HÅVER INN: Therese Johaug - her etter seieren på 10 km klassisk i Lenzerheide i Sveits – har forsynt seg grovt av premiepengene også denne sesongen. Til nå har hun gått inn 600 000 kroner.
HÅVER INN: Therese Johaug - her etter seieren på 10 km klassisk i Lenzerheide i Sveits – har forsynt seg grovt av premiepengene også denne sesongen. Til nå har hun gått inn 600 000 kroner. Foto: URS FLUEELER / KEYSTONE

Norge sluker premiefatet: FIS-sjef etterlyser nye grep

VAL DI FIEMME (VG) Nesten 40 prosent av herreløperne som har forsynt av premiepengene denne sesongen er nordmenn. At Norge og Russland stikker av med størstedelen av pengefatet skaper bekymring.

Publisert:

De norske stjernene er klart lønnsledende i premiefatet, etter sterk dominans de siste sesongene og leder også an denne sesongen.

Så langt denne sesongen topper Johannes Høsflot Klæbo (ca 450. 000 norske kroner) og Therese Johaug (ca. 600.000 norske kroner) listen over de som tjener mest. Disse summene er hentet ut før fredagens etappe i Val di Fiemme, der det ble to norske seire.

De økonomiske forskjellene er imidlertid store mellom utøverne. Men mønsteret som viser hvem som forsyner seg av premiefatet er spesielt klart på herresiden. To nasjoner dominerer totalt.

28 norske løpere (39 prosent) og 12 russiske løpere har hittil hentet premiepenger, blant de 71 løperne som har klart å komme seg innenfor topp 20-plassering så langt.

Norge har som oversikten viser også hentet over 50 prosent av premiepengene så langt i sesongen blant herrene og over 40 prosent blant damene (se faktaboksen)

For eksempel fikk 12 norske herreløpere premiepenger i samme renn på Lillehammer i starten av desember. Der kunne Norge stille med en nasjonal kvote i tillegg til verdenscupkvoten.

En slik dominans fra få store nasjoner, også i premiefatet, bekymrer FIS-direktør Jürg Capol og britenes norske trener Hans Kristian Stadheim.

– For Storbritannia og de fleste andre nasjoner har ikke utøverne lønn utover det de får i pengepremier og noen private sponsorer selvfølgelig, sier Stadheim til VG.

Han har nå en utøver i Tour de Ski, Andrew Musgrave, som har hatt en tung sesong. I fjor skrapte løperen, med tre topp 10-plasseringer i VM, sammen drøye 50.000 kroner i premiepenger.

I flere land i Mellom-Europa sikres imidlertid en del idrettsutøvere en grunnlønn gjennom en ansettelse i politi, tollvesen og militæret.

Stadheim er imponert av jobben Norge gjør og ser at det gjør at Norge bare kan fylle på med gode skiløpere. Både Capol og britenes trener ønsker egentlig ikke at Norge skal straffes, men mener at det i et internasjonalt perspektiv er nødvendig å kutte kvotene drastisk slik at flere kan få en del av kaken. Inntil seks løpere fra de største nasjonene mener han er mer enn nok. I dag har Norge i tillegg til dette antallet verdenscupleder og løper kvalifisert gjennom Skandinavisk Cup. Til Tour de Ski dro Norge med ti løpere av hvert kjønn.

– Jeg vil si at de fire beste kan stille uansett. Norge vil uansett kunne tapetsere pallen, men jeg tror det hadde blitt flere nasjoner med i toppen og at de kan få en bit av premiepengekaken, sier Stadheim.

Dagen etter at Therese Johaug ble slått i sporet fikk hun seg en overraskelse:

Markedsdirektør i FIS, sveitseren Jürg Capol, etterlyser grep fremover.

– Vi må bli mer internasjonale. Det eneste man kan gjøre er å kutte kvoten. Men da må man kjøre et b-verdenscuprenn samme sted der de andre fire løperne kan gå, som ikke får gå i hovedløpet, sier Capol til VG.

Han er klar på at de som da ikke hadde fått gå verdenscuprennet er avhengig av god matching. En slik konkurranse ved siden av verdenscupen er et grep Russlands trener Markus Cramer støtter.

– For mange av de norske løpere er nok premiepenger en liten del av lønnen. For løpere fra mindre nasjoner er prispenger veldig viktig. Jeg forstår argumentene for at løpere fra flere nasjoner skal kunne ta del i prispengene, sier Cramer til VG.

Jürg Capol som tidligere var renndirektør for langrennsverdenscupen forteller at skiindustri, FIS-ledelse og markedsfolk var samlet i et møte i høst. Der tok han til orde for fremtidige grep i langrenn. Han innser ikke alle deler hans syn. Men han frykter at langrenn vil bli dominert av Norge, Russland og en tredje nasjon og at andre faller fra.

– Det er det jeg er mest redd for og det er ikke bare en markedssak, sier Capol.

Samtidig er det også tøft å være blant de nest beste løperne i Norge. NRK omtalte hvordan flere av løperne i Tour de Ski-troppen til Norge, som ikke er en del av landslaget, må be om penger av egen klubb for å kunne satse og reise rundt på skirenn.

Torgeir Bjørn, NRKs langrennsekspert, har vært tett på internasjonal skisport i 35 år, først som landslagsløper og deretter som kommentator for NRK. Han er ikke enig med Stadheim og Capol.

– Jeg syns man har tatt ned kvotene tilstrekkelig nå. Man må ha med de beste løperne i verdenscupen. Kvotene er tatt ned allerede og det begynner å nærme seg en smertegrense for hvor mye man kan ta den ned, sier Bjørn til VG.

Han er mer opptatt av hvordan det kan bli flere gode skiløpere i for eksempel Mellom-Europa, som sliter med å få frem nye storløpere.

Han mener det er nok talenter i flere nasjoner, deriblant Slovenia og Tsjekkia, til å skape flere reelle konkurrenter i verdenscupen.

Torgeir Bjørn peker på at Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) har tatt grep for å hjelpe mindre nasjoner og at det har vært vellykket. Samtidig som det var ni nasjoner på herrestafetten på Lillehammer var det samme helg 26 nasjoner på skiskytterstafetten i verdenscupen.

– I skiskyting støtter Det Internasjonale skiskytterforbundet mindre nasjoner økonomisk. Jeg tror flere nasjoner i langrenn kunne hevet seg ved hjelp av ren økonomisk støtte, sier Bjørn til VG.

Han understreker imidlertid at eier IBU alt av rettigheter til sitt produkt i motsetning til FIS, noe som gjør en slik ordning lettere. IBU hadde også en voldsom økonomisk vekst gjennom mange år.

Publisert: