Derfor la skiforbundet frem tall fra utenfor sesong

Fikk ikke tallhjelp fra FIS

Rønsen: - Har ikke med måleinstrumenter på mesterskap og verdenscup

ULLEVAAL (VG Nett) Det norske skiforbundet la onsdag frem blodverdier fra norske langrennsløpere på 1990-tallet, men bare tall fra utenfor sesong ble presentert.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Olyympiatoppens lege Ola Rønsen er mannen som har ledet arbeidet med å hente ut og presentere tallene.

- Beviser disse tallene dere legger frem at ingen utøvere var dopet på 90-tallet, Rønsen?

- Hemoglobinverdier kan aldri bli noe bevis for eller imot doping. Hemoglobinverdier kan si noe om hvor løperen ligger i forhold til gjennomsnittet. Våre verdier ligger akkurat rundt gjennomsnittet til befolkningen ellers. Noen løpere har litt høyere verdier og det er det vi har sett gjennom materialet nå, sier han til VG.

Rønsen la vekt på at norske verdier ikke har vært høye gjennom hele perioden. Og i motsetning til i skieliten totalt, hvor blodverdiene ifølge legen steg jevnt, var de norske verdiene stabile. Spesielt tydelig var dette blant herrene, ifølge Rønsen, mens samme tendens var mulig å se på damesiden.

Han presenterte materiale fra årene 1989 til 2002. Det var basert på 408 målinger av herreløpere og 277 målinger av kvinnelige løpere.

- Prøver fra Aker sykehus (1990-1995) og Fürst-laboratoriet (1998-2002) er søkt utlevert, men vi må innhente skriftlig samtykke fra alle løpere først, sier Rønsen.

* Prøvene er tatt fra veneblod, som oftest om morgenen.

* De er analysert på laboratorieinstrumenter på sykehus og maskiner utlånt fra laboratorier.

Fra juni til november

Under presentasjonen i dag ble det klart at prøvene forbundet har sett på, er tatt i perioden juni til november i den aktuelle perioden. Det er utenfor sesong for langrennsløperne.

- Hvorfor er dette prøver fra utenfor sesongen?

- Fordi vi har ikke hatt laboratorietester og instrumenter med oss på mesterskap og verdenscuprenn av helt forklarlige og naturlige årsaker. Vi har tatt noen stikkprøver med dette apparatet på 90-tallet, så der har vi ikke de samme testseriene fra desember til februar, sånn er det bare, sier Rønsen til VG.

- Er det en svakhet at man ikke har resultater fra løperne i sesong?

- Det er FIS som samler inn i sesong, og vi hadde håpet at de skulle ha et datamateriale som vi kunne se til, men de har ikke det. Og vi har ingen plikt på oss til å drive laboratoriemålinger gjennom sesongen. Jeg kaller det ikke svakheter, men bare konstater at vi ikke har de kvalitetesmålingene fra desember til februar.

Artikkelen fortsetter under bildet!

LA FREM TALL: Norges Skiforbund ved Erik Røste (f.v.), Erlend Hem, idrettsfysiolog ved Olympiatoppen, Richard Olaussen, lege på Blodbanken og Ola Rønsen offentliggjorde blodverdier. Foto: Erlend Aas, NTB Scanpix

En serie med blodtester av Bjørn Dæhlie, Kristen Skjeldal, Erling Jevne og Marit Mikkelsplass - de fire som har kommet i hardest vær i og i kjølvannet av dokumentaren - ble lagt frem. Uten avvik og med verdier godt under FIS' startnekt-grense.

På vegne av Mikkelsplass, som ble navngitt av SVT, uttrykte han at hun opplevde den siste tiden som tung.

- Ikke engang grunn til saklig mistanke

Skipresident Erik Røste innledet seansen med følgende melding:

- Verdiene vi legger frem her bekrefter at det ikke har vært unaturlig høye hemoglobinverdier hos norske langrennsløpere, ei heller at det har vært noen endring over tid, langt mindre at de har dopet seg, sier skipresident Erik Røstes i sin innledning.

- Den såkalte dokumentasjonen som fremkom gir ikke engang saklig grunn til mistanke mot norske utøvere, tilføyer han.

Røste gjentar at SVT har uten dokumentasjon og uten grunnlag fremsatt alvorlige og usanne påstander mot navngitte norske løpere.

- Derfor er vi nødt til å ta dette på alvor. Dette er ingen granskning, og det har heller ikke kommet frem noe som tilsier at det skal være noen granskning. Dette er en del av Norges skiforbunds åpenhetskultur, sier Røste.

- Dette opplever vi som storm i et vannglass.

BAKGRUNN:

Det var SVT som 27. februar sendte en dopingdokumentar som gikk langt i å antyde dopingbruk blant de beste langrennsløperne på 90-tallet - inkludert de norske.

- Mine gullmedaljer er vunnet med hard, systematisk jobbing. Blodverdiene mine er oppnådd på ærlig vis, har Bjørn Dæhlie svart til VG Nett.

Den svenske dopingjegeren Bengt Saltin har de siste ukene vært knallhard i sin karakteristikk av langrennssporten.

Ifølge Saltin hadde enkelte langrennsløpere høyere blodverdier enn vinnerne av Tour de France på 90-tallet.

- Langrennsløpere er ikke skapt annerledes enn syklister. Jeg har ikke offisielt sagt at de høye blodverdiene i langrenn kom gjennom EPO, men jeg har sagt at det har vært en form for blodmanipulering. Men sykkelsporten har vist at man brukte EPO for å nå så høye blodverdier. Man kommer ikke opp på disse nivåene med høydetrening. Det er utenkelig å trene så høyt, og beholde kondisjonen sin, har Saltin sagt.

Høyt snitt

Toppidrettslegen Thor-Øistein Endsjø har støttet Saltin, men tror de norske langrennsløperne vant gull på ærlig vis.

Han sier han som toppidrettslege gjennom 40 år «aldri» har sett hemoglobinverdier over 17. Til VG Nett sier han at snittet på 17 til 17,5 varte til 2000 og 2001.

- Da faller det ned til 14-15. Man må jo undres, som Bengt Saltin sier, når det i snitt lå tre gram høyere på 1990-tallet sammenlignet med langrennsløperne i dag, sa Endsjø.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder