Kommentar

Gavedryss til Goliat

Av Leif Welhaven

Hvor mye bør det legges til rette for at de store skal bli enda større i langrenn? Det aller siste en hardt presset idrettsgren trenger, er enda mer logistisk «apartheid».

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Som om Therese Johaugs parademarsj i kvinnelangrenn ikke var ekstrem nok fra før, har hun nå attpåtil vunnet en «sprint». I hermetegn.

For strengt tatt hadde vel ikke løypa i Åre noe som helst med sprint å gjøre. Det er ikke overraskende at det vekker reaksjoner med en konkurranse som er så skreddersydd for Therese Johaug, som normalt herjer i alt annet enn den korteste konkurranseformen.

Joa, langrenn må tenke nytt, men i dette tilfellet er realiteten at en allerede forutsigbar tet ble enda mer påregnelig. På toppen av bakken var det 1-2-3 i rødt, hvitt og blått blant kvinnene.

Da Simen Hegstad Krüger attpåtil taklet Aleksandr Bolsjunov, på en måte som russerne har rett til å irritere seg kraftig over, blir det enda vanskeligere å tukte den norske overmakten også i herreklassen.

SUVERENE: Johannes Høsfot Klæbo og Therese Johaug vant begge i overlegen stil i Åre. Foto: NTB SCANPIX

les også

Johaug vant sprinten da det ble trippel norsk seier

I tullesprinten var det deretter ingen som kunne nærme seg Johannes Høsflot Klæbo i finalen.

I en vinter med snømangel, arrangører i trøbbel og manglende nasjonsbredde i toppen, er det aller siste man behøvde ytterligere problemer med forskjeller på liten og stor.

Men akkurat det har skitouren bydd på, og det mest alvorlige har forekommet utenfor sporet.

Hør bare her:

Forestill deg at du er fra et land der folk ikke primært er kjent for å være født med ski på beina. Likevel er langrenn greia du virkelig ønsker å satse på. Hvor store konkurranseulemper er det da fair at fargen på passet skal gi deg? Hverdagen er allerede uke inn og uke ut med «40 meter tillegg», for å låne et uttrykk fra en annen arena.

les også

Klæbo herjet i sprintfinalen

Men å kunne bo uten diskriminering burde være et minimum når man konkurrerer. I vinterens skitour har det dessverre dukket opp enda en sak som underbygger spriket mellom David og Goliat rundt rammebetingelser.

Når du skal søke å yte ditt aller beste i en konkurranse, ikke minst en som varer over flere dager, er selvsagt praktiske forhold rundt rennene alfa og omega. Da reduserer det ikke akkurat det norske forspranget hvis våre utøvere innlosjeres staselig, mens flere andre nasjoner tildeles bosteder under enhver kritikk. Her var det arrangøren som fordelte lokasjoner, og nasjonene har betalt samme pris til organisasjonskomiteen.

Da er det prinsipielt betenkelig at storebror Norge fikk bo på luksushotell, mens en militærleir utenfor byen ble tildelt Finland, Andorra, Canada, Japan, Spania og Polen. Det er så til de grader å forstå at Iivo Niskanen ikke syntes noe særlig om mugglukt og to toaletter fordelt på 20 personer. Det er i langt mindre grad å forstå at den lokale arrangøren ikke engang ville kommentere valgene som er tatt. Her måtte toursjef Guri Hetland inn og rydde opp og få flytting på plass.

les også

Johaug og Klæbo suverene i Åre-prologen: På vei mot historisk seier

Dette er imidlertid ikke det eneste relevante punktet om forskjeller på smøretrailerbaserte stormakter og røkla. Jostein Vinjerui, landslagstrener for britene, brukte Twitter til å få frem forskjellene:

Hotellrom over en nattklubb i Östersund, tidligtog til Åre mens de store reiser senere og helsefarlige fasiliteter for smørerne var blant poengene han trakk frem.

Det er noe «apartheid»-aktig over dette. Selvsagt ikke i den forstand som forbindes med et tidligere sørafrikansk styresett, men ut fra ordets rene betydning, som er «atskillelse».

Her står FIS-toppene overfor et ekstremt vrient politisk landskap, der en quick fix er umulig å se. Det er ikke så enkelt for internasjonal langrennsledelse å finne noen fremtidsfasit, og det er selvsagt både vrient og diskutabelt om og hvordan man skal innskrenke de ledende nasjoners muligheter til å optimalisere egne muligheter.

For eksempel har ordskiftet om de ulike nasjonenes kvoter ulike innfallsvinkler, som alle kan være plausible.

les også

Mister flere seere enn langrenn: – Blir litt lei meg

Men det er nødvendig å fortsatt ha en god og utvidet dialog om mulige tiltak for mer rettferdige forutsetninger, av hensyn til en idrettsgren som trues fra langt flere kanter enn det klimakritiske. Og tanken om et eller annet «alle smører likt»-regime, hvor utopisk det enn høres ut, eller andre tiltak som gjør det til en mer rendyrket «utøver mot utøver-gren», i stedet for utøver mot monsterapparat, er absolutt verdt å forfølge.

Noe må skje om langrenn skal være relevant 10, 20 eller 30 år fra nå.

Mer om

  1. Langrenn
  2. Simen Hegstad Krüger
  3. Therese Johaug
  4. Johannes Høsflot Klæbo

Flere artikler

  1. Bjørgen støtter Johaug: – De andre må gjøre en mye bedre jobb

  2. Nå er det synd på Johaug

  3. Ny intern motstand mot Johaugs Tour-misnøye

  4. Flugstad Østberg røk ut i prologen: – Absolutt ikke bra nok

  5. Johaug før seieren: – Jeg var fly forbannet

Fra andre aviser

  1. «Klæbo klaget ikke og vant. Kritikken fra lagkompisene er bakstreversk.»

    Bergens Tidende
  2. Svenskene er kritiske - Johaug slår tilbake mot påstandene

    Aftenposten
  3. Langrenn har store utfordringer. Johaug applauderer nyvinningen som skal øke interessen.

    Bergens Tidende
  4. Langrenn har store utfordringer. Johaug applauderer nyvinningen som skal øke interessen.

    Aftenposten
  5. Svenskene er kritiske - Johaug slår tilbake mot påstandene

    Fædrelandsvennen
  6. Dette var virkelig et smart trekk

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no