ble valgt inn i FIS Council, har utviklet et sett med tenner vi ikke har vært vant med fra den kanten.

Der NIF sentralt somlet, mumlet og vinglet, var Røste den norske idrettstoppen som stod tidlig og tydelig opp og kritiserte WADAs unnfallenhet overfor Russland.

Nå er han også klar i talen om Kaspers uttalelser og valget av Pattaya.

Men Erik Røste kommer ikke opp med noe godt svar på hvorfor Norge ikke har gjort noe for å få en annen kandidat i toppen av skipyramiden.

Passiviteten underbygger et grunnleggende problem, som går igjen i store deler av  internasjonal idrett: Antikvariatsvokterne får holde på så lenge ingen reiser seg mot dem fra innsiden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder