Maja Dahlqvist og Stina Nilsson ble for sterke for Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg. Også Slovenia kom seg foran Norge. Foto: BARBARA GINDL / APA

Kommentar

Norge slått av Sverige og Slovenia: En gave til VM!

SEEFELD (VG) Det er ikke grunn til å sutre så mye som et sekund over at gullet glapp på lagsprinten for kvinner. For mesterskapet er det strålende at Sverige og Slovenia slo Norge på oppløpet.

Mens den ene fantastiske norske idrettsprestasjonen har avløst den andre her i idylliske Seefeld, er det umulig å unngå å fremstå som en vandrende selvmotsigelse.

På den ene siden er det aldeles nydelig hvordan de norske skiløperne herjer i løypene, og etter nok en maktdemonstrasjon av Johannes Høsflot Klæbo på lagsprinten for gutta, setter bare fantasien grenser for hvor mye gullklede den karen kommer til å skape i årene som kommer.

les også

Falla innrømmer feil etter bronse på lagsprinten

På den andre siden går det ikke an å lukke øynene for at den norske grådigheten er litt uheldig på makroplan.

På et eller annet punkt blir nemlig summen av triumfer, som hver for seg er superartig for nordmenn, såpass lite givende for resten at det går ut over totalproduktets verdi.

Før lagsprintene hadde Norge gjort rent bord i langrenn, og egentlig bør vi være litt glade for at det ikke lenger er tilfelle.

Særlig er grunn til å være såpass rause at vi unner Sverige et gull, ikke minst etter at den individuelle kvinnesprinten ble ødelagt for naboen av intern kløning da det virkelig gjaldt.

les også

Iversen slo tilbake etter lagsprint-gull: - Gleder meg til å vise dem fingeren

På den siste etappen var spurten til Maja Dahlqvist akkurat så skummel som fryktet. Og ser vi på hva som er levert tidligere i vinter, er det umulig å si noe annet enn at det er fortjent at den beste sprintnasjonen for kvinner otok hjem dette VM-gullet.

For Maiken Caspersen Falla, som har hatt en utfordrende vinter, er gull og bronse uansett en strålende fangst i Seefeld.

Men selv om det - som vanlig - er langrenn som stjeler de største overskriftene i en nasjon som er bunnløst forelsket i nasjonalsporten, har kanskje de aller viktigste triumfene funnet sted i andre grener, om vi ser på verdien for VM som sådan.

For avtrykket og inntrykket av selve verdensmesterskapet så langt, og tatt i betraktning av at vi befinner oss nær grensen mellom Østerrike og Tyskland, er det nemlig utrolig bra at publikum, som har møtt opp i hopetall, har fått glede seg over tyske gull til Eric Frenzel i kombinert og Markus Eisenbichler i storbakken i hopp.

Selvsagt ønsker vi oss gull og glitter også her i øvelsene som kommer, men vi får prøve å beholde to tanker i hodet samtidig.

Det innebærer at vi allerede kan konstatere at dette mesterskapet kommer til å stå igjen som en norsk suksess, men en storeslem som nærmer seg det parodiske er ikke skisporten tjent med.

Dersom hvert eneste gull blir rødt, hvitt og blått er det, uten å mene det uærbødig på noen måte,  litt som å pisse i buksa for å bli varm. Der langtidseffekten med andre ord ikke er særlig gunstig.

Summa summarum skal vi gratulere Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo med et strålende gull. Men jammen meg skal vi sende noen gode tanker også til Stina Nilsson/Maja Dahalqvist og Katja Visnar/Anamarija Lampic.

Dessuten kommer jo Therese Johaug til å sørge for at det blir flust med «Ja, vi elsker» i kvinnelangrenn i dagene som kommer...

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder