Foto: Hagen, Fredrik / NTB scanpix

Kommentar

Skistad er ingen spurv: En gave til svenskene

Sverige har overtatt sprinthegemoniet på kvinnesiden. Blir dominansen mindre av at Norge dumper det største talentet og dropper å opprette et eget sprintlandslag?

Kristine Stavås Skistad er ferdig med tenårene.

Under VM på ski i Seefeld, altså i seniorklassen, var hun et fall unna det som kunne blitt det helt store.

I en tid der Norge har et tiltagende problem med ettervekst på kvinnesiden, mens naboene i øst får frem den ene gode unge løperen etter den andre, bør det være av høyeste prioritet for skiforbundet å foredle Stavås Skistads enorme talent.

les også

Dropper eget sprintlag for langrennsdamene

Da er spørsmålet hvordan det best kan skje.

Ifølge uttalelsene hun selv har gitt til TV2, virker det å være hevet over tvil at sprinteren selv hadde sett for seg å bli tatt ut på landslaget, og at hun mener å sportslig forsvare en plass i varmen.

Men det har hun altså ikke fått.

Angivelig ligger det et element av omsorg bak valget om at et lag - som attpåtil er utvidet fra 10 til 12 kvinnelige skiløpere på kvinnesiden - ikke har plass til 20-åringen fra Konnerud.

Begrunnelsen er at trenerne mener et opplegg utenfor landslaget «vil gavne hennes utvikling best».

Siden «Sliding Doors» kun er en spillefilm og ikke mulig i virkeligheten, vil vi aldri få noen fasit på hva som hadde gitt sterkest resultater.

Kristine Stavås Skistad kommer sikkert til å bli knallgod uansett hvor hun plasseres. Det er da også all grunn til å tro at det snekres sammen noe sportslig funksjonelt for henne.

les også

Stavås Skistad fikk ikke plass på landslaget: – Trodde etter VM at jeg kom til å få være med

Men om vi tar på oss noen overordnede briller, er det noe med det norske sprintopplegget på landslaget som skurrer litt.

Det er godt mulig utøverne synes det er stas å være tettest på allround-miljøet, men er det ikke grunn til å tro at det hadde lønt seg å rendyrke og spisse et eget sprintlag også for kvinner?

Tallenes tale over tingenes tilstand viser at fire svenske løpere havnet på topp 10 i sprintverdenscupen, der Maiken Caspersen Falla er det eneste norske innslaget.

Og hva hadde Ruka, Lillehammer, Davos, Toblach, Val Müstair, Dresden, Cogne og Quebec felles? Svar: En seierspall på sprinten uten norsk innslag blant kvinnene.

les også

Stavås Skistad med verdensrekord på 100 meter – så kom kontrabeskjeden

For Johannes Høsflot Klæbo var i sin tid problemstillingen at han ville inn på allroundlaget, men ble plassert blant sprinterne. I ettertid viste det seg å være et klokt valg, og først nå tar Klæbo steget han selv ønsket tidligere.

Men om «vern» av Kristine Stavås Skistad utenfor landslaget er klokt, er et mer åpent spørsmål.

Ja, hun har selvsagt klare mangler sammenlignet med Therese Johaug hva gjelder egenskaper som trengs når kilometerne blir mange.

Men det er tross alt seks sprintere i laget på 12, og hun hadde ikke trengt å elghufse før frokost.

Hun er da heller ingen spurv.

Og er det virkelig seks norske sprintkvinner som har mer på landslaget å gjøre enn Kristine Stavås Skistad?

Akkurat det er det litt vanskelig å forstå.

Trolig er det svenskene som har størst grunn til å smile av at det største norske talentet holdes utenfor det gode selskap.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder