VERDENSMESTER: Maiken Caspersen Falla tok VM-gull på sprint. Hun er en av de norske utøverne som åpen med at hun har astma-diagnose.
VERDENSMESTER: Maiken Caspersen Falla tok VM-gull på sprint. Hun er en av de norske utøverne som åpen med at hun har astma-diagnose. Foto: Bjørn S. Delebekk VG

Norges lege: 50-70 prosent av VM-troppen har astma

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
LANGRENN

VIERUMÄKI (VG) Mesteparten av den norske VM-troppen i Lahti har astmadiagnose, og de har forstøverapparater tilgjengelig i andre etasje på smørebussen ved langrennsstadion i Lahti.

Den norske langrennslegen Petter Olberg svarer slik når VG spør om hvor mange i den norske VM-troppen som har diagnosen astma:

– Jeg har ikke telt opp, men det er mange som har en astmadiagnose i troppen. Så er det ulike grader av hvor plaget de er, hvor kontrollert den er.

– Noen har hardere astma som det er vanskeligere å kontrollere, mens andre har en mer stabil tilstand der de bruker den faste forebyggende medisinen og aldri forstøverapparat, for de har ikke behov for det.

– Kan opp mot 70 prosent av troppen ha astma-diagnose?

– Jeg ville anta noe sånn. En plass mellom 50 og 70 prosent, vil jeg tro, sier den norske ski-legen.

Les også: Mener forstøverbruken kan oppfattes som «etisk problematisk»

– Bruker alle medisiner daglig?

– Noen bruker medisiner fast forebyggende, andre bruker mer før en anstrengelse, fordi vi vet at de får plager om de anstrenger seg. Det varierer om de bruker medisiner daglig. Det er nok langt under 50 prosent som bruker medisiner daglig.

Torsdagens VM-vinner Maiken Caspersen Falla er blant de norske utøverne som er åpne på at de bruker astmamedisin. Ifølge Falla kunne hun ikke hatt mulighet til å konkurrere om hun ikke hadde blitt medisinert.

Les også: Sundby vant penger av Tønset på Northug-veddemål

Landslagslegen understreker at de ikke bruker astmamedisiner til friske utøvere. Når VG spør om de bruker astmamedisin mot allmenne luftveisplager, svarer han:

– Vi bruker i hovedsak astmamedisin mot astma. Enkelte medier hevder at vi behandler friske, men det gjør vi aldri. Ingen friske utøvere får medisiner. Men noen som har luftveisproblemer med et astmatisk preg, kan få astmamedisiner enkeltstående, for eksempel prøve ut i korte perioder, inntil vi får gjort gode undersøkelser av dem, forteller Olberg, som selv er konstituert overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Kommentar: Nei, Skiforbundet ble ikke frikjent (krever innlogging)

– Hvor går grensen for når dere behandler?

– Det handler om at utøverne fremstår med akutte besvær, som hoste, tung pust eller piping i brystet, og de søker kontakt og forteller at de er plaget. Vi lytter da på dem og bestemmer hva vi gjør. Noen ganger er de for syke til å stille, i noen tilfeller bruker de saltvann, og i noen tilfeller så må vi forsøke å roe ned luftveiene med medisiner.

– Er det ansvarlig å drive med et yrke der opptil 70 prosent får yrkesskade?

– Løperne er på mange måter arbeidstakere. De skal stille på jobb hver dag, å være sykmeldt er lite aktuelt. Som granskningsutvalget til NSF også trakk fram, så kan FIS se på hva de skal de kan gjøre. Det gjelder for eksempel kuldegrensen og hvor tett løpsprogrammet skal være.

– Blir utøverne «sykere» i konkurransesesongen?

– Ja, vi ser at de er bra sommer og høst, og så blir de gradvis dårligere etter hvert som de går flere harde skirenn.

Denne artikkelen handler om