IKKE MISTENKSOM: Tidligere proffsyklist Mads Kaggestad, her fra pressekonferansen der Steffen Kjærgaard innrømmet doping, sier det må mer til for at han skal mistenke at noen har dopet seg. Foto: Erlend Aas, NTB Scanpix

Kaggestad: - Blodverdier alene er ikke nok bevis

(VG Nett) Tidligere proffsyklist Mads Kaggestad mener det må mer til enn høye blodverdier for at han skal mistenke noen for å ha dopet seg.

Stein-Erik Stormoen
ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

- Blodverdier skal være skyhøye for at jeg skal bli mistenksom. 17 er for meg ikke nok til å mistenke folk for doping. En del av talentet til idrettsutøvere viser seg å være høye blodverdier, som at noen er født med litt ekstra gener for for eksempel styrke.

- Hvis man i tillegg kombinerer det med godt utnyttet høydeopphold og trening i høyden, blir det fort høye verdier. Det er flere faktorer som påvirker og man kan ikke noe for det, så det alene er ikke nok, sier Mads Kaggestad til VG Nett.

- At blodverdiene sank samtidig som testene for EPO er selvfølgelig tankevekkende, men det skal en del bevis til for at jeg skal tro at en person er dopet, legger han til.

Bakgrunn: Slik angriper dopingdokumentaren norske skistjerner

Han har som tidligere proffsyklist gjennom mange år vært kritisk til sportens utbredte dopingbruk, og trekker også paralleller dit når han forklarer hvorfor han mener det skal mer til.

- I sykkel hadde vi også flere med høye blodverdier, men når det er det eneste... Har man i tillegg jobbet med Ferrari, Conconi eller Fuentes, eller disse tvilsomme legene og hørt andre rykter så er det summen av omstendigheter som peker i deres disfavør. Som med Lance Armstrong, der det ballet på seg med tvilsomme leger og andre utøvere som gikk ut og sa at de var del av et dopingregime.

- Hadde de gått rundt med frysebokser og blodspinnere for å kontrollere bloddoping, hatt stadige blodutredelser i armene og vist merkelig oppførsel som sett i sykkelsporten er det vanskelig å konkludere med noe annet. Men jeg har ikke sett noe bevis.

Les også: Tallene som viser hvor skitten langrennssporten var

Meningene etter å ha sett SVTs «Uppdrag Granskning» er delte, og varierer på nettstedet Twitter fra «makkverk» til «Det er åpenbart at det finnes hunder begravet i skisporet»

Som VG Nett har omtalt tidligere, var Bjørn Dæhlie, Erling Jevne og Marit Mikkelsplass nevnt som eksempler på løpere med høye blodverdier på slutten av 90-tallet.

I tillegg ble en rekke andre europeiske toppløpere trukket frem. Vegard Ulvang er derimot klippet ut av programmet.

Liste fra 1997

Store deler av dokumentaren er bygget rundt en liste med blodverdier fra Finlands tidligere landslagstrener, Kari-Pekka Kyrö - sentral i den finske dopingskandalen i 2001.

Tett på nett: VGs journalist svarte om dopingdokumentaren

Listen stammet fra en blodtest i forkant av et verdenscuprenn i Lahti i 1997. Blant annet har antidoping-sjef i FIS, danske Rasmus Damsgaard, vært ute og hevdet at testmetoden som ble brukt den gang er upålitelig. Det motstrides av den anerkjente antidopingforkjemperen Bengt Saltin.

I tillegg peker flere leger på at det ikke er mulig å oppnå så høye verdier med «normale» hjelpemidler.

- Hvis Dæhlie i tillegg hadde jobbet med beviselig uetiske leger og hatt mange andre suspekte væremåter eller handlinger, kanskje lagkamerater som mente han brukte ulovlige midler, da er det vanskelig for meg å tro på en utøver. Men hvem hjalp Dæhlie med å dope seg? Det er mulig jeg er naiv, men jeg kan bare ikke forestille meg hvem som skulle ha hjulpet ham. Så får man heller skyte meg for at jeg ikke er kritisk overfor egne landsmenn, men der er jeg ganske bastant, sier Mads Kaggestad.

- Mange peker nå på at man bør legge frem blodverdiene og være åpne på dem?

- Åpenhet er definitivt det beste middelet for å skape troverdighet, på alle områder. Ved den minste mistanke om korrupsjon eller at man beskytter sporten for å unngå ubehagelige sannheter, er sykkelsporten som et skolebokeksempel på at det ikke lønner seg.

- Føler med utøverne

Bjørn Dæhlie har til VG uttalt at han er forbannet og sjokkert over påstandene, og har også varslet et mulig søksmål.

Skipresident Erik Røste sier til NTB at han synes den svenske langrennsdokumentaren gikk altfor langt i sine insinuasjoner med tanke på norske løpere.

- Jeg føler veldig med utøvere som urettmessig henges ut på denne måten. Det er helt ubegrunnet og uten rot i virkeligheten, sier Røste.

Sportsbloggen: VG har sett filmen - les dommen her

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder