GULLGUTT: Petter Northug viser frem sine fire gullmedaljer etter seier på femmila i Falun-VM i vinter. Foto:Bjørn S. Delebekk,VG

Kommentar

Truls Dæhli kommenterer: De sa han ikke var viktig. Nå bestemmer Northug alt.

KOMMENTAR: Skiforbundet snakket lenge og høyt om å tvinge Petter Northug i kne, men mistet motet da vedtaket skulle etterleves. Nå er både Coop og landslaget helt ålreit igjen. Fordi det fungerte så godt sist vinter.

Truls Dæhli
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det er til å forstå at Petter Northugs private avtale ble en vanskelig sak for Norges Skiforbund. Det er krevende å være prinsippfast når nasjonens største skihelt utfordrer den norske landslagsmodellens markedsavtaler, og alle så hva som ville komme om han skulle nektes start i verdenscupen: ramaskrik og evig jammer.

VGs sportskommentator Truls Dæhli. Foto:Frode Hansen,VG

Derfor bestemte skistyret seg for å slippe saken, og heller la det ble opptil hver enkelt gren å bestemme veien videre. Slik kan Northug signere en ny landslagsavtale uten å bryte med Coop, fordi langrennskomiteen har bestemt seg for å godta det.

Men det som for folk flest bare handler om Petter Northugs landslagsplass, handler for norsk idrett om langt mer. Det er avgjørende for finansieringen av landslagsmodellen at særforbundene kan garantere eksklusivitet for sine sponsorer, og det er denne eksklusiviteten som brytes av Northugs avtale med Coop. Hva som blir konsekvensene av at langrenn slipper opp er vanskelig å vite helt sikkert, men i verste fall kan det lede til at hele landslagssystemet kollapser og på sikt stykkes opp i private deler.

Det var det siste som ledet fram til en innstramming av Northug-avtalen i april fjor. Det er ikke mange som er aktuelle for store private avtaler i norsk idrett, men det er mange nok, og hvis de beste kan stå fritt vil de stikke av med mye av pengene som i dag går til landslagene. Derfor var skistyret villig til å sette hardt mot hardt. Også når det handlet om Petter Northug.

Men prinsippfastheten som virket uanstrengt da Northug var en fallende stjerne med vraket bil, virker plutselig umulig når han vinner fire VM-gull og blir større enn noen gang. For skipresident Erik Røste er det en avgrunn mellom ord og handling når han utad snakker varmt om å verne om den norske landslagsmodellen, som han også har høstet applaus for, men selv går i bresjen for at langrenn skal få kjøre sitt eget løp. Da ser vi hva prinsippene er verdt, hvilken posisjon Petter Northug har fått, og inntil videre er det uklart hva langrenn egentlig har begitt seg ut på. Det aner meg at flere sponsorkonflikter er på vei, men det gjenstår å se.

For man kan godt mene at norsk langrenn er best tjent med at Petter Northug får særbehandling, han har vært den lysende gullkalven i et økonomisk eventyr skiforbundet aldri har opplevd maken til, men da må man også tørre å si det. Det rimer dårlig å mene at Petter Northug ikke er viktig for verdenscupen den ene dagen, og samtidig kjempe en desperat kamp for å beholde ham den neste.

Da seiler man under falskt flagg, og i den sammenheng var det greit at skipresidenten erkjente det åpenbare faktum da alt var over på Gardermoen: At Petter Northug var så viktig at langrenn var nødt til å kaste kortene. Rett nok ordla han seg litt annerledes, men det var det han egentlig sa.

Og det var ikke bare riktig.

Det var sant også.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder