GULLKLEMMEN: Therese Johaug tok i mot Marit Bjørgen da hun kom i mål på dagens tremil, og gulljenta ga sølvvinneren en god klem. Foto:Helge Mikalsen,VG

Truls Dæhli kommenterer: Stopper ikke uten Bjørgen

FALUN (VG) Marit Bjørgen har løftet norsk kvinnelangrenn til nivåer vi aldri har sett, men det stopper ikke om hun gir seg nå. Therese Johaug er klar for nye løft.

Truls Dæhli kommenterer
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Bjørgen sier ingenting, ingen andre heller, og slik blir spørsmålet om hun fortsetter eller slutter hengende i lufta. Mange prøver seg, men Bjørgen er tvetydig. Skulle hun likevel velge å si at nok er nok, kan hun gjøre det med verdens beste samvittighet. Hun vil ikke bare etterlate seg et lag i sterk utvikling, men også kunne hevde med betydelig tyngde at hun har skapt sin egen arvtager.

Det var fristende å antyde et tronskifte da Therese Johaug parkerte Bjørgen og alle andre på tremila i Kollen 2011, men ingen turte, og det var klokt. Bjørgen slo hardt tilbake og vant de to neste tremilene av betydning, og sammen med alt annet hun har gjort har det gitt henne en unik posisjon. Slik vil Bjørgen forbli dronninga i i laget så lenge hun er der.

Men tabellen lyver aldri, ikke resultatene i et skimesterskap heller, og når kvinnene har gått sitt siste renn i Falun er det Therese Johaug som står på toppen. I hvilken grad slikt betyr noe for Bjørgens avgjørelse er vrient å vite, men i mesterskapssammenheng er tronskiftet allerede et faktum, og for norsk kvinnelangrenn er det en betydelig kompliment. Fordi det forteller at tidenes beste VM-løper kan legge opp uten at resultatene i mesterskapene som kommer nødvendigvis må bli dårligere.

Det meste er sagt om Therese Johaugs mot, energi og vilje. Du skal ikke bare ha kroppen med deg når du tråkker til fra start i det lengste løpet, du må være enda tøffere i hodet, men for Johaug er det denne seige kampen mot seg selv som dypest sett gir mening med livet på ski. Noen vil kanskje huske henne fra VM-debuten i Sapporo, da hun ganske alene kjempet seg inn til en sensasjonell bronse på den lengste distansen, og siden har hun fortsatt. Jo lengre og brattere, jo bedre. Therese Johaug vil bare ha mer.

Det var utklassing, naturligvis, og vi ville ha kalt det en sensasjon om vi ikke hadde sett det før, men etter mange år er det slik alle har lært henne å kjenne. Hun går ofte like fort som gutta oppover, noen ganger fortere, og det er ikke noe som bare skjer en gang i blant. Å være tålmodig, bygge kapasitet og tåle smerte var hennes metode for å finne en vei inn i eliten, Therese Johaug kom ikke lett til det som langrennsløper, og som seniorløper har hun fortsatt å legge sten på sten. Noen sprinter blir hun ikke, men utviklingen rent teknisk pågår hele tiden, og i sum kan det være nok til å beholde posisjonen som mesterskapsdronning i lang tid.

Når vi ser henne gå alle andre i filler, Johaug økte et forsprang på 17 sekunder med ytterligere 23 sekunder fra 10 til 11.5 kilometer, hvilket er hinsides, skjønner vi jo at det er en grensesprengende distanseløper vi ser. Det er mange som må gjøre mye for å komme opp på et slikt nivå, og det setter Johaug i posisjon til å lede utviklingen i internasjonalt kvinnelangrenn.

Resten handler om hva Marit Bjørgen velger å gjøre.

Den tid, den sorg eller glede.

Vi kan bare vente.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder