Nossums umulige oppgave

Det er nesten noe ironisk over å føle med en mann som både skal velge og vrake gullkandidater.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

To ting er bankers når lederne i Norges Skiforbund skal ta ut en tropp til et stort mesterskap:

1) De kommer til å plukke folk som forsyner seg grovt av gullfatet.

2) Uttaket kommer til å bli kritisert uansett hva valget lander på.

Herrenes allroundtrener Eirik Myhr Nossum er som vanlig tettest på en utplukkingsoppgave av det absurd vanskelige slaget.

Det sier jo alt om Norges posisjon at han nødvendigvis måtte vrake folk som kunne gjort det helt store i Planica. 

Fasiten ble å gi stortalentet Iver Tildheim Andersen en kald skulder foran årets verdensmesterskap.

Den avgjørelsen kan ikke ha vært enkel å ta. Egentlig lyder det jo helt sprøtt at det er mulig å bli droppet til et mesterskap i samme sesong som du har vunnet et verdenscuprenn. Men triumfen på Lillehammer var åpenbart ikke nok til å sende 22-åringen til Slovenia i slutten av februar. 

Dit skal 30 år gamle Martin Løwstrøm Nyenget. Om han har fortjent det mer enn Tildheim Andersen, er en av flere vanskelige avveininger for lederne.

Muligens er langtidsperspektiv og bygging av erfaring et argument som kunne vippet det i favør av yngstemann, men her er det mildt sagt close race.

Selv om flere ting kan diskuteres, var det i sum ikke de helt store bombene i VM-uttaket.

Harald Østberg Amundsen og sprinteren Sivert Wiig klarte å komme inn i VM-troppen sammen med Johannes Høsflot Klæbo, Pål Golberg, Hans Christer Holund, Emil Iversen (friplass på femmila), Simen Hegstad Krüger, Even Northug, nevnte Løwstrøm Nyenget, Sjur Røthe, Håvard Solås Taugbøl, Didrik Tønseth og Erik Valnes 

På kvinnesiden kan det diskuteres om Helene Marie Fossesholm burde vært prioritert etter mye trøbbel, mens Kristine Stavås Skistad har snudd vanskelighetene til å være ypperlig posisjonert når det braker løs om ikke altfor lenge.

Selv om troppene selvsagt blir diskutert,  kommer spenningen til å være størst knyttet til hvem som faktisk går de ulike rennene i Planica.

Særlig neglebiting blir det nok rundt herrenes 15 kilometer fri teknikk, der spørsmålet om det er plass til Johannes Høsflot Klæbo blir det mest pikante. Bare at det er et tema sier jo egentlig alt om ståa i norsk herrelangrenn.

Løpere som kommer til å måtte stå over hadde gått om de kom fra et hvilket som helst annet land, men det kommer ikke til å hjelpe på skuffelsen den dagen den vonde beskjeden kommer.

Og uansett hvor priveligert han er, er det faktisk til å få litt vondt av de vanskelige valgene Eirik Myhr Nossum må ta.

Luksusproblemer er tross alt også problemer.