BLODBRÅK: Det er slett ikke første gang at temaet langrenn og blodverdier kommer opp. Nå setter et internasjonalt team med gravejournalister temaet på dagsorden igjen. Foto: REUTERS

Kommentar

Derfor er funnene blodig alvor

Det er sterke indikasjoner på at blodmanipulasjon har vært et mye større problem i langrenn enn det som er kjent. Derfor er det i alle rene utøveres interesse at det jobbes med å få fakta på bordet.

Publisert:

Et bredt internasjonalt grave-team, med anerkjente Hajo Seppelt blant bidragsyterne, står bak dokumentaren som ble klar rett før OL i Sør-Korea.

Her blir blod-problematikk i langrenn nok en gang aktualisert – med alarmerende ekspertvurderinger av materialet.

Denne gangen må vi kunne håpe at temaet tas skikkelig på alvor i alle relevante miljøer, i stedet for at debatten igjen utarter til en retorisk skyttergravskrig.

MANGE NASJONER: I dokumentaren trekker utøvere fra en rekke nasjoner frem. Foto: Bjørn S. Delebekk


For det som skjedde etter de svenske «Blodracet»-filmene, ble dessverre en rar debatt, og det på mange plan.

Dokumentarskaper Hasse Svens hadde åpenbart interessant materiale på makronivå. Men han mistet litt av kraften ved å uttale seg så bombastisk om enkeltindivider, noe det er vanskelig å se at han har dekning for.

Men også i denne saken valgte Norges Skiforbund en både snodig og arrogant kommunikasjonsstrategi.

Med en tydelig ovenfra og ned-argumentasjon la de frem blodverdier kun fra utenom sesong, som om det skulle ha stort å si for problemstillingen.

Mumlingen om å senere kanskje også vise verdier fra vinterstid i en vinteridrett, ble senere bare droppet.

Hallo? Det er jo månedene hvor det konkurreres som er interessant her. Og når forbundet er så opptatt av å understreke at alt er i orden fra norsk side, burde saken vært håndtert med åpenhet om periodene som teller, i stedet for å bare presentere lite relevant materiale.

Selv om Svens kanskje har tatt litt mye Møllers Tran, er det en grov feilslutning å søke å nulle ut alt arbeidet hans.

For i det store bildet er det noe her som ikke lar seg bortforklare, og det er ugreit for sporten som sådan, uten at vi kan si sikkert at den eller den utøveren er skyldig.

ANERKJENT: Hajo Seppelt, her avbildet sammen med dopingjeger Rune Andersen, har bidratt til blod-dokumentaren. Seppelt er journalisten som avdekket systematisk russisk doping. Foto: Helge Mikalsen

Nå er spørsmålet hvordan ordskiftet blir, ved at en både bredere og dypere blod-dokumentar blir vist.

I den mener flere eksperter at det som fremkommer slett ikke kan skyldes utelukkende naturlige faktorer.

Stemmer det er det altså et ukjent, men muligens betydelig, antall langrennsløpere som har klart å lure systemet og tilrane seg heder gjennom blod-grums.

Det vil i tilfelle igjen bety at det sitter igjen rene løpere, og da med all sannsynlighet også norske, som er snytt for medaljene de burde fått.

Er det ikke da all grunn til å snu steiner for å finne ut hva som kan ha skjedd, og i hvilket omfang?

Temaet er både betent og komplisert, av flere årsaker.

En av de fremste utfordringene er hva disse verdiene egentlig forteller oss, og hva de ikke forteller oss.

Dette blir fort en kilde til avsporing, og det er grunn til å prøve å rydde litt:

Det er mye å hente i utholdenhetsidretter på å øke blodets evne til å transportere surstoff. Dette sørger et protein kalt hemoglobin for å gjøre.

Tidligere debatter om blodverdier har handlet om målinger av dette.

Dersom hemoglobinnivået i de røde blodcellene er unormalt høyt, kan det tyde på manipulasjon.

Det kan forekomme ved at utøverens blod tappes, oppbevares og så settes tilbake i kroppen igjen, for å gi en ekstra «boost». Samme effekt kan ulike varianter av EPO gi.

Hensikten er å gjøre utøveren i stand til å orke mer – på uærlig vis.

Men en høy blodverdi må ikke være synonymt med doping.

Det finnes eksempler på naturlige eller genetiske forklaringer, og flere faktorer kan påvirke blodverdien. For eksempel er høydetrening blant de mest brukte, og helt lovlige, virkemidlene for å øke kapasiteten.

Sterkt svingende blodverdier gir derimot større grunn til å kime med alarmklokkene.

Det interessante med utviklingen av blodtesting, og som gjør den nye dokumentaren ekstra interessant, er at analysene er blitt mer mangefasetterte enn tidligere.

Nå handler det ikke bare om en blodprosent, men om et pass med en såkalt «off score», en beregning av sannsynligheten for at noe unaturlig har skjedd.

Scoren er basert på forholdet mellom hemoglobin og andelen nydannede røde blodceller, såkalte retikulocytter.

Dersom for eksempel blod er tappet og tilbakeført, vil det kunne gi sporbare utslag på denne balansen.

Når eksperter nå reagerer så kraftig som de gjør i dokumentaren, på det de forelegges av utslag utover det normale, er det all grunn til å mistenke at det har forekommet juks som ikke er avdekket.

Selv om vi ikke kan ta den eller den utøveren, er materialet dessverre blodig alvor.

Og det bør virkelig bruse i årene hos alle dem som aldri har jukset, men som ikke fikk heder og ære fordi andre tok snarveier.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder