Kommentar

Nyheten norsk langrenn IKKE trengte

Norges Skiforbund har de siste årene måttet besvare mange krevende problemstillinger. Og da er alle spørsmålene rundt Ingvild Flugstad Østbergs startnekt ikke den åpningen norsk langrenn trengte.

Listen begynner å bli lang over vanskelige saker som har preget nasjonalsporten vår, og der de offentlige spørsmålsstillingene er langt unna «fortell om løpet ditt»-landskapet.

Foran denne sesongen så alt ut til å bli roligere enn på lenge.

Mangel på motstand for Therese Johaug har ligget an til å være blant de fremste bekymringene. Og den problemstillingen er for så vidt ytterligere aktualisert, nå som Ingvild Flugstad Østberg er ute av sirkuset i en udefinert periode.

les også

Johaug om Østbergs startnekt: – Jeg synes synd på henne

Men det er ikke først og fremst at en allerede forutsigbar seiersmarsj kommer til å bli enda mindre spennende, som vil skape ytterligere hodebry for langrennsledelsen. Problemet er at det dukker opp nok en sak som er alt annet enn enkel å takle.

Det som skjedde på Beitostølen innebærer at en negativ problematikk vil forbli relevant i lang tid, og mange spørsmål vil fortsatt komme.

Vi er altså der at en av sirkusets aller største stjerner ikke starter på Beitostølen eller i verdenscupen i Ruka.

Ikke fordi hun ikke har det bra, for det hevder hun å ha det.

Ikke på grunn av at hun er syk, for det opplyses det at hun ikke er.

Men fordi Ingvild Flugstad Østberg ikke oppfyller kravene til helseattesten utøverne trenger.

les også

Ingvild Flugstad Østberg har fått startnekt av helsemessige årsaker

På mange måter er det grunn til å rose skiløperen for måten hun håndterte møtet med pressen på. Det er garantert ingen enkel øvelse å snakke om noe nært og personlig, når konsekvensen av dette er at helsemessige forhold gjør at sesongstarten ryker.

Det er også hennes rett å velge å hemmeligholde detaljene om hva «dette» egentlig er. Dersom Ingvild Flugstad Østberg vil la være å konkretisere hvorfor hun ikke går på ski fremover, kan vi ikke kreve det av henne.

Spørsmålene på systemhold vil nødvendigvis likevel måtte komme, og for ledelsen spørs det hvor heldig utfallet av så mange spørsmål og så få svar er.

I skrivende stund kan det være at denne saken er en indikasjon på et system som har fungert godt, og at hensikten med attesten faktisk fungerer. Men hadde det vært bedre eller verre å besvare spørsmål litt mer konkret?

Toppidrett er en krevende affære, som ofte innebærer å balansere på en knivsegg. En total av faktorer som treningsmengde, intensitet, næringsinntak, restitusjon og mental styrke viser hvordan utøveren kommer ut. 

I denne komplekse situasjonen er det ikke lett å operere, og i verste fall tar det lang tid å komme skikkelig i vater igjen.

Et av premissene for et velfungerende apparat, er at det tidlig og tydelig nok tas grep dersom noe ikke er som det burde. Her vet vi rett og slett for lite til å si noe substansielt om hvor godt forbundet har fungert.

les også

Nå starter sportsvinteren: – Vi må legge litt press på dem

Men det er uansett et faktum at Norges Skiforbund står midt i nok en vrien sak.

Medaljemessig er norsk langrenn en suksesshistorie av de helt sjeldne, og evnen til å maksimalisere resultater kan ingen ta fra miljøet. Men samtidig har jo de berettigede spørsmålene vært mange på et organisatorisk hold de siste årene.

Sakene er ulike, og det er på ingen måte slik at Norges Skiforbund alltid har vært å klandre når det har stormet. 

Ut fra det vi kjenner til om denne saken, ville det vært urettferdig å sette den i bås med andre problemstillinger som har skapt hodebry. Dette er noe annet enn dopingsaker, pengekrangel med egne utøvere eller uendelige medisineringsdiskusjoner.

Og akkurat det perspektivet er det viktig å bevare.

I beste fall er dette en sak om en utøver som justerer seg bokstavelig talt på sporet igjen i løpet av kort tid, og med et ettermæle om at støttefunksjoner rundt har fungert godt.

Men med så høy «si a, men ikke b»-faktor vil det, uavhengig av hva «b» egentlig handler om, bli en forlenget periode der ordskiftet preges av andre ting enn hvem som går fortest på ski.

Kanskje måtte det bli sånn, og ingen kan kritisere Ingvild Flugstad Østberg for grensene hun setter for å fortelle om seg selv. Men konsekvensen er enda en sesongstart som ikke står i Norges Skiforbunds tegn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder