SVENSKEN I MIDTEN: På poseringen etter sprinten hadde Stina Nilsson posisjonen Maiken Caspersen Falla gjerne ville hatt. Julia Berolukova tok bronsen.
SVENSKEN I MIDTEN: På poseringen etter sprinten hadde Stina Nilsson posisjonen Maiken Caspersen Falla gjerne ville hatt. Julia Berolukova tok bronsen. Foto: Anders Wiklund/TT / TT NYHETSBYRÅN

Smultringen som svir

kommentar
Publisert:
LANGRENN

PYEONGCHANG (VG) Sverige 2. Norge 0. Det er ingen grunn til å krisemaksimere, men utviklingen på kvinnesiden i langrenn kunne åpenbart vært lystigere.

“Norge, nu är det vi som skrattar åt er”, lyder en ikke veldig overraskende kommentar-tittel i den svenske avisen Expressen, etter at Sverige har full gullpott etter to langrennsøvelser for kvinnene.

Nå er det i overkant tabloid å hevde at det er grunn til å le av Norge etter to sølv, men det er likevel ikke til å stikke under stol at dette er uvant kost.

Dessuten er det grunn til å føle en viss bekymring på flere plan, om man ser prestasjonene fra skiathlon og sprinten under ett:

Det ene er at Charlotte Kalla og Stina Nilsson ikke bare slo sine norske konkurrenter, de gjorde det riktig så suverent. Akkurat som Marit Bjørgen hadde lite å svare med da Kalla klinket til på åpningsdistansen, var Maiken Caspersen Falla denne gangen aldri i nærheten av å true Nilsson.

Til slutt fikk Falla sin fulle hyre med å sikre sølvet. Hun fortsetter med det å vise en imponerende evne til å holde seg i toppen. Men helt i teten, som hun var ved forrige korsvei i både VM og OL, er det nå gult og blått som gjelder.

I tillegg er det litt foruroligende at Bjørgen virker litt mindre mentalt på hugget enn vi er vant til å se henne. Om vi får nok et Kalla-gull på favorittdistansen 10 kilometer, begynner antallet sjanser til å passere Ole Einar Bjørndalen som tidenes vinterolympier å skrumpe inn.

Men enda mer urovekkende er det at Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg har opplevd kronisk kladdeføre, i overført betydning, i løypene her i Sør-Korea.

Nummer 9 og 11 på skiathlon og ingen plass i sprintfinalen er åpenbart under pari, og spørsmålet er hvordan dette vil påvirke forberedelsene deres til de resterende øvelsene. Dessuten vil det sikkert blåse nytt liv i debatten om det var riktig å gå Tour de Ski.

Legger vi til at Ragnhild Haga var svakest av den norske kvartetten på 2x7,5 kilometer, men at landslagsledelsen tydeligvis mener at Astrid Uhrenholdt Jacobsen ikke er i tilstrekkelig slag til å erstatte henne på neste distanse, så er dette i sum et lag som opplever uvanlige mengder startvansker.

Nå er vi selvsagt innmari bortskjemte, og det er for sportens del utelukkende positivt at gullet ikke alltid er kledd i rødt, hvitt og blått når verdens beste kvinner går på ski.

Men det er jo likevel ikke morsomt å oppleve en glidning i svensk retning hva gjelder kvinne-hegemoniet.

Fortsatt er Norge favoritter på stafetten, selv om det gullet ikke fremstår like opplagt som det gjorde før Pyeongchang-lekene.


De har nemlig jobbet godt på svensk side, og det må være lov til å la seg imponere over hvor rå Stina Nilsson fremsto da det gjaldt som mest.


Svenskene er slått gule og blå så mange ganger at vi skal la dem hovere litt nå.

Men ikke la det pågå så altfor lenge, da ….

Denne artikkelen handler om