VANT: Astrid Uhrenholdt Jacobsen føk først over målstreken da Toppidrettsveka ble avsluttet med en 12 kilometer lang fellesstart i Trondheim sentrum lørdag.
VANT: Astrid Uhrenholdt Jacobsen føk først over målstreken da Toppidrettsveka ble avsluttet med en 12 kilometer lang fellesstart i Trondheim sentrum lørdag. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Jacobsen om økt penge-jag i langrenn: - Ødelegger for verdiene i idretten

LANGRENN

TRONDHEIM (VG) Astrid Uhrenholdt Jacobsen (31) har levd et langt liv som langrennsløper. Aldri har hun følt at det er et større fokus på økt kommersialisering av idretten hun elsker aller mest.

Publisert:

– Jeg mener det ødelegger for verdiene i idretten. I fremtiden må man være enda mer bevisst på at de unge lærer hva norsk idrett er bygget på. Alle unge som skal gå gradene må få med seg den bagasjen på veien. Det viktigste er kanskje ikke at man får frem utøvere som vinner masse og blir kjente. Man kan miste det som er unikt med norsk idrett, sier Uhrenholdt Jacobsen til VG, når hun blir bedt om å vurdere situasjonen rundt kommersialiseringen av langrenn - spesielt på utøvernivå.

Lest denne? Mener forbundet tar feil: - Dramatisk om Klæbo-advokat har rett

– Må ikke glemme hva dette handlet om

Hun er ikke helt ferdig der. For hun har vært med i i sirkuset lenge, helt siden hun for alvor slo gjennom for 11 år siden.

– Det har blitt forferdelig kommersielt de siste årene jeg har vært med. De har sine positive sider… Og nedsider, sier hun.

– Jeg håper at ikke de tingene blir er viktigst. Idrettsgleden må være det viktigste. Det skal jeg tviholde på til jeg gir meg. Men jeg føler at langrennsløpere før var kjent for å gå fort på ski. Nå handler det mer om at kjendisene er interessante. Vi må ikke glemme hva dette egentlig handlet om. Vi går ikke på ski for å tjene penger og bli kjente, vi gjør det for å gå fort, sier hun.

Droppet personlige sponsorer

Hun har akkurat gjort unna sin siste konkurranse i årets utgave av Toppidrettsveka. Lørdag ble det en imponerende stakespurt-seier i duell med Heidi Weng. Jacobsen føler hun er godt i rute til årets VM-sesong, en sesong hvor hun har tatt spesielle grep.

Heming-jenta fortsetter som kjent med medisinstudiene. For å kombinere det med langrenn på toppnivå har Uhrenholdt Jacobsen droppet samtlige personlige sponsoravtaler. Du ser blant annet ikke 31-åringen kjøre sponsorbil i år. Hun nyter tilværelsen og vil ikke ut med hvor mye hun taper på det på kort sikt.

Støtter forbundet

Uhrenholdt Jacobsens situasjon står i relativt skarp kontrast til lagkompiser på herre- og damelaget. I langrennsmiljøet finnes det store profiler. Med penger, sponsorer og popularitet kommer også konfliktene mellom forbund og enkeltutøvere. Hun har sterke meninger om temaet.

For Uhrenholdt Jacobsen er det viktig å påpeke at et forbund, i motsetning til utøverne, er nødt til å være rigget for å tjene penger. Ellers kunne man ikke drevet god aktivitet i idretten, mener hun.

I tillegg sier hun at en annen positiv oppside er at utøverne, som hun understreker nyter godt av forbundets store avtaler, kan bruke sin viktige kompetanse ut i bedriftene og steder i samfunnet som ikke er en idrettsarena.

– Skal være bærekraftig i lang tid

Hun vil ikke kritisere enkeltpersoner, men snakker generelt om hvordan forbundets kamp med utøverne om tiden og pengene i sporten er i endring. Også landslagssjef Vidar Løfshus var opptatt av temaet da han under skitinget ropte varsku om utøveres forståelse av landslagsmodellen, finansieringen av elite- og yngre landslag.

– Det er viktig med personer som sørger for at ting ikke rakner. Det er alltid noen profiler, gjerne de største, som ikke passer i systemet. Så vil man endre det slik at det skal passe for dem. Men dette skal være bærekraftig over lang tid, sier hun - og fortsetter.

