Slik var Petter som barn

LANGRENN

FRAMVERRAN(VG) Petter Northug var så sky at enkelte var bekymret for ham. VG har møtt foreldrene, barndomskjæresten, tanten, de første trenerne og gamle venner.

Publisert: Oppdatert: 14.02.10 10:10

- Jeg var 13, han var 15. Han kom kjørende på moped med en ødelagt fot i gips, og med én ullsokk og én sko.

Petter Northugs barndomskjæreste Ihna Lønseth Heggli mimrer.

- Jeg har bestandig vært forelsket i Petter, sier hun.

Håpet vårt er å finne ut litt mer om hvordan gutten Petter var - og hvordan han vokste seg sterkere enn noen andre som er født med planker på bena. Noen mener at den gipsede foten kan ha vært én av årsakene til dagens suksess.

VGTV:Se minidokumentaren om Petter Northug her!

På den idylliske gården i Framverran vokste han opp med foreldre og to småsøsken. Det var her det begynte. Bakken nedenfor huset er akkurat bratt nok til at Petter kunne lage hopp, og slak nok til at han kunne skøyte til toppen etterpå. I stuen satt pappa John og hadde ett øye på TV-sporten, ett øye på sønnen.

- Det var ikke mye organisert. Han drev med alt mulig. Terrengløp, friidrett og fotball om sommeren, hopp, kombinert og langrenn om vinteren.

SAMLESIDE:Les alt om OL her.

Da Petter var fem år gammel, insisterte han på å gå sitt livs første skirenn.

- Det var stort for ham å gå frem for å få premie. Han var to år for ung til å delta, men han ville på skirenn, forteller moren May, som fortsatt husker strikkegenseren han hadde på seg den dagen.

Petter skulle alltid finne på noe. 9-åringen Petter hoppet i 75-metersbakken i Steinkjer. 11-åringen Petter hoppet 67 meter i 90-metersbakken i Granåsen. Han var i aktivitet i 365 dager i året.

- Jeg var imot hoppet i Granåsen. Men han hadde hoppet så mye at det skulle være trygt, ifølge dem som hadde greie på det, sier John.

GRAFIKK:Sjekk hele OL-programmet her.

Petters tante Randi sitter på alle de gode historiene om Petter.

- Han skulle gjøre noe ekstremt hele tiden. Det var noe han hadde inni seg. Jeg tenkte at han kom til å gå på en stor smell, sier Randi Ber, mens hun blar i albumet med gamle bilder av Petter.

Artikkelen fortsetter under bildet


Hun husker spesielt tre episoder - som i tur og orden illustrerer hvordan Petter fant ut at doping er noe tull, hvorfor svenskene hatet ham allerede fra barneårene og hvordan han lærte å spurte.

- Da han var 2,5 år var han hos oldemoren på over 80 år. Hun tok 20 tabletter om dagen og hadde dem i en medisineske. Den skulle ikke Petter greie å få opp, men det gjorde han. Han spiste rosa og grønne tabletter, forteller hun.

Tablettene var hjertemedisin og for personer med høyt blodsukker.

- Vi visste ikke om han hadde sugd på dem eller svelget dem. Da han sovnet på turen hjem måtte jeg ringe ambulanse. Han våknet i ambulansen, men han var til pumping.

VGD:Diskutér OL her.

Seks år senere fikk svenskene oppleve Petters råskap.

- Vi var på tur til Åre da han var åtte år gammel og han kjørte i slalåmbakken med en grønn felleskjøpsdress. Han svingte ikke, men kjørte rett ned. Folk ropte «stopp den der pojken på slalåm». Det gikk bra, men det var ikke Petters fortjeneste.

- Han lærte å erte på seg svensker?

- Ja. Han brydde seg ikke. John lot som om han ikke kjente ham.

Tanten har sin egen teori på hvordan Petter lærte seg å spurte som en mester.

- Nyttårsaften 1995, da han var 9 år gammel, hadde han vært på skirenn om dagen. Petter og familien skulle på middagsbesøk hos meg i Mosvik sentrum. Han bestemte seg for å gå på ski gjennom skogen. Det var ingen løype, men en slags vei.

Bilturen fra Framverran til Mosvik sentrum er rundt 15 kilometer, det er ikke kjent hvor lang turen til Petter ble.

- Det var tøft gjort. Han gikk fort gjennom skogen og han hadde visst sett både bjørn, ulv og gaupe. Han var litt redd, så det var nok der han øvde inn rykket.

- Han kunne ha gått seg vill?

- Vi kunne fulgt skisporene hans.

John Northug bryter ut i en trillende latter når vi forteller hva Petters klassevenninne gjennom 12 år, Ingrid Sagmo (23), forteller om Petter.

Hun tror det var i 8. klasse, da Petter var 14 år.

- «Jeg skal bli bedre enn Bjørn Dæhlie», sa han. Den setningen festet seg. Etterpå sa han «Bjørn Dæhlie vet hvem jeg er». Han hadde møtt ham på et skirenn eller noe, og han hadde hilst på ham, forteller Sagmo

- Hadde Petter noen forbilder som barn?

- Farfaren Petter, som han er oppkalt etter. Da han var bare noen år gammel, slo han inn døren hans med øks. Han var vant til at farfaren alltid var hjemme, men ikke denne gangen, sier John.

Da farfaren døde i 2004, ble «jr»-tittelen offisielt fjernet fra Petter Northugs navn, men han bruker det fortsatt for å minnes farfaren som betydde så mye for ham.

I dag kjenner alle den munnrappe vinneren Petter Northug. Men det har ikke alltid vært sånn.

For selv om «Lætt! Barneskirenn!» for lengst har blitt et klassisk Petter Northug-sitat, vant han få barneskirenn.

- Petter tapte alle langrennsløp til han var 13 år gammel. Han ble toer, femmer, sekser og syver. Han var ingen barnestjerne, forteller John Northug.

Artikkelen fortsetter under bildet


Det var egentlig ikke langrennsløper Petter skulle bli. I starten var det kombinert som opptok ham mest. Selv om kombinert sto i sentrum, så drev altså Petter med det meste.

- Han var veldig energisk, men en svært beskjeden gutt. Sa nesten ingenting, forteller Gisle Løseth, Inderøys langrennstrener på den tiden.

- Det høres rart ut?

- Jeg er både glad og imponert over at han har taklet det så bra. Det er imponerende når man tenker på hvordan han var, sier trenerkollega Steinar Gran.

- Er det uforståelig?

- Det kunne godt ha blitt noe helt annet, nikker trenerne.
Ikke alle opplevde Petter på denne måten. Moren May kan ikke huske at sønnen var så tilbakeholden. Og kameraten Marius Melting, som ble Petters nabo, venn og treningskamerat, kom tett inn på Petter - og opplevde ham på en annen måte enn trenerne.

- Petter likte å være hovedpersonen, han var en skøyer, forteller den tidligere naboen.

Artikkelen fortsetter under bildet


Han opplevde at Petter sa det han mente.

- Hvis vi tapte en stafett der jeg gikk dårlig, ble han sur - og sa det, minnes han.

De to grasrottrenerne, Gran og Løseth, forsto etter hvert at de hadde med et talent utenom det vanlige.

- Han har en råskap som er helt enorm. Han har evnen til å pine seg, han «skjøtte itj» noe.

I et friminutt på Mosvik skole ble det som vanlig spilt fotball. Med kroppsdeler som innsats. Det var Mosvik mot Framverran. Det rurale mot det litt mindre rurale. I den tidlige oktoberkampen 2001 brakk Framverrans fremste våpen, Petter Northug, foten.

Han var 15 år og skulle til på sitt andre år i Inderøys langrennsgruppe.

- Da var han skuffet og lei seg. Han satt på sjøen og padlet i én måned, forteller John.

- Petter var veldig giret på å finne noe han kunne trene for ikke å miste formen. Han trente veldig mye overkropp. Han padlet og syklet med én fot. Den vinteren vant han hovedlandsrennet både i skiskyting og langrenn, forteller skitrenerne.

Petter benyttet også muligheten til å pleie kjærligheten. Den utvalgte, Ihna Lønseth Heggli, husker at Petter kjørte moped med gips. Han må ha vært 15 år, hun 13.

Ihna hadde to rivaler i kampen om Petter: En annen jente og et par langrennsski.

Ihna forteller at forholdet var fort overstått.

- Det varte én måned eller to, anslår hun.

- Hva likte du med ham?

- Han var veldig fin, det var mest det som talte på den tiden.
Men Ihna hadde en sterk konkurrent i en annen jente.

- Jeg har snakket med henne og ingen husker hvem som var sammen med ham først, sier hun og ler.

Ihna Lønseth Heggli ble til slutt regelrett dumpet.

- Jeg var veldig lei meg. Det gikk ikke, for han skulle trene.
Hvis grunnen til bruddet virkelig var tidsklemme, at Petter måtte bruke tiden på trening, så har han verdens beste sak i dag.

For Petter trente mye.
Veldig mye.

Damer og kjærlighet ville han få nok av senere, bare han trente nok.

Her kan du lese mer om