SKI-TRIO: Torbjørn Skogstad i Norges Skiforbunds langrennskomité (i midten) gikk ikke langt da det skulles velges hvem som skulle overta det øverste ansvaret for eliteløperne etter Vidar Løfshus. Det ble langrennsjef Espen Bjervig. Her er de tre avbildet under VM i Seefeld i vinter. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Kommentar

Intervjueren fikk jobben i Skiforbundet: Respektløst mot søkerne

Det kan godt være at utfallet vil vise seg å være gunstig for norsk langrenn. Men prosessen rundt ansettelsen av landslagssjef fremstår under enhver kritikk.

Se for deg at det lyses ut en jobb du har skikkelig lyst på.

Du bruker først tid og krefter på å formulere en søknad.

Deretter er du spent og sitrende når beskjeden kommer om at du er kalt inn til intervju.

Kan dette gå veien, mon tro?

les også

Espen Bjervig om å erstatte Løfshus: – Spennende og litt skremmende

Under selve intervjuet gir du alt for å overbevise personen på den andre siden av bordet om at du er rett søker for jobben.

Etter endt samtale kommer den neglebitende ventetiden.

Hva skjer så? Skuffelse over beskjeden om at du «dessverre ikke nådde opp denne gangen».

Så langt er dette en beskrivelse av en situasjon de aller fleste av oss har opplevd, gjerne flere ganger, og som er en naturlig del av gamet i arbeidslivet.

Men det som er alt annet enn A4, er det vi akkurat er blitt vitne til i Norges Skiforbund.

For hvordan oppleves det for søkerne når den som endte med å få jobben, viser seg å være den samme personen som hadde ansvar for innkalling og gjennomføring av intervjuene?

Her er det viktig å understreke at det ikke er noe å si på kvalifikasjonene til Espen Bjervig. I seg selv kan det også godt være det er fornuftig med en omorganisering langs de linjer som ble valgt.

Men uansett hvordan man vrir og vender på det, er det merkelig og uforståelig at forbundet setter seg i en situasjon der det er lett å få inntrykk av at Bjervig «ansatte seg selv».

Nå er ikke det formelt korrekt, da det er langrennskomiteen som valgte å endre strukturen i stedet for å erstatte avgåtte Vidar Løfshus direkte.

Slik sett er det til syvende og sist her hovedskylden må legges for at man valgte en fremgangsmåte som ikke fremstår spesielt ryddig. Dersom man drev to prosesser samtidig her, og holdt flere dører åpne før en avgjørelse ble tatt, er det temmelig åpenbart at Bjervig IKKE burde ledet intervjuene og frontet prosessen.

les også

Bjervig skulle ansette landslagssjef – fikk jobben selv: – Det er pussig

Dette er derfor en problemstilling som burde og kunne vært avverget.

Det hadde jo vært enkelt å unngå å sette Bjervig i en kinkig posisjon, dersom man hadde styrt jakten på Løfshus’ erstatter kun ved hjelp av krefter som ikke er på kontoret til daglig.

Og da er spørsmålet hvorfor forbundet så ofte velger å gjøre seg sårbar for kritikk.

Det er jo dessverre ikke første gang det er grunn til å stille spørsmål rundt prosesser i skiforbundet, der måten en nesten 60 år gammel mann fant veien til gutteklubben FIS Council på, er blant de ferskeste eksemplene.

Nå er spørsmålet hvor lenge den nye organiseringen varer, og om det er noe i teorien, som Adresseavisens kommentator har lansert, om at Eirik Myhr Nossum er mannen om man ser lengre inn i glasskulen.

Inntil videre er vi der at Norges Skiforbund har valgt en løsning som sikkert vil forlenge den sportslige suksessen, og det er ingen grunn til å tro annet enn at Bjervig vil gjøre en god jobb.

Men måten han havnet i posisjonen på, er og blir lite respektfullt overfor de 30 som søkte jobben.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder