Professor ut mot idrettsforeldrene:
– Press kan gi barna angst og depresjon

Overambisiøse idrettsforeldre kan være direkte skadelig for barna. Foreldre som bruker barn som statussymbol og presser dem til å prestere, kan ende opp med utrygge unger med lav selvtillit, angst og depresjon.

Det hevder professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund.

Han har i likhet med svært mange engasjert seg på sosiale medier, etter at mangeårig langrennstrener Lars Freng gikk ut på langrenn.com og i VG og ba foreldre skjerpe seg og slutte å behandle barn som toppidrettsutøvere.

Han mener barnelangrennssporten har mistet seg selv, og at den enorme pengebruken og utstyrshysteriet blant foreldre er ren idioti.

– Freng setter ting noe på spissen og tar i litt her og der. Vi vil at foreldre skal slappe av litt og ikke bli for ivrige. Det er viktig at barn bevarer trenings- og skigleden, sier Annik Bjørndal, daglig leder i Lyn Ski.

Hun leder Norges største skiklubb for barn og unge, med 1060 små og store skitalenter til start på siste klubbmesterskap.

Selv er hun idrettsmamma til fire barn i alderen fra 13–20 år. De to yngste driver aktivt med ski og sykkel, de to eldste henholdsvis med løp og landeveissykling. I tillegg kommer fotballen.

Erling Jevne om utstyrshysteriet: – Helt spinnvilt

– Vi er et foreldrepar som er ivrige og som ser på det å følge barna rundt på idrettene de er engasjert i som en stor verdi og en kjempeinvestering i egen tid med barna.

Som leder av Lyn Ski er Bjørndal opptatt av å ha et jordnært forhold til idretten og å holde igjen både i forhold til utstyrsjag og prestasjonspress.

«Klin gærne» foreldre

Hun har observert foreldre som står med pulver i håret og smører de aller minste barnas ski med proffutstyr, og hun har sett voksne som sekunderer og roper etter småunger.

– Men det er ikke flertallet. Det er bare noen. De fleste er fornuftige vanlige folk med ulik iver, sier Bjørndal.

– Drar man rundt på renn ser man alltid noen foreldre som er «klin gærne» på barnas vegne. Vi prøver å holde ting på et fornuftig nivå. Vi lager ikke dyre samlinger, vi er helt tydelige på at barn ikke trenger flere par ski, og vi oppfordrer til bruktmarked og arv når barna skal bytte ski, sier hun.

Bjørndal mener ikke det er riktig som Lars Freng hevder, at barnelangrennssporten har mistet seg selv:

– Det synes jeg er helt feil. Det er stor interesse knyttet til langrenn, skiglede og det å være ute i naturen.

Les også: Klasseskillet øker i barneidretten

– Klubbene er viktig, i forhold til diskusjoner om hvilken kultur vi formidler, hva vi forventer av barn og unge og hvordan vi vil at Langrenns-Norge skal se ut. Vi kan i stor grad legge føringene selv.

– Hva med dem som drar på høydetrening med barna til Alpene og som lar 13-åringer teste ut fem par ski før deltagelse i Ungdomsbirken?

– Jeg har hørt om familier som drar til Alpene for å trene på ski. Jeg tror det mer er snakk om å dra på tur, og folk har jo litt forskjellig råd. Hos oss er det ingen som har åtte par ski, og ingen går dårlig på ski av den grunn. Det er ungen oppå som gir resultater.

– Vi sekunderer heller ikke barna. De skal gå ut for å finne godfølelsen i løypa. Vi vet at det er en del foreldre som er ekstremt ivrige og ikke helt klarer å styre seg rundt om i klubber i landet. I Lyn Ski er vi opptatt av å formidle en sunn kultur. Vi er mange, det er en fordel og en hjelp i forhold til å holde utstyrskarusellen nede. Dette er tema vi snakker mye om, sier Bjørndal.

Barn sårbare for foreldrenes press

Lyn-skilederen mener de største utstyrsfrikene er gale foreldre midt i livet, som kjøper karbonsykkel til 50.000 kroner.

– Vi bor i større hus og kjører i stadig større biler, pengebruken preger oss på en annen måte enn den gjorde før, sier hun.

Les også: Norske jenter stresser seg syke

Prestasjon har blitt viktigere enn noen gang, understreker pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund.

– Foreldre må gjerne oppmuntre barna, involvere seg i idretten deres og kjøre dem rundt. Men det som er en farlig vei å gå, er å legge press på barna i kombinasjon med å gi uttrykk for skuffelse over dårlige resultater. Det kan ikke bare føre til at barna mister interessen for idretten, men også at de utvikler en sårbarhet fordi de føler at de skuffer foreldrene, sier Ulvund.

Han synes Lars Freng er noe spissformulert i sin kritikk av barnelangennskulturen, men mener samtidig at dersom barna føler at de ligger under for foreldrenes forventning – så kan det føre til tap av både selvfølelse og selvoppfatning.

Kommentar: Før ble nordmenn født med ski på bena – nå kommer de til verden med egen smørebod.

– Noen foreldre begår den tabben å tro at de har et kjempetalent i huset. Det er bare noen få som har det. Barna må få holde på med idrett fordi det er gøy, minner Ulvund om.