DETTE BLIR DUELLEN: Maiken Caspersen Falla måtte gi tapt mot Stina Nilsson på den individuelle sprinten. Nå blir det en ny duell på lagsprinten mellom de to største sprintstjernene.
DETTE BLIR DUELLEN: Maiken Caspersen Falla måtte gi tapt mot Stina Nilsson på den individuelle sprinten. Nå blir det en ny duell på lagsprinten mellom de to største sprintstjernene. Foto: Anders Wiklund/TT / TT NYHETSBYRÅN

Bjørgen & Falla: Burde de gått motsatt?

LANGRENN

PYEONGCHANG (VG) Uttaket til lagsprintene ble de fire navnene det lå an til. Men det er grunn til å spørre om oppsettet på kvinnesiden er optimalt.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 20.02.18 11:41

Utenfor smøreboden i Alpensia, som ligger rett bak skiskytterstadion, har Roar Hjelmeset og Arild Monsen sluppet navnene for hvem som skal gå lagsprint for Norge onsdag.

Det ble alt annet enn overraskende.

Marit Bjørgen går sammen med Maiken Caspersen Falla, Martin Johnsrud Sundby blir makker til Johannes Høsflot Klæbo.

To allround-veteraner.

Den med status som den beste sprinteren av hvert kjønn.

Roar Hjelmeset kunne valgt en Ragnhild Haga i kanonslag, men det er forståelig at han landet på denne kombinasjonen. Marit Bjørgen har levert i OL, selv om hun ikke har individuelt gull ennå, særlig med tanke på at hun fikk en kjempeopptur på stafetten. Nå kan hun bli tidenes vinterolympier dersom det går veien onsdag.

Maiken Caspersen Falla har en blytung cv på sprint, og er vanskelig å komme utenom på denne distansen.


So far, so good.

Men spørsmålet er om de er satt opp suboptimalt?

Hadde det vært bedre å la Bjørgen avslutte?

Det er unektelig mye psyke i toppidrett, og lagsprint kan bli en usedvanlig tett thriller.


Så langt i OL har Stina Nilsson vært i duell mot både Falla og Bjørgen.

Svensken knuste førstnevnte på den individuelle sprinten, men ble mørnet i senk av sistnevnte på ankeretappen på stafetten.

Tilsier det at den norske løperen som har en “positiv Nilsson-opplevelse” ferskt i minnet fra OL, heller burde fått avslutte mot svenskespurteren, slik at de burde ha byttet plass?

Svaret er ikke opplagt, og her er det argumenter begge veier, men spørsmålet er relevant.

Nå får vi da Kalla vs Bjørgen og Falla vs Nilsson.

Det er en duell som ser uhyre jevn ut på papiret, muligens med et ørlite favorittstempel til Sverige.

I herreklassen var valget akkurat som ventet. Det er også her mulig å problematisere sluttresultatet, og stille et spørsmål om hvorvidt Arild Monsen burde tatt enda mer hensyn til at form er ferskvare, og bedt Simen Hegstad Krüger om å bli igjen?

Heller ikke her gir svaret seg selv, og i Martin Johnsrud Sundby får han en veteran med gode forutsetninger for å holde høy fart gjennom tre runder, i en øvelse som er en del forskjellig fra en individuell sprint.

Det er også vanskelig si om Krüger hadde klart å holde den mentale koken, etter så mye utladning i sitt første OL, og slik sett fremstår veteranen som et tryggere valg.

Og holder Sundby koken tre ganger på rad, i det som fremstår som en ekstrem intervall-utfordring, så er det jo store sjanser for at den klyvende raketten tar kontroll på finishen.

Hvem skulle eventuelt ellers utfordret de utvalgte?

Ingen.

Finn-Hågen Krogh gikk seg ut av alle diskusjoner, mens Emil Iversen ikke helt nådde opp.

Summa summarum er Norge godt skodd med dette uttaket, men under tvil skulle jeg ønske at det hadde stått “Falla+Bjørgen” og ikke “Bjørgen+Falla” på blokka,

Drama blir det åkkesom...

Her kan du lese mer om