Endelig er det noen voksne hjemme…

LANGRENN

HOLMENKOLLEN (VG) Petter Northug og Vidar Løfshus blir neppe bestevenner, selv om skikongen returnerer til landslaget. Men begge skal ha ros for for viljen til en fredelig sameksistens.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 23.04.18 18:09

Side om side har de tidligere kranglefantene akkurat fortalt om hvor glade de er over gjenforeningen.

Om hvordan typene på sprintlaget kan vært godt for Petter Northug. Om hans inderlige ønske om å finne tilbake til gammel storhet.

Etter en lang periode der det ikke har vært mye modenhet å spore i konflikten mellom Northug og Løfshus, hvor begge parter åpenbart har sitt å svare for, var det en høflig og korrekt tone som preget presentasjonen for pressen.

Det betyr neppe at personkjemien plutselig er blitt så innmari god, men handler i første omgang om at det i denne situasjonen er «vinn-vinn» å få Petter Northug tilbake som landslagsløper.

For det som jo er blitt mer og mer tydelig, er at at privatopplegget til Northug etter hvert ikke har fungert optimalt, og at han nok trenger et fellesskap og fastere rammer dersom drømmen om en retur til toppen skal bli realisert.

For landslagsledelsen er det positivt i seg selv å slippe å ligge i konstant konflikt med den største stjernen, og selvsagt også at de nå vil forbindes direkte med den oppmerksomhetsmagnetismen som følger Petter Northug, uansett hva han foretar seg.

Forliket og forbrødringen forandrer imidlertid ikke det faktum at deler av behandlingen av Northug sist vinter var ugrei, selv om en rekke faktorer førte til at det til slutt ble et åpenbart valg at han ikke skulle til Pyeongchang.

Samtidig kunne helt sikkert veteranen vært mer innstilt på dialog, og samtidig som mye av det han legger ut i sosiale medier er morsomt og satirisk, kunne han med fordel spart seg harseleringen med andre utøvere.

Disse utslagene kom etter at relasjonen bare var blitt surere og surere, og derfor har det vært et relevant spørsmål om Northug i det hele tatt kunne se for seg en rolle i landslagsmiljøet igjen, eller om nedturen kom til å kulminere med at han valgte å legge opp.

Det betyr ikke at solosatsingen bare har vært negativ. Northug satt jo for eksempel igjen med fire VM-gull i Falun, tatt i perioden han har stått utenfor.

Det blir også en fiktiv problemstilling å mene at han bare burde ha forblitt landslagsløper for enhver pris, for slitasjen var så stor, og viljen til å gjøre noe eget så tydelig, at han neppe hadde vært aktiv i dag dersom bruddet ikke hadde funnet sted i 2013.

Men nå stod Petter Northug ved et veiskille, og det er utrolig gledelig at lysten til å prestere igjen er så sterk at han tar veien tilbake.

Det innebærer jo også at han må svelge skiforbundets diktatoriske sponsorlinje, der de har valgt en strengere løsning overfor ham enn det lå an til at de kunne vært villige til overfor Therese Johaug, dersom det hadde blitt Coop og ikke Norgesgruppen de inngikk avtale med.

Mens han taper en del penger på returen, kan det rent pressmessig være en fordel for Northug at han ikke har noe å tape på å prøve.

Uansett om han aldri skulle vinne et skirenn igjen, har han revolusjonert langrenn, ikke minst som underholdningsprodukt, og han står igjen som en av de aller, aller største, om ikke den største gjennom tidene.

Og så skal man slett ikke se bort fra at en sulten og strukturert Northug har mer på lager, og et gull i lagsprint sammen med Johannes Høsflot Klæbo er blitt et langt mer realistisk scenario enn det hadde vært om han hadde satset videre for seg selv.

Det er et åpent spørsmål hvordan Northug vil fungere i landslagsmiljøet igjen, og om hvordan det vil gå å forholde seg til Vidar Løfshus på en regelmessig basis.

Det vil tiden vise, men både skiløperen og sjefen skal ha for at de vil gi det en sjanse.

I forrige uke var det Therese Johaug som fremstod i en mer moden utgave.

Nå er det Northug og Løfshus sin tur. Omsider.

Det var nemlig på høy tid å score noen voksenpoeng…

1 av 4BJORN S. DELEBEKK

Her kan du lese mer om