VRAKET NORGE: Mannstunge FIS Council gikk for Planica i stedet for Trondheim som VM-arrangør.
VRAKET NORGE: Mannstunge FIS Council gikk for Planica i stedet for Trondheim som VM-arrangør. Foto: Michel Cottin/Agence Zoom

FIS-systemet er problemet

LANGRENN

Planica og Trondheim strides om hvem som serverte FIS-toppene den beste maten og drikken. Hvorfor skal det være relevant i kampen om hvem som får tildelt et VM på ski?

kommentar
Publisert:

Det kan meget vel være at Trondheim til syvende og sist gikk på en helt grei smell mot den slovenske rivalen.

Kanskje gjorde den norske kampanjeledelsen alt vi kan vente av dem.

Muligens var FIS-toppenes avgjørelse så plausibel som skipresident Erik Røste gir uttrykk for at den kan ha vært.

Planica søkte tross alt for fjerde gang, de har ikke arrangert dette før og har nye anlegg. Trondheim bør dessuten ha gode sjanser om de prøver seg på 2025.

So far, so good.

Men det forandrer ikke at kampen Norge tapte, illustrerer hvordan internasjonal skisport har et skremmende strukturelt problem.

Det handler om det vi ikke får vite.

Om hvem som stemte på hva.

Og hvorfor.

Hva gjorde at det ikke ble den thrilleren Trondheim trodde på, men i stedet endte med et klart 9–6-nederlag i gubbeklubben «FIS Council»?

Selvsagt burde det eneste interessante i valget av VM-arrangør være hvem som kan tilby det beste arrangementet.

Men er det sånn det fungerer?

Det er det umulig å si noe sikkert om, fordi FIS fremstår så lukket.

Det organisatoriske valget om så mye hemmelighold tåler bare ikke tidens tann.

Med makten konsentrert på få hender, der presidenten bare ble klappet inn til periode nummer seks, er det en åpenbar fare for at prosesser ikke foregår på fullt ut rettferdige premisser.

Og når det ikke gis innsyn i hvordan valg blir tatt, er det ikke mulig å vite hvor på skalaen mellom rent og skittent spillet i kulissene eventuelt har vært.

Kun gjennom tydelige kriterier og etterprøvbarhet oppnås den nødvendige tilliten til hvorfor valg blir som de blir.

Selv hadde jeg ikke anledning til å være på FIS-kongressen, så jeg skal ikke si noe kategorisk om denne konkrete prosessen, og har følgelig heller ingen formening om hvem som hadde den mest fristende standen.

Men det er uansett ikke betryggende at helt andre forhold enn det som burde være relevant, trekkes inn som en mulig forklaringsfaktor.

Den slovenske pressesjefen er tydeligvis særdeles fornøyd med det Planica serverte besultningstagere i Costa Navarino, der FIS i kjent stil arrangerte kongressen i omgivelser kjent for alt annet enn skigåing.

Her var det fraktet inn en lastebil med vin, sprit, skinker og desserter, og slovenerne var såre fornøyd med mottagelsen dette fikk.

– Vi hadde noe ekstra. Noe som vakte oppsikt. Det hadde ikke Trondheim, mener Tomi Trbovc.

Dette er Trondheim-delegasjonen sterkt uenige i, og understreker hvordan laks, krabbe, reinsdyr fra Røros, sjøkreps, øl fra lokalt bryggeri og osten «kraftkar» falt i smak.

Her er det interessante spørsmålet ikke hvem som de facto hadde best mat og drikke, men om hvorfor vi i 2018 fortsatt er der at servering skal kunne trekkes inn som et tema i en konkurranse om et skimesterskap.

Det er selvsagt ikke den norske delegasjonens skyld at opplegget er slik.

I en kynsisk verden er det noe «vil du være med på leken, får du tåle steken»-aktig over det hele, og et av spørsmålene som er blitt reist, er jo om Norge i stor nok grad forstod spillet.

Spennet mellom pragmatisme og prinsipper er ikke enkelt her, og det er for all del ikke grunnlag for å fastslå noen kausalitet mellom det gastronomiske nivået og hvem som får stemmene.

Men dette anakronistiske innslaget må være del av en overordnet diskusjon om hvordan internasjonal skiledelse fungerer, og hvordan dette kan og må moderniseres.

Spørsmål som disse får Erik Røste nå muligheten til å påvirke fra innsiden fremover.

Han fremstod ikke som noen frontfigur i den norske åpenhetsdebatten, akkurat.

Men nå som valget først er tatt om at en 57 år gammel mann skal være Norges representant i et allerede mannstungt FIS Council, blir det spennende å se i hvilken grad han kan være med på å påvirke utviklingen av FIS i en sunnere retning.

Bedre, åpnere og tydeligere beslutningsprosesser er noe av det viktigste å få på plass.

Og en kappestrid om å tekkes FIS-toppenes ganer noe av det mest sentrale å få fjernet.

La skinasjonene konkurrere om ski.

Da slipper vi både mange kokker - og faren for mye søl.

Her kan du lese mer om