– Jeg håper langrenn overlever og driver på en fornuftig måte, slik at i fremtiden, når en 19- eller 20-åring blir tatt ut til verdenscup, slipper å betale masse penger for å delta der fordi det ikke finnes et fellesskap lengre. Da har du laget en idrett som er for en liten del av befolkningen, sier Uhrenholdt Jacobsen.

Husker du? Løfshus med kraftig advarsel om skistjernenes nye krav

– Grundig debatt

Adressa-kommentator, Birger Løfaldli, har i lang tid ment noe om temaet Astrid Uhrenholdt Jacobsen tar opp. Han kaller finansiering av idrett, både på elite- og lavere nivå, for en helt grunnleggende sak å være opptatt av for dem som står i det og de som følger med rundt. Han vurderer Heming-jentas utspill slik:

– Verdiene blir utfordret i langrenn. Men de største stjernene må få mulighet til å utnytte de mulighetene som er på plass for å gjøre karriere og utnytte sitt kommersielle potensial, sier han - og peker på Klæbo som en av dem som må få lov til å utfordre den såkalte landslagsmodellen.

– Og det er ikke sikkert det er den beste modellen, heller. Det må komme en grundig debatt om den. Men skal den bestå, må de beste utøverne også være villige til å gi tilbake, sier Løfaldli.

Har håvet inn

Flere langrennsløpere har benyttet sin egen stjernestatus til å tjene gode penger.

Petter Northug er blant dem som har cashet inn på privatavtaler. Coop-avtalen han til slutt ikke kunne fortsette med denne sesongen, hadde angivelig en verdi på over ti millioner kroner i året, og var en verkebyll for forbundet i mange år all den tid den utfordret bransjeeksklusiviteten til forbundets egne sponsorer.

Partene fant likevel mellom 2013 og 2017 frem til kompromisser hver gang. Underveis i karrieren har Northug også hatt sin egen TV-kanal og bygget opp sitt eget image på sosiale medier i lang tid.

Therese Johaug er også stor innen sosiale medier og bruker ved siden av langrenn tid på sitt eget kles-eventyr. Skistjernen hadde ifølge ligningstallene for 2017 en formue på 48,6 millioner kroner.

Johannes Høsflot Klæbo slo for alvor gjennom for snart to år siden. Han har sin egen videoblogg med mange tusen følgere.

Martin Johnsrud Sundby har på sin side bevisst valgt å droppe sosiale medier. Den tidligere Petter Northug-manageren Lars Gilleberg anslo at Sundby trolig går glipp av tre-fire millioner kroner i året ved å ikke benytte seg av det.

Av den litt eldre garde har Bjørn Dæhlie slått seg stort opp med eget klesmerke. Med årene har Dæhlie først og fremst gjort store penger på eiendom. Vegard Ulvang satte også sitt preg i norske sportsforretninger med sitt klesmerke.

– Fare for at det sprer seg

Når det gjelder Uhrenholdt Jacobsens utspill om hvorvidt det kommersielle ikke må bli viktigere enn det å faktisk gå fort på ski, uten at hun peker på enkeltutøvere, sier Løfaldli at han er helt sikker på at en utøver som Klæbo er fullstendig klar over at han først og fremst skal gå fort på ski.

– Den dagen han ikke gjør dét, så er han mindre verdt for sponsorene også. Men så er det jo en fare for at det sprer seg ned i årsklassene også. At drømmen om penger blir viktigst og ikke skigleden. Der har Jacobsen et godt poeng. Sånn kan det være i fotballen også, unggutter som drømmer om å bli kjendiser og millionærer. Men skal du bli god, så må det komme innenfra, sier Adressa-kommentatoren.

– Ingenting blir lagt i hendene dine

Siste ord er trolig ikke sagt i debatten. Det kommer sikkert nye kamper mellom forbund og utøvere, men Jacobsen satser på at sterke krefter i forbundet står på sitt.

For 31-åringen venter skolestart på mandag. Fagene rettsmedisin og psykiatri står på programmet. Opplegget - kombinasjonen av toppidrett og utdanning - hun kjører nå er «ekstremt», sier hun, og understreker at hun nyter det.

– I langrenn står «alle på hodet» for at vi skal gå fortest mulig rundt en bane, liksom. Men når jeg er er student, så er jeg bare en av mange. Det er ingen som serverer oss noen ting, som her på Toppidrettsveka. Ingenting blir lagt i hendene dine. I det lange perspektiv er det godt å kjenne på det også, sier hun - klar for en lang treningshøst før det braker løs i november.

Her kan du lese mer om