GULLJENTER: Kikkan Randall og Jessica Diggins sørget for at lagsprinten slett ikke ble «slaget om Skandinavia».
GULLJENTER: Kikkan Randall og Jessica Diggins sørget for at lagsprinten slett ikke ble «slaget om Skandinavia». Foto: DELEBEKK,BJORN S.

En nydelig nesestyver

kommentar
Publisert: Oppdatert: 21.02.18 16:22
LANGRENN

PYEONGCHANG (VG) Skandinavisk hovmod står for fall. Og det er strengt tatt bare positivt.

Det skulle bli det store slaget mellom Norge og Sverige.

Bjørgen vs Kalla.

Falla vs Nilsson.

En oppvisning i nabokappestrid mellom skisportens stormakter på kvinnesiden.

De lå der da også, begge disse langrennsgale nasjonene, da det bare var én etappe igjen.

For hvem av verdens to beste sprintere skulle stjele den store manesjen, og påføre naboen det sviende nederlaget.

Svaret ble altså «ingen av dem».

Og hun som spurtslo både Nilsson og Falla, er primært distanseløper.

Dermed er verdens mektigste nasjon på en rekke andre områder enn langrenn plutselig blitt olympisk mester i lagsprint, noe knapt en eneste skandinav hadde tenkt på at var et scenario i forkant.

Joda, Kikkan Randall og Jessica Diggins har vunnet VM i lagsprint i 2013, men ordskiftet foran denne lagsprinten har vært riktig så skandinavisk nærsynt.

Ser vi bak resultatene, er det kanskje mest overraskende at Randall klarte såpass greit å henge på kapasitetskanonene Marit Bjørgen og Charlotte Kalla, og at amerikanerne fikk så godt betalt av Diggins da alt ble avgjort.

Underveis slet Norge med vekslinger, og det ble til slutt ganske tydelig at Maiken Caspersen Falla ikke hadde sin ypperste dag.

Hun fremstod rett og slett sjanseløs da dramaet skulle avgjøres. Dermed er det grunn til å gjenta spørsmålet om laguttaket, som flere stilte på forhånd.

Med fasiten i hånd er det selvsagt alltid lett å være etterpåklok, men det er slett ikke utenkelig at  .Marit Bjørgen hadde avgjort dette om hun fikk avslutte selv. Bjørgen er nå den vinterolympieren med flest medaljer, hun har nå passert Ole Einar Bjørndalen i antall medaljer (14), men har ett gull mindre enn ham på statistikken: 7–8.

Men heldigvis har hun en matchtball igjen, på den avsluttende tremilen.

Det ville vært et perfekt punktum på en fantastisk karriere, i et uansett nydelig OL sett med norske øyne.
For en amerikansk farthump på veien lever vi riktig så godt med. Noe av det som gjør idrett så artig, er at det ikke alltid går som man tror...

Her kan du lese mer om