KRITISK: Professor Jorunn Kaiander Sundgot-Borgen ønsker at man skal se på regelverket og løypestruktur i flere idretter. Foto: Jostein Magnussen/Frode Hansen

Professor mener FIS sender uheldige signaler: – Favoriserer de lette løperne

Professor Jorunn Kaiander Sundgot-Borgen mener Det internasjonale skiforbundet (FIS) har et ansvar for at langrennsløpere sliter med å oppfylle helseattester som ender med startnekt.

– Ja, selvfølgelig. Når de legger vinterens største begivenhet, Tour de Ski, oppover en alpinbakke hvor kroppsvekt gjør en dramatisk forskjell for de lette og de tyngre utøverne, sender FIS uheldige signaler. Tunge traseer favoriserer de lette løperne, svarer Sundgot-Borgen på spørsmål om FIS har et ansvar fordi løypeprofilene i mange verdenscuprenn gir lette utøvere et konkurransefortrinn.

Sundgot-Borgen, til daglig professor ved seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges Idrettshøgskole, mener det er på tide å se på regelverket i noen idretter og løypestruktur i andre.

Vegard Ulvang i FIS sier organisasjonen i flere år har diskutert vektaspektet i utforming av konkurranseløypene. Se utfyllende svar lenger ned i saken.

Denne sesongen har Ingvild Flugstad Østberg blitt nektet å starte flere renn fordi hun ikke har oppfylt kravene i skiforbundets helseattest. Mandag ble det kjent at svenskenes langrennskomet Frida Karlsson også har fått startnekt for ikke å ha oppfylt helsekravene.

– Kan bli dramatisk

– Hvordan er det mulig at toppidrettsutøvere som følges så tett opp av egne leger havner i en slik situasjon hvor de tyner kroppen så mye at de får startnekt?

– På generelt grunnlag vil jeg si at det skyldes flere forhold når utøvere, som har et idrettsmedisinsk støtteapparat tett på, kommer i en situasjon der de er i underskudd på energi eller utvikler spiseforstyrrelser. Når en utøver først har tapt litt i vekt, vil den psykologiske «driven» – for å fortsette vektreduksjon eller angst for å spise det en bør spise – være der, sier professoren.

Hun fastslår at dersom en utøver i en slik situasjon ikke umiddelbart får tett oppfølging og igjen øker matinntaket, kan det gå fort nedover og situasjonen «kan bli fastlåst eller dramatisk».

les også

Østberg har fortsatt startnekt: Går ikke skirenn i Lillehammer

– Det er derfor ekstremt viktig at «snuoperasjoner» skjer tidlig og følges tett slik at ikke utøvers «drive» for å fortsette en nedbryting får løpe videre. Noen utøvere er mer sårbare for en slik situasjon enn andre. Enkelte utøvere kan raskt snu en slik «sult-prosess», mens andre kan fortsette og utvikle alvorlige følgekonsekvenser.

– Er langrennssporten blitt slik at man bikker helsekrav i jaget etter å bli best?

– Alle topputøvere lever på grensen av det som er forsvarlig. Det er hele tiden et jag etter å optimalisere – også når det gjelder kroppssammensetning. Dette betyr enda mer fokus på kompetanse hos utøvere, trenere, foreldre og helsepersonell. På generelt grunnlag vil jeg si at vi vet at det å komme i en situasjon der en har for lav energi tilgjengelig og eventuelt spiseforstyrrelser, er vanligst hos de som konkurrerer i særidretter som har høyt krav til utholdenhet, der treningsvolumet er stort og der det er en fordel å ha en lav andel fettmasse.

les også

Frida Karlsson må droppe konkurranser etter helsesjekk

Siden det er en fordel med lav andel fett på kroppen så er det for mange som over tid ikke inntar nok energi i forhold til den energien de bruker til trening, sier Sundgot-Borgen.

– Da er det heller ikke nok energi til å respondere på trening eller opprettholde god helse, fastslår hun.

– Er reglene til helseattest blitt strengere?

– Retningslinjene har eksistert siden 2014. De er ikke strengere, men ulike mennesker jobber i støtteapparatet og ulike utøvere kommer og går i systemet. Uansett er det veldig viktig at disse retningslinjene eksisterer og brukes. På sikt vil dette kunne ha en preventiv effekt, mener NIH-professoren.

Leder for langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet, Vegard Ulvang, sier «vektdebatten» ikke er ny i FIS.

– Vi har i flere år diskutert hvorvidt vektproblematikk kommer som en konsekvens av løypedesign. Derfor har vi endret vår filosofi. Når vi nå lager nye løyper skal vi ikke søke de ekstreme tilfellene. I de siste løypetraseene, for eksempel fra Seefeld, Pyeong Chang og Beijing, har vi ikke søkt det ekstreme, men variert terreng.

Motbakken i Tour de Ski sier han ikke er typisk for langrennssporten.

– Jeg vil anta at det er svært få som trener spesielt for den. Den begynte som en tilfeldighet som en slutt på et nytt renn og har blitt den mest sette og populære øvelsen vi har. Selve bakken er kuriositet, sier Vegard Ulvang til VG.

PS! Kvinnenes landslagstrener Ole Morten Iversen har håp om at Ingvild Flugstad Østberg kan bli klarert til å gå Tour de Ski som starter 28. desember. Østberg vant som kjent touren forrige sesong.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